Natthjem for jenter

I bydelen Petrogradsky i St. Petersburg driver IPEC, UNICEF, Medecins du Monde og bydelsadministrasjonen et medisinsk tilbud for jenter. Senteret er et av de få tilbudene for jenter som vil komme seg bort fra gata.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På et hjørne i den smale, svingete gaten Bloxina, ikke så langt fra fortet Peter og Paul, hvor byens første grunnstein ble lagt ned i 1703, ligger senteret jeg skal besøke. Inngangen til det døgnåpne senteret er nærmest anonym, en liten dør tre trappetrinn ned fra gateplanet. Men innenfor slår fargene imot meg. Vegger malt i rosa og gult. Fargerike plakater og barnetegninger.

Årlig finner 1000 barn veien hit. På dagtid er senteret åpent for alle barn mellom 13 og 18 år. Hit kan de komme for å få seg mat, medisinsk hjelp, psykologhjelp og informasjon om kjønnssykdommer og prevensjon. Legene registrerer dessuten barnas rusmisbruk og vaner. De får også vasket klærne sine her og får behandling mot skabb og lus, som er svært utbredt.

Senteret har 10 sengeplasser, som er forbeholdt jenter. Jenter som ønsker å benytte sengeplass kan få bo her opptil to uker, men det stilles et essensielt krav til dem: De må være motivert for å komme seg ut av situasjonen de har havnet i. Senteret er ment som et av de første stegene på veien til et bedre liv. Hvis de velger å være på nattsenteret, prøver sosialarbeiderne som jobber her, å finne varige tilbud for jentene. Et varig tilbud kan bety alt fra fast plass på barnehjem, avrusning og rehabilitering fra narkotikaavhengighet, til jobb for de som er over 14 år, eller å få bo i fosterhjem eller å bli gjenforent med slektninger.

Denne kvelden er det usedvanlig stille på senteret. Bortsett fra lyden av lette tastetrykk fra et av kontorene, er duringen fra en vaskemaskin det eneste tegnet til liv. En dør slås opp og en mann i hvit frakk kommer mot meg med hånden utstrakt til hilsen. Lege Mikhail Akimov fra Medecins du Monde har forklaringen på at det er så rolig på senteret: Jentene som skal benytte sengeplassene i natt, har nylig vært innom, men er nå på gynekologsjekk i et sykehus i bydelen.

– De fleste barna som er her, har vært involvert i prostitusjon eller de har på annen måte blitt utsatt for seksuelle overgrep. Her på senteret tester vi og behandler dem for hepatitt A og B, for sykdommer som bronkitt, lungebetennelse og mangelsykdommer. I tillegg betaler vi altså gynekologundersøkelser og HIV-tester for de barna som ønsker å benytte dette tilbudet, forteller han.

Senteret, som har vært i drift siden 1995, opplever en klar økning i rusmisbruk blant barna. Mens åtte prosent av de barna som var innom senteret i løpet av åpningsåret var sprøytenarkomane, var antallet økt til nærmere 30 prosent i 1998. Akimov anslår at tallet i år ligger på over 30 prosent.

Tilværelsen som gatebarn i en millionby som St. Petersburg er knallhard. – De psykiske påkjenningene er ofte så store at det å tilbakeføre et barn som har arbeidet og levd på gata i flere år, kan være svært vanskelig, sier Mikhail Akimov.

– I tillegg til medisinsk hjelp trenger barna å lære anatomi, om hvordan kroppen fungerer, hva de kan gjøre for å beskytte seg mot graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. Det er også essensielt å lære barna sosiale normer. Mange av dem har droppet ut av skolen i tidlig alder, de har byttet bort seksuelle tjenester mot mat og nattely og har fått et forvridd bilde på samfunnet og relasjonene mellom mennesker. Vi må fortelle dem at de er verdt noe, at de har rettigheter og at voksne ikke har lov til å utnytte dem. Og de som har blitt HIV-positive, trenger støtte og kunnskap. Vi må lære dem at livet ikke er over.

---
DEL

Legg igjen et svar