Naturen kaller


Vi lever i en tid hvor naturen med tiltakende voldsomhet kommer stadig nærmere oss. Hvor man vender tilbake handler om å overleve i en vill og mektig natur, og om hvilke oppofrelser dette krever.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 2019-01-02
Hvor man vender tilbake

Egil Håskjold Larsen (Norge)

Med sin første helaftens dokumentar, 69 minutter av 86 dager (2017), gjorde Egil Håskjold Larsen seg sterkt bemerket som et nytt talent innen norsk dokumentarfilm. For filmen mottok han blant annet en Gullruten-pris, Gullstolen for beste dokumentar på Kortfilmfestivalen i Grimstad og Emerging International Filmmaker Award på den viktige dokumentarfestivalen Hot Docs i Canada.

Der 69 minutter av 86 dager fulgte syriske flyktninger på vei gjennom Europa fra perspektivet til en liten jente, har Håskjold Larsen i sin nye film rettet kameraet mot en eldre mann på «den ytterste spiss», nord i Finnmark. Hvor man vender tilbake handler om syttiåringen Steinar, som lever et isolert liv tett på naturen, en kilometer fra grensen til Russland.

Monolog

Vi introduseres for hovedpersonen mens han er ute med båten og fanger en sel, før han vender tilbake med fangsten til det lille huset han bor i sammen med hunden Tussi. Vi møter ingen andre mennesker i løpet av filmens spilletid. Dokumentaren er imidlertid ikke fullstendig fri for dialog, eller kanskje snarere monolog: Jevnlig hører vi Steinar snakke – enten det er til hunden, filmskaperen eller seg selv – i tillegg til at han har en radio som gir ham selskap og, ikke minst, sportsoppdateringer. Nokså tidlig i dokumentaren blir Steinar dessuten oppringt (han har en mobiltelefon, om enn ikke alltid skrudd på) av datteren, som forteller at han har blitt bestefar. Nyheten tas imot med glede, men det nevnes intet om eventuelt å komme og hilse på det nyfødte barnebarnet. En annen scene viser et bilde av en yngre Steinar sammen med sønnen sin.

Tilhørighet

Utover dette gir den observerende filmen påfallende sparsommelig bakgrunnsinformasjon om hovedpersonen, før noen tekstplakater ved filmens slutt sier noe – men ikke mye – om dette.

Abonnement halvår kr 450

Så synes da også Steinars tilværelse å dreie seg mer om det som skjer her og nå enn om det som hører fortiden til. Han følger nøye med på dyrelivet rundt seg og begir seg stadig ut for å sanke mat til seg selv og Tussi. Samt for å bekjempe noen folkeskye ravner som truer de øvrige fuglene i området. Det er åpenbart blant naturen og dyrene han føler tilhørighet, ikke i sivilisasjonen.

 

I likhet med 69 minutter …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)