Gulf-krigen fant ikke sted, skrev den franske filosofen Jean Baudrillard i en serie provokative essays i 1991. Poenget hans var ikke at krigen ikke var reell, men at formidlingen av hendelsene var gjenstand for manipulasjon.

Dagens Ukraina er en synliggjøring av Baudrillards tankegang. I fravær av sikre fakta gror spekulasjonene.

Hvilken rolle spiller journalister i slike sammenhenger? Bidrar vi til å klare opp i fakta, eller benytter vi oss av tolkningsrommet for politiske formål?

Nettmagasinet NATO Review kastet seg nylig inn i krigståken med en dokumentarfilm om brannen i Odessa den 2. mai 2014.

Hendelsene den dagen gikk i korte trekk som følger: En fotballkamp mellom en lokal klubb og et lag fra den vestlige byen Kharkiv tiltrekker seg hooligans. To mengder braker sammen. Den ene støtter den nye regjeringen i Kiev som har kommet til makten ved kuppet to måneder tidligere; den andre mengden er russiskvendte aktivister og betydelig færre i antall. Slagvåpen og skytevåpen brukes av begge sider. Seks mennesker dør (to pro-ukrainske, fire pro-russiske). Så beveger den pro-ukrainske mengden seg til en plass der det er en protestleir for pro-russiske. De pro-russiske søker tilflukt i den såkalte fagforeningsbygningen. Alle inngangene sperres. Det kastes molotovcocktails fra begge sider, og bygningen tar fyr. 42 mennesker dør, åtte av dem grunnet fall fra stor høyde.

«Jeg er helt overveldet over hvor primitiv filmen var.»

«Kjempet tilbake.» Mens EU, FN og en gruppe eksperter på oppdrag for Europarådet har ropt varsko om at mangelen på skikkelig etterforskning av årsakene til tragedien truer samholdet i det etnisk sammensatte ukrainske samfunnet, går NATOs infoskriv ut og omtaler dagen for dødsbrannen som «dagen da Odessa slo tilbake angrepene fra den pro-russiske befolkningen».

Dokumentarfilmen Odessa: Ukrainas hemmelige våpen? ble lansert i midten av januar under overskriften «Odessa viser hvordan man kjemper tilbake», ledsaget av et bilde av de pro-russiske aktivistene i vinduskarmene på det brennende fagforeningshuset.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve