Nato viser muskler

Vil dommedagsklokken rykke nærmere tolv? Russland forbeholder seg retten til å bruke atomvåpen, og  Nato ruster nå opp langs Russlands grenser. 

Russiske RS-24-missiler under en militærparade i Moskva i fjor. Nå ruster Russland opp med testutskytninger og nye missiler. FOTO: AFP PHOTO / POOL / HOST PHOTO AGENCY RIA NOVOSTI

Nato-alliansen har opplevd indre strid flere ganger tidligere: I 2003 med Irak-invasjonen, og i 2011 med Libya-krigen. Begge ganger mislyktes forsøkene på å få Nato til formelt å ha kommandoen. Samtidig viser meningsmålinger at betydelige deler av befolkningen er imot å bruke militærmakt for å hjelpe et annet Nato-land. Hva skjer dersom Nato-alliansen mister sin legitimitet?

Hurtighet og mer effektiv militær beslutningstakning var blant reformforslagene da forsvarsministrene møttes i Brussel den 10.–11. februar for å diskutere alliansen. En mulighet som vurderes er å gi Natos generalsekretær stående mandat til å aktivere medlemslandenes militære styrker i en akutt krisesituasjon, ifølge Matthias Dembinski, seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet i Frankfurt (PRIF).
«Man kan tenke seg prosedyrer der generalsekretæren vil være i stand til å gi ordre. I en krig vil øverstkommanderende for Europa, SACEUR, ha kommando over alle Nato-styrker, men man kan også se for seg at generalsekretæren vil ha et stående mandat til å aktivere styrkene. Men det vil være opp til hver enkelt lands regjering å beslutte når første skudd skal løsnes,» sier han.
Et av de mest aktuelle scenariene som blir diskutert, er en krise i Baltikum initiert av den russiske minoriteten i landene, eller aksjoner gjennomført av russiske agenter.
«I en slik situasjon kan man regne med en rask beslutning om å sende forsterkninger. Det vil signalisere besluttsomhet. Hvis generalsekretæren kan ta en slik beslutning, vil det skape fortgang i Natos respons og forhindre potensielle langvarige diskusjoner i Det nordatlantiske råd.»
Men ville det ikke også bety at den demokratiske prosessen ble kortsluttet?
«Riktig, og det er derfor dette er et svært sensitivt spørsmål. Jeg har ikke fulgt dette tett, men jeg tror ikke det er tatt noen beslutning ennå. De fleste land vil beholde kontrollen, og de vil nøle veldig med å delegere makt til Natos generalsekretær.»
Hvis mer beslutningsmyndighet var lagt i de militæres hender, vil ikke det øke faren for uforutsett maktbruk?
«I Natos historie har det alltid vært en balansegang mellom å avverge risk for uforvarende maktbruk, og samtidig en evne til å reagere raskt på det uforutsette. Mitt syn er at vi ikke trenger en så veldig effektiv trigger. Vi trenger å gjøre vår forsvarsstruktur mer i stand til å stå imot uforvarende bruk av makt,» sier fredsforskeren.

Minkende legitimitet kan torpedere alliansen. Hvis et Nato-land angripes og hjelp uteblir, vil det etter all sannsynlighet bety slutten for alliansen. Europeiske land vil søke andre sikkerhetsgarantier.
Det var forskningssenteret Pew som sommeren 2015 fant at et flertall av de spurte i Tyskland, Frankrike og Italia var imot å bruke militærmakt for å hjelpe et annet Nato-land. Har alliansen et legitimitetsproblem?
«Det vil jeg ikke si,» svarer Dembinski. «Jeg ser at støttenivået er høyt over hele alliansen, unntatt i Hellas, men grekerne har alltid vært mer kritiske. Det som kanskje er på spill her, er hvor mye troverdighet avskrekkingspolitikk har. Jeg er ikke sikker på om folk vil si ja til å bruke sitt lands militære hvis de samtidig vet at det kan utløse en atomkrig.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.