The Serengeti Rules. Regissør Nicolas Brown.

Naturens selvregulerende mekanismer


ØKOSYSTEMER: Hvordan kan menneskelig innsikt i sammenhengene i naturen forvaltes til det beste i den antropocene tidsalder?

Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.
Email: svein.hammer@gmail.com
Publisert: 2019-04-01
The Serengeti Rules
Regisør: Nicolas Brown
(USA)

Når vi kjenner noe, intimt, ønsker vi gjerne å se om det endrer seg. Gjennom å se dypt inn i naturens mangefasetterte, dynamiske virkelighet oppdager vi hvordan ulike elementer henger sammen på overraskende måter.

For noen år siden bidro jeg, sammen med mange andre, til å spre en liten naturfilm på sosiale medier. Filmen het How Wolves Changes Rivers og handlet om ulvenes tilbakekomst i Yellowstone nasjonalpark. Mange tenkte sikkert at historien om ulvenes positive, gjennomgripende effekter på livet i parken var for god til å være sann. En slik skepsis bør vi selvsagt alltid ha med oss, men her lå det solid vitenskap bak ideen om å gjeninnføre én art i et økosystem.

Forståelse for livet

Dokumentarfilmen The Serengeti Rules gir oss en fascinerende innføring i bakgrunnen for det hele. Vi møter fem mennesker som i 1960-årene utviklet glød og engasjement for å se og forstå livet – i både skog og mark, elver og hav. De kjente ikke hverandre, og de var tilsynelatende opptatt av totalt ulike felt.


The Serengeti Rules Regissør Nicolas Brown

Filmens bærende stemme gis til Robert Paine, som fra sitt dødsleie forteller om hvordan han kom til å samle disse ulike forskerne i et felles prosjekt. Hans faglige blikk søkte lenger enn de fleste, for hans ambisjon var å avdekke naturens selvregulerende mekanismer. Lenge hadde vitenskapen tenkt ut fra en modell der solens energi skaper mat til plantespiserne, som så spises av rovdyrene, i en prosess …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?
Abonnement kr 195/kvartal