Nato-strid i SV

* 6. september vedtok SVs landsstyre at Nato ikke er en del av løsning på Ukraina-krigen. Nestleder Bård Vegar Solhjell vil ikke stille seg bak vedtaket. Nå bes han om å gå av. – Hele sentralstyret bør nå avklare saken, sier tidligere SV-leder Theo Koritzinsky til Ny Tid.

* Også redaksjonskomiteens 3. vei-forslag, med kritikk av både Nato og Russland, ble nedstemt. Her er alle de tre forslagene som var oppe til debatt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

SV-strid. – Nå bør partimedlemmene forsøke å lese hverandre, tolke utsagn i beste «tredje standpunkt»-mening og ta det med ro.

Det sier tidligere SV-leder (1983-1987) Theo Koritzinsky, SV-nestor og Erik Solheims partilederforgjenger, til Ny Tid. De siste dagene har det imidlertid ikke vært mye ro å få for de utenrikspolitiske debattantene i SV.

Det startet med SVs landsstyremøte 6. september, da flertallet vedtok en uttalelse med tittelen «Nei til militær opptrapping i Øst-Europa». I den står det: «Nato er en del av problemet, ikke en del av løsningen.»

Russland og Vladimir Putin ble på sin side ikke omtalt som en del av problemet. Dette har falt SVs nestleder, og partiets utenrikspolitiske talsperson, Bård Vegar Solhjell tungt for hjertet. Hans og arbeidsutvalgets (AUs) innstilling falt, da Solhjell ikke var tilstede. Også redaksjonskomiteens forslag ble nedstemt av et flertall, et forslag partileder Audun Lysbakken også skal ha stemt på (se ny artikkel nedenfor der de tre forslagene siteres i sin helthet, inkl uttalelse 25. mai ang Ukraina, red. anm.).

Introduksjonen lyder: «SV fordømmer Russlands aggressive opptreden i øst-Ukraina, og krever at Russland trekker seg tilbake og ikke krenker Ukrainas territorium.»

Etter at det ble medieoppslag om uenigheten i Dagsavisen, og etter at tidligere SU-nestleder Anna Tresse skrev kritiske om vedtaket i Ny Tid, publiserte Solhjell sist fredag en kronikk i Dagsavisen under tittelen «Det tredje standpunkt». Der skriver han om vedtaket, som «utelet kritikk av Russland»: «Eg kan ikkje forsvare det, då det fundamentalt bryt med mitt syn.»

Solhjell skrev også: «Eg ser det difor som naudsynt å reise ein breiare debatt om – og få ei avklåring på – korleis vi frå SV og venstresida bør tenke om Noreg, Nato og Russland vidare.»

Ørnhøi-angrep

Dette medførte igjen hard respons fra SVs tidligere stortingsrepresentant Stein Ørnhøi, som sa at Solhjell ikke visste hva «det tredje standpunkt» var: «Solhjell må gjerne kalle sine personlige synspunkt for det tredje standpunkt, men å påberope seg partiets historie i sitt standpunkt, blir feil.»

Gjermund Skaar fra Bærum, som i 2012 ble omtalt som en nær venn av Lysbakken, var den som foreslo den vedtatte uttalelsen. Frode Ersfjord, SVs representant i Fredsinitiativet, mener Solhjell bør trekke seg som utenrikspolitisk talsperson: «Han er på kant med partiet i utenrikspolitikken, og det må han, ikke partiet, ta konsekvensene av.»

Fra politisk nestleder i Hordaland SV, Kjartan Haugsnes, kommer det også krav om Solhjells avgang. Men tirsdag denne uka gikk også SU-leder Nicholas Wilkinson ut i Dagsavisen og støttet Solhjells kritikk av vedtaket, som Wilkinson kaller et «arbeidsuhell».

Gjermund Skaar i SVs internasjonale utvalg, som fremmet og fikk flertall for den nye uttalelsen, synes landsstyret hadde en sunn debatt og at resultatet står seg godt. Han påpeker at russisk aggresjon ble nevnt: «SV mener at løsningen på russisk aggresjon ikke er mer militær opptrapping. Dette er en farlig utvikling, og kan lett bidra til ytterligere eskalering av konflikten i Ukrainia.

– En ny uttalelse ble stemt frem fordi SV ikke kan ta parti med noen av sidene i Ukraina-konflikten. Vi skal kritisk analysere begge parter. Russland må dempe aggresjonen, men Nato kan heller ikke bruke konflikten som en unnskyldning til et nytt våpenkappløp, sier Skaar til Ny Tid.

Skaar er ikke overrasket over Solhjells utspill i Dagsavisen.

– Solhjells holdning til Natomedlemskap er velkjent. Nå ønsker han å løfte en debatt. Jeg opplever at Solhjell klart skiller mellom egen meninger og SVs utenrikspolitikk, men han bommer når han kritiserer Russland, sier Skaar.

Koritzinsky om 3. vei

Tidligere SU- og SV-leder Theo Koritzinsky, lærer og statsviter, har fulgt SV gjennom den kalde krigen. Han påpeker at en SVs kjerneverdier – det å følge «det tredje standpunkt» – var sentralt ved opprettelsen av SF i 1961. Orientering – Ny Tids forgjenger – og redaktør Sigurd Evensmo lanserte «det tredje standpunkt», allerede fra 1953 og utover på 1950-tallet. Standpunktet innebar at man var kritisk mot stormaktene i både øst og vest, både mot Warszawapakten og Nato.

– «Det tredje standpunkt», som handler om at alle land, både i øst og i vest, må følge like regler og standarder, er med Ukraina-konflikten igjen blitt aktuelt. Alle er enige om at Natos opprustning er en del av problemet, og at Russland bryter folkeretten. Landsstyrets Nato-vedtak var et «arbeidsuhell», slik den nye SU-lederen Nicholas Wilkinson sa i Dagsavisen. Jeg håper nå at ledelsen, og helst hele sentralstyret, klargjør overfor medlemmer og mediene hva som er de samlede vedtakene fra SV, sier Koritzinsky.

SV slo fast i et vedtak fra mai i år at Russlands annektering av Krim er i strid med folkeretten. Koritzinsky er kritisk til mistenkeliggjøringen, inkludert kravene om avgang.

– Karakteristikkene har flydd veggimellom, men jeg tror det stort sett handler om skinnuenighet i sak. Det er derimot uenighet om hvordan man taktisk og pedagogisk bør fremstille SVs mening om Ukraina-konflikten, sier Koritzinsky.

Den tidligere SV-lederen tror også skinnuenigheten kan ha grobunn i en dypere uenighet i SV. Det handler om at partiet i regjeringsposisjon så seg nødt til å være med på mange vedtak som medlemmene var dypt uenige i.

– For min egen del var det kjøpene av F35-kampflyene (Norges største offentlige anskaffelse noen gang journ. anm.). Ved å gå til innkjøp av F35, binder vi oss militært til både amerikansk og norsk opprustningspolitikk og militærindustri, med fly som er skreddersydde for Natos «out of area»-operasjoner, sier Koritzinsky,


Tresse kritiserer

Anna Tresse, inntil i sommer internasjonal leder og 1. nestleder i SU, har vært kritisk til Nato-vedtaket, noe hun ga uttrykk for i en kommentar i Ny Tid for to uker siden. Hun mener landsstyret ikke burde ha fjernet fordømmelsen av Russland. Hun viste til det uklare forholdet enkelte på venstresiden i SV skal ha hatt overfor totalitære regimer tidligere, slik det også har kommet fram i mediedekning i Dagbladet siden i sommer, med henvisning til Mitrokhin-arkivet.

– Dette handler om å plassere skyld og ansvar der det hører hjemme. Det er ikke ulovlig å holde militærøvelse i østeuropeiske land. Det er ikke ulovlig for østeuropeiske land med demokratiske regjeringer å søke seg inn i en vestlig militærallianse. Men det er ulovlig å annektere et annet lands territorier. Jeg blir kvalm av John Kerrys hykleri når han uttaler: «You just dont invade another country», og vi kjempet med rette mot Irak-krigen. Men det betyr ikke at vi kan la være å protestere mot Russlands framferd i Ukraina ved å peke på Vestens hykleri. Tvert imot, sier Tresse.

Historisk er Natospørsmålet svært viktig for SV. Selv om partiet har programfestet å erstatte Nato-medlemskapet med et tettere nordisk samarbeid, sier SV-leder Audun Lysbakken nå at det er naturlig å ha en åpen debatt om Nato.

Hellig ku

Anna Tresse tror det finnes ulike oppfatninger om Nato i SV, som ikke kommer like godt fram. Hun viser til hva SV-velgere selv mener: Over 80% er positive til norsk NATO-medlemskap.

– Det ville vært rart hvis ikke meningsmangfoldet også var representert i partiet. Som et parti som søker makt og endring, har vi et ansvar for å snakke sant og ærlig, og ta folks følelse av sikkerhet på alvor. Sikkerhets- og forsvarspolitikk er ikke noe man kan ideologisere seg bort fra, sier Tresse.

Tresse har lite til overs for måten noen snakker om Nato-motstand som «partiets sjel».

– Jeg mener det ikke bør finnes hellige kuer i politikken, det vil si standpunkter som det ikke er mulig å sette spørsmålstegn ved og debattere åpent og fordomsfritt. Det må finnes rom i partiet for å mene ulike ting om Nato-spørsmålet, sier Tresse.

Gjermund Skaar går ikke med på at det er vanskelig å forme ny politikk i SV.

– Når nestlederen kan gå ut over fire sider i dagspresse med et annet syn en partiets, så viser det stor takhøyde, sier Skaar.

Utdrag fra artikkel i Ny Tid 3.oktober 2014.

Artikkel 10. oktober 2014:

Stemte ned 3. vei-forslag


Sentrale landsstyremedlemmer mener striden rundt Nato og Russland «ikke er en sak». Men det var ikke bare nestleder Bård Vegar Solhjells forslag som ble stemt ned. Også redaksjonskomiteens tredje forslag, med økt Nato-kritikk, ble nedstemt.


AV AURORA HANNSIDAL aurora@nytid.no.no


SV-strid. Også de siste dagene har det vært ny strid rundt vedtaket på SVs landsstyremøte 6. september. Da vedtok et flertall av landsstyret uttalelsen «Nei til militær opptrapping i Øst-Europa», etter forslag fra Internasjonalt utvalg og Gjermund Skaar fra Bærum SV.

Denne Nato-kritiske uttalelsen ble fortrukket framfor Arbeidsutvalgets uttalelse, «SV fordømmer russisk aggresjon» – et forslag som ble ført i pennen av Bård Vegar Solhjell, nestleder og partiets utenrikspolitiske talsperson.

Etter Solhjells kritikk av vedtaket, har Kjartan Haugsnes, nestleder i Hordaland SV, nå bedt nestlederen trekke seg fra partiledelsen. Da Ny Tid gikk i trykken skal han ennå ikke ha meldt fra til valgkomiteen, etter forlenget frist, om hvorvidt han ønsker å ta gjenvalg som nestleder i partiet. SV-biograf Frank Rossavik gikk mandag ut i Klassekampen og anklaget SV for å et uklart forhold til SFs og Orienterings utgangspunkt med «et tredje standpunkt».

Nå viser det seg at redaksjonskomiteen på landsstyremøtet la fram et tredje forslag til avstemning 6. september. Dette forslaget har ikke blitt omtalt gjennom den siste månedens store mediedekning, ei heller skal det være publisert på internett tidligere.

Kompromisset nedstemt

Dette tredje forslaget har tittelen «SV fordømmer russisk aggresjon – politisk løsning for Ukraina». Det skal ha vært ledelsens forsøk på et kompromissforslag – med nok kritikk av både Russland og Nato. Redaksjonskomiteens uttalelse tar opp i seg Skaar og Internasjonalt utvalg sin kritikk av norsk Nato-deltagelse:

«SV vil derfor gå imot militær opprustning i NATO-regi. SV mener at Norge ikke bør bli med på NATO-øvelsen i Latvia eller den nyopprettede innsatsstyrken i NATO.»

Karin Wiik, leder av Hedmark SV, stemte for redaksjonskomiteens forslag, noe som også partileder Audun Lysbakken skal ha gjort. Dette tredje forslaget ble likevel nedstemt, til fordel for Skaars mer Nato-kritiske uttalelse. Slik forklarer Wiik hvorfor hun stemte på redaksjonskomiteens uttalelse:

– Arbeidsutvalgets forslag manglet tydelighet i forhold til Nato, det problemet syns jeg løste seg fint med redaksjonskomiteens forslag. Derfor stusset jeg litt når det ble stemt ned, sier Wiik.

– Tror du prosessen på landsstyre kan han vært en katalysator til Solhjells potensielle avgang?

– Hvis dette er med på å gjøre at han trekker seg som nestleder, syns jeg det er synd. Jeg opplever ikke at det er vanskelig å mene kontroversielle ting i SV. Så lenge verdiene ligger i bunn, kan man lete etter nye måter å jobbe mot disse, mener Wiik.

I forrige ukes Ny Tid gikk Theo Koritzinsky, SV-leder fra 1983 til 1987, ut i Ny Tid og ba partene «ta det med ro» og «lese hverandre i beste mening».

Omkamp

Nestleder Bård Vegar Solhjell var ikke tilstede under avstemningen, men ville støtte den redigerte uttalelsen som redaksjonskomiteen la frem. Han kan derimot ikke stille seg bak den vedtatte uttalelsen, som bare nevner russisk aggresjon i en bisetning mens den konkluderer med at «Nato er en del av problemet og ikke løsningen» på Ukraina-krisen.

– Det største problemet med den vedtatte uttalelsen er at den ikke adresserer hovedproblemet, som er at Russland bryter folkeretten. Noe av Natos opptreden har vært uklok, men det er viktig å skille mellom ulovlige og ukloke handlinger, sier Solhjell til Ny Tid.

Solhjell har tatt til orde for at det nå bør klargjøres hva som er SVs syn gjennom en ny uttalelse.

– Jeg er relativt sikker på at jeg har flertall for mitt syn i mitt eget parti. Jeg tror tiden vil vise nettopp det, sier Solhjell.

SVs landsstyre fordømt Russlands Krim-anneksjon 25. mai: Da het det i uttalelsen, der det understrekes at SV står for et tredje standpunkt: «Annekteringa av Krim var uakseptabel og i strid med folkeretten.»

Tredje standpunkt

Solhjell har etterlyst en tredje standpunkt-debatt i en kronikk i Dagsavisen.

– Når SV vedtar en uttalelse om en konflikt, kan man ikke se partene isolert. Jeg tror for eksempel ikke SV ville kritisert Hamas uten å nevne at det er den israelske okkupasjonen som er hovedproblemet. Min tolkning av det tredje standpunkt er at man skal være like kritisk til enhver stormakts brudd på folkeretten. Forståelsen av det tredje standpunkt kan ikke være at man skal fordele skyld 50/50, men at vi er for at alle følger de samme spillereglene og møter kritikk når de ikke gjør det, sier Solhjell.

– Er de siste ukers konflikt et uttrykk for at deler av SV henger igjen i Russland-vennlighet og en automatisert USA-kritikk, slik Rossavik og Hans Petter Søjli i VG skriver?

– Nei, jeg mener det stikk motsatte. Jeg tror hele SV fordømmer Russlands handlinger i Ukraina. Nettopp derfor var en slik fellesuttalelse uheldig, og det er derfor jeg har tatt initiativ til en debatt, sier Solhjell.

Bård Vegar Solhjell har varslet at han er i tenkeboksen om hvorvidt han vil fortsette som nestleder i SV. Han vil bestemme seg denne uka etter at Ny Tid går i trykken. Audun Lysbakken og Silje Schei Tveitdal fortsetter i partiledelsen, mens Inga Marte Thorkildsen trekker seg som nestleder. Solhjell sier til Ny Tid at Nato-debatten under og etter landsstyremøtet ikke har noe å si for hans avgjørelse om gjenvalg.

Nyanserer

Ny Tid har snakket om prosessen på landsstyremøtet med flere av medlemmene som var tilstede. Elin Kvikshaug Berntsen fra Sør-Trøndelag mener saken er overdrevet. Marius Meisfjord Jøsevold, leder i Nordland SV, satt i redaksjonskomiteen og stemte for dette forslaget. Han tror ikke SV-folk kritiserer USA på autopilot.

– Jeg tror flertallet valgte å adressere Natos fremgang fordi de mente det var det viktigste å gjøre akkurat da, sier Jøsevold.

– Er det vanskelig å mene ting som er på kant med grunnprinsippene i partiet, som for eksempel Nato-motsand?

– Solhjell mener mye om mangt som ikke alle er enige i, og det har han gjort i lang tid. Likevel ble han valgt til nestleder. Jeg syns det sier sitt, sier Jøsevold.

Ikke politisk uenighet

Steinar Nørstebø, landsstyremedlem for Hordaland, var ikke til stedet på landsstyremøte, men han opplever ikke at det er noen reell politisk uenighet om Russland og Nato.

