– Nausta og Vefsna bør ikke vernes

Verken Nausta eller Vefsna bør inn i verneplanen for vassdrag, mener Sp-leder Åslaug Haga. SV og miljøvernere reagerer med vantro.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Senterpartiets leder, Åslaug Haga, kaster nå inn nye brannfakler i debatten rundt «vern kontra fornuftig bruk av natur».

Og brannfaklene kommer ikke til å gjøre det lettere å skape et felles miljøgrunnlag for en eventuell regjering på venstresiden etter valget i 2005. Haga ønsker nemlig ikke at Vefsna skal inn i verneplanen for vassdrag, og er dermed på linje med Bondevik-regjeringen. Og når det gjelder Nausta-vassdraget går Sp-lederen lenger enn regjeringens forslag og krever at vassdraget tas ut av verneplanen.

– Nausta er en opplagt sak; den bør ut av verneplanen. Og jeg er fornøyd med at regjeringen ikke har tatt med Vefsna i verneplanen, sier Haga, som støtter seg til den lokale motstanden mot å ta med disse to vassdragene i verneplanen.

Dette er ikke akkurat vakker musikk i SVs ører. Partiet jobber nemlig hardt for å få Vefsna inn i verneplanen, og er overhodet ikke villig til å diskutere Naustas plass i verneplanen.

– Det forundrer meg at Sp mister hodet i vernesakene. Sp svekker sin egen miljøprofil med de utspillene de har kommet med den siste tiden, sier SVs miljøpolitiske talsmann, Hallgeir Langeland.

– Vefsna bør ikke inn

Den femte verneplanen for vassdrag – eller supplering av verneplanen for vassdrag, som den heller blir kalt – skal behandles i Stortinget nå i løpet av høsten.

Regjeringens forslag går ut på å verne 40 vassdrag. Disse inkluderer vassdrag som har stått høyt på verneaktivistenes liste, som for eksempel Nausta-vassdraget i Sogn og Fjordane.

Det største uberørte vassdraget, Vefsna-vassdraget i Nordland, har imidlertid regjeringen foreløpig utelatt fra verneplanen. Til store protester fra miljøbevegelsen har regjeringen i stedet varslet at Vefsna skal utredes ytterligere med tanke på en mellomløsning; en mindre og såkalt skånsom utbygging.

Senterpartiets leder er i så henseende helt på linje med regjeringen.

– Vi har ikke behandlet denne saken i stortingsgruppa vår ennå. Det er opplagt store verneverdier i Vefsna. Men jeg kan ikke se for meg at vi går inn for at Vefsna skal inn i verneplanen. I stedet kan dette bli en god illustrasjon på hvordan vern og fornuftig bruk av natur kan kombineres, mener Haga.

– Forventer du at SV og Ap går med på at en slik mellomløsning vurderes?

– Ja, det forventer jeg. Et fullt vern av Vefsna uten å se på hvordan vi delvis kan utnytte vassdraget vil nok en gang være et eksempel på at sentralmyndighetene trer vedtak ned over hodene på lokalfolk, sier Haga fast.

– Nausta bør ut

I forrige ukes Ny Tid trakk Sp-lederen fram Naustdal kommune som et kroneksempel på hvordan bygde-Norge blir vernet i senk. 75 prosent av arealet til kommunen i Sogn og Fjordane er berørt av seks forskjellige statlige verneplaner, inkludert regjeringens forslag om å inkludere Nausta i verneplanen for vassdrag.

Nå vil Sp-lederen at Naustdal kommune skal slippe noe av trykket om vern.

– Nausta er en opplagt sak; den bør ut av verneplanen. Alle lokale myndigheter er mot at Nausta skal inn i verneplanen; til og med fylkesmannen er motstander av det, sier Haga, som nok en gang for ordens skyld presiserer at stortingsgruppa ikke har behandlet saken.

Hun mener at denne saken særdeles godt illustrerer hvordan nikkersadelen og sentrale myndigheter forsøker å tre vern ned over hodene på lokalbefolkningen.

– Men selv om lokale myndigheter er mot vern, er dette et tilfelle hvor lokale myndigheter på ingen måter vil gjøre inngrep som går ut over villaksen, påpeker Haga.

– Fornuftig bruk er vern

Og det er nettopp den manglende tiltroen til at lokalbefolkningen kan forvalte sine ressurser på en forsvarlig måte som opprører Sp-lederen.

– Det er ingen grunn til å ikke tro at lokalfolk i Sogn og Fjordane eller Nordland kan ta hensyn til både vern og bruk av naturen. Lokale myndigheter klarer fint å balansere forskjellige hensyn, mener Haga, som forteller at også Senterpartiet lokalt i kommunene som berører en eventuell utbygging av Vefsna er motstandere av å innlemme vassdraget i verneplanen.

– Både Nausta og Vefsna er gode eksempler på at lokalfolk ikke ønsker vern, men at naturvern kan kombineres med fornuftig bruk, sier Haga, som forventer at Ap og SV nå tar opp denne hansken i forhold til fremtidig regjeringssamarbeid.

– Knallhard verneprofil

Hallgeir Langeland sier på sin side at SV tvert imot kommer til å kjøre en knallhard verneprofil når verneplan for vassdrag skal behandles i løpet av høsten.

– Vefsna bør vernes. Det har vi solid støtte for fra lokallagene i SV i området som Vefsna er en del av, sier Langeland, som synes at det er synd at Senterpartiet melder seg ut av miljøkampen i denne saken.

– Vi opplevde noe overraskende at Arbeiderpartiet valgte å støtte vårt krav om å ta med Bjerkreim-vassdraget i Rogaland i verneplanen. Nå satser vi på å få med Arbeiderpartiet i Vefsna-saken også. Vefsna bør absolutt inn i verneplanen, slår han fast.

Til spørsmålet om å ta Nausta ut av verneplanen, sier SVs miljøpolitiske talsmann følgende:

– Det er ikke aktuelt for SV å støtte et slikt forslag. Og jeg regner ikke med at Sp har noen mulighet til å få et flertall for det heller.

– Sp mister hodet

– Det forundrer meg at Sp mister hodet i vernesakene. Det virker som om Senterpartiet har et stort markeringsbehov. Sp svekker sin egen miljøprofil med de utspillene de har kommet med den siste tiden. Dette gjelder i en rekke saker fra oljeutvinning i Barentshavet til vern av vassdrag. Partiet beveger seg inn i et nytt område, hvor de er i ferd med å gå bort fra sin tidligere miljøprofil, fortsetter Langeland.

Han tør ikke spå om hva den nye linjen til Åslaug Haga kommer til å bety for et mulig regjeringssamarbeid.

– SV er i prinsippet enig med Sp om at vi bør ha så mye makt som mulig plassert lokalt. Men dette er vanskelig å få til i noen saker. Deriblant finner vi vern av landskap og vassdrag som i de fleste tilfellene er både kommune- og fylkesoverskridende. Her trenger vi en overordnet nasjonal politikk. Vefsna er et slikt eksempel, i og med at vassdrager går igjennom minst tre kommuner, slår Langeland fast.

---
DEL

Legg igjen et svar