Nato ut av Norge?

Resultatet av toppmøtet i Prahas vedtak om modernisering av Nato kan bety at alliansen forsvinner fra Norge. Det liker Forsvaret dårlig.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I erklæringen som statslederne i Nato-alliansen undertegnet under toppmøtet i Praha forrige uke, forpliktet Bondevik & Co seg til sju konkrete vedtak som kan bety slutten for Natos tilstedeværelse i Norge.

Ett av vedtakene går nemlig ut på å strømlinjeforme Natos militære kommandolinje. Effektiviseringen av alliansen kan dermed føre til at Natos hovedkvarter i Norge på Jåttå utenfor Stavanger forsvinner.

– Det er riktig at det spekuleres i at Jåttå faller ut, sier pressetalsmann Dag Aamoth i Forsvarets Overkommando.

– Men Norge vil kjempe for fortsatt alliert tilstedeværelse i Norge, sier underdirektør Kåre Helland-Olsen i Forsvarsdepartementet.

– Et poeng

Natos vedtak om å strømlinjeforme alliansens militære kommandolinje innebærer ifølge sluttdokumentet fra toppmøtet i Praha en «signifikant reduksjon» av Natos hovedkvarter og luftkommandoer.

Det betyr at ikke bare Natos hovedkvarter på Jåttå kommer under effektiviseringslupen, men også Natos luftkommando på Bodø flystasjon – det andre stedet i Norge hvor Nato er til stede.

– Ryker det ene, så ryker vel det andre også?

– Ikke nødvendigvis, men du har definitivt et poeng der, svarer Helland-Olsen i Forsvarsdepartementet.

– Vil kjempe

Underdirektøren varsler norsk kamp for en fortsatt tilstedeværelse av Nato i Norge, men understreker også at Norge støtter Natos vedtak.

– Norge støtter den helhetlige gjennomgangen av Natos kommandoordninger som for tiden finner sted i alliansen. Denne tar sikte på å bedre tilpasse kommandoordningene dagens utfordringer, samt effektivisere strukturene, sier Helland-Olsen, som også påpeker at spørsmålet om lokalisering ennå ikke er behandlet i Nato.

– Hvorfor er dere så redde for at Nato ikke fysisk er til stede i Norge?

– Vårt ønske om alliert tilstedeværelse er basert på flere hensyn. For det første bør Nato være synlig og aktiv i alle alliansens medlemsområder. Det vil derfor være naturlig at Nato har representasjon også i den nordlige delen av alliansen, svarer Helland-Olsen.

– Nato i Norge viktig

Et annet viktig moment, mener underdirektøren, er Norges kompetanseoppbygging i forhold til Nato.

– For at norske styrker skal kunne operere side ved side med annet Nato-personell er det viktig å opprettholde felles trening og øving. Dette gjelder også for ledelsen av trening og øvelser. Det er vårt syn at dette best ivaretas gjennom alliert tilstedeværelse på tilstrekkelig høyt nivå i Norge, sier Helland-Olsen.

Hvorvidt Nato vil ta hensyn til Norges ønsker i en allianse som på toppmøtet i Praha ble utvidet med sju nye østeuropeiske land, gjenstår å se. Men Norge har med vedtaket om å strømlineforme kommandolinjene fått en ny kamp å kjempe.

Og den vil Forsvarsdepartementet og Forsvarets Overkommando kjempe for.

Norsk reaksjonsstyrke

Underdirektør Helland-Olsen påpeker for øvrig at Norge hilser Natos omstilling på et bredt felt velkommen.

– Omstillingen av Nato er nødvendig for å bevare alliansens relevans. Dette er viktig for Norge og norsk sikkerhet, sier han.

Norge har blant annet avsatt 900 millioner kroner for å tilfredsstille krav om blant annet å kunne stille med tankfly og store transportfly og skal bidra til Natos nye reaksjonsstyrke, Nato Responce Force.

Sistnevnte skal i henhold til Nato-toppmøtet være fullt operativ senest om fire år, telle nær 21.000 soldater, og hurtig kunne reagere og håndtere alle typer konflikter i alle deler av verden.

– Det mest umiddelbare bidraget fra Norge må være den hurtige reaksjonsstyrken som vi har etablert på Rena, sa forsvarsminister Kristin Krohn Devold til Forsvarsnett rett etter toppmøtet i Praha.

– På kort varsel

Disse styrkene er ikke de samme som spesialstyrkene på Rena, som deltok i krigen i Afghanistan tidligere i år.

– Hurtigreaksjonsstyrken på Rena er mer en regulær styrke. Den skal kunne sendes avgåre på meget kort varsel, forklarer pressetalsmann Dag Aamoth i Forsvarets Overkommando.

De norske spesialstyrkene er imidlertid ifølge forsvarsminister Krohn Devold også en nisjekapasitet som er aktuell å bidra med til Nato Responce Force, ved siden av mineryddere og trafikkontroll.

---
DEL

Legg igjen et svar