– Dette er i hvert fall ikke noe som har ligget og gjæra i partiet. I SV har det vært et nesten «kjedelig» fravær av fraksjonskamp i lang tid, sier Nørstebø.

Nørstebø opplever heller ikke at det eksisterer noen personstrid i SV, og han sier at han setter stor pris på Solhjell til tross for at de ikke alltid er enige.

NATO-RUSSLAND-KONFLIKT I SV

  • 6. september møttes SVs landsstyre for å vedta en fellesuttalelse om Ukraina-konflikten.
  • Internasjonalt utvalg (IU), ledet av Gjermund Skaar, fikk flertall for sitt forslag til uttalelse som var titulert «Nei til militær opptrapping i Øst-Europa». Arbeidsutvalget (AU), med Bård Vegar Solhjell i spissen, foreslo uttalelsen «SV fordømmer russisk aggresjon».
  • Redaksjonskomiteen redigerte Arbeidsutvalgets forslag og hadde som mål å samle de ulike synspunktene i et nytt utkast. Deres forslag til uttalelse bar tittelen: «SV fordømmer russisk aggresjon – politisk løsning for Ukraina».
  • Bård Vegar Solhjell har gått hardt ut mot den vedtatte uttalelsen og vurderer å trekke seg som nestleder. Stein Ørnhøi, Gjermund Skaar og Frode Ersfjord kritiserer Solhjell. Theo Koritzsinsky ber partene roe seg.

SVS TRE UTTALELSER 06.09.14

1. SV fordømmer russisk aggresjon

SV fordømmer Russlands aggressive opptreden i øst-Ukraina, og krever at Russland trekker seg tilbake og ikke krenker Ukrainas territorium. Vi vil på det sterkeste advare mot en ny kald krig med militær opptrapping og redusert samarbeid.

Russlands intervensjon på Krim-halvøya i vinter var farlig og uakseptabel. SV fordømte på det sterkeste dette soleklare bruddet på folkeretten. Det er viktig at brudd på internasjonal lov får konsekvenser. Derfor har SV stilt seg bak sanksjonene mot Russland som EU har innført.

De siste uker og måneder har Russland ytterligere tappet opp konflikten. Ved å bidra med våpen og annen støtte til separatister i øst-Ukraina, og også gå inn militært, har de tilspisset konflikten og vist at de ikke respekterer grunnleggende internasjonale spilleregler. Det viser også at vi har å gjøre med et farlig politisk regime i Russland.

Det er nødvendig å sette makt bak kravene overfor Russland, og kreve respekt for folkeretten. Det bør verdenssamfunnet også gjøre overfor andre brudd på internasjonal lov og rett.

Samtidig vil SV på det sterkeste advare mot en ny kald krig i Europa. En militær opptrapping fra Natos side er ikke svaret, og kan gjøre Europa farligere. Det er tvertimot riktig å fortsatt ha diplomatisk og politisk kontakt med Russland. SV vil støtte alle seriøse forsøk på dialog og samarbeid, med sikte på å finne varige og felles løsninger på Russlands aggresjon mot Ukraina. Det er nødvendig for å løse Europas sikkerhetsutfordringer, og igjen binde øst og vest sammen gjennom samarbeid og samhandel.»

Forslag fra Arbeidsutvalget v/Bård Vegar Solhjell. Ikke vedtatt.

2. Nei til militær opptrapping i Øst-Europa

SV går imot norsk deltakelse i NATO-øvelsen i Latvia og den nyopprettede innsatsstyrken i NATO. Regjeringen har annonsert at Norge skal delta med soldater og stridsvogner i en to måneders lang øvelse i Latvia. Norge skal også, som ett av bare syv NATO-land, bidra i den nyopprettede innsatsstyrke, Joint Expeditionary Force (JEF). Ifølge NATO skal styrken kunne brukes i Øst-Europa og de baltiske landene for å stå imot russisk aggresjon.

SV mener at løsningen på russisk aggresjon ikke er mer militær opptrapping. Dette er en farlig utvikling, og kan lett bidra til ytterligere eskalering av konflikten i Ukrainia. NATO er en del av problemet, ikke en del av løsningen.

SV krever at Norge bidrar til en forhandlingsløsning i regi av alleuropeiske og internasjonale organisasjoner.

Forslag fra Internasjonalt utvalg v/Gjermund Skaar. Vedtatt av et flertall.

3. SV fordømmer russisk aggresjon – politisk løsning for Ukraina

SV fordømmer Russlands aggressive opptreden i øst-Ukraina, og krever at Russland trekker seg tilbake og ikke krenker Ukrainas territorium. Vi vil på det sterkeste advare mot en ny kald krig med militær opptrapping og redusert samarbeid.
Russlands intervensjon på Krim-halvøya i vinter var farlig og uakseptabel. SV fordømte på det sterkeste dette soleklare bruddet på folkeretten. Det er viktig at brudd på internasjonal lov får konsekvenser. Derfor har SV stilt seg bak sanksjonene mot Russland som EU har innført.
De siste uker og måneder har Russland ytterligere trappet opp konflikten. Ved å bidra med våpen og annen støtte til separatister i øst-Ukraina, og også gå inn militært, har de tilspisset konflikten og vist at de ikke respekterer grunnleggende internasjonale spilleregler. Det viser også at vi har å gjøre med et farlig politisk regime i Russland.
Det er nødvendig å sette makt bak kravene overfor Russland, og kreve respekt for folkeretten. Det bør verdenssamfunnet også gjøre overfor andre brudd på internasjonal lov og rett.
Samtidig vil SV på det sterkeste advare mot en ny kald krig i Europa. SV vil derfor gå imot militær opprustning i NATO-regi. SV mener at Norge ikke bør bli med på NATO-øvelsen i Latvia eller den nyopprettede innsatsstyrken i NATO.

Det er tvertimot riktig å fortsatt ha diplomatisk og politisk kontakt med Russland. SV vil støtte alle seriøse forsøk på dialog og samarbeid, med sikte på å finne varige og felles løsninger på Russlands aggresjon mot Ukraina. Det er nødvendig for å løse Europas sikkerhetsutfordringer, og igjen binde øst og vest sammen gjennom samarbeid og samhandel.

Redaksjonskomiteens forslag. Nedstemt.

SVs 25. mai-vedtak:

Fred og folkestyre i Ukraina

Det var svært forståeleg at mange ukrainarar ønskte å få bort Janukovitsj-regjeringa. Protestane på Maidan-plassen i Kiev i vinter var uttrykk for legitime krav om betre levekår og verkeleg demokrati. President Janukovitsj var valt av eit fleirtal av folket, men mista støtta både frå folket og fleirtalet i nasjonalforsamlinga fordi han misbrukte makta si.

Den noverande interimregjeringa er ikkje ein legitim representant for folkeviljen i Ukraina. Regjeringa har vist at ho heller vil ha konfrontasjon med store delar av folket, framfor å arbeida for forsoning og dialog. Den ikkje-valde regjeringa har også inngått bindande og omfattande avtalar med IMF om liberalisering av økonomien før ukrainske veljarar har fått høve til å uttala seg.

Stormakter både i aust og vest ønskjer å ha kontroll over Ukraina si framtid. Det har skapt ein farleg situasjon, med opprusting og utplassering av større militære styrkar i regionen.

For at det ukrainske folket sjølv skal kunna avgjera framtida si, må demokratiet byggast nedanfrå. Då kan ingen av stormaktene blanda seg inn eller forsøka å diktera landet si framtid.

SV står for ein tredje veg mellom stormaktene og krev at:

Russland aksepterer Ukraina sin suverenitet. Annekteringa av Krim var uakseptabel og i strid med folkeretten.

Rettane til den russiske minoriteten i Ukraina blir respektert.

NATO held løfta om at militæralliansen sine yttergrenser ikkje blir flytta ytterlegare austover mot Russland. NATO må heller ikkje senda militære styrkar til Ukraina.

EU og IMF trekkjer alle krav til ukrainsk økonomisk politikk. Liberalisering, privatisering og kuttpolitikk vil berre gjera levekåra til ukrainarar flest verre. Det er også høgst udemokratisk å diktera den økonomiske politikken til eit land i djup krise.

Noreg støttar Ukraina utan å ha krav til kva økonomisk politikk som skal førast, og etter at det er halde demokratiske val. Det kan vera økonomisk støtte, bidrag til oppbygging av demokrati og rettsstat og støtte til arbeidet mot korrupsjon.

Stortinget sender ein parlamentarikardelegasjon til Ukraina.

Både Russland og NATO avstår frå militær opprusting i områda rundt Ukraina. Det er politisk dialog og fredelege løysingar som må til, ikkje konfrontasjon.

Vedtatt av SVs landsstyre 25. mai 2014.

---
DEL