Professor Richard Sakwa mener NATO driver ren propaganda i en ny dokumentarfilm om brannen i Odessa
for to år siden, som tok 42 menneskeliv.

Gulf-krigen fant ikke sted, skrev den franske filosofen Jean Baudrillard i en serie provokative essays i 1991. Poenget hans var ikke at krigen ikke var reell, men at formidlingen av hendelsene var gjenstand for manipulasjon.

Dagens Ukraina er en synliggjøring av Baudrillards tankegang. I fravær av sikre fakta gror spekulasjonene.

Hvilken rolle spiller journalister i slike sammenhenger? Bidrar vi til å klare opp i fakta, eller benytter vi oss av tolkningsrommet for politiske formål?

Nettmagasinet NATO Review kastet seg nylig inn i krigståken med en dokumentarfilm om brannen i Odessa den 2. mai 2014.

Hendelsene den dagen gikk i korte trekk som følger: En fotballkamp mellom en lokal klubb og et lag fra den vestlige byen Kharkiv tiltrekker seg hooligans. To mengder braker sammen. Den ene støtter den nye regjeringen i Kiev som har kommet til makten ved kuppet to måneder tidligere; den andre mengden er russiskvendte aktivister og betydelig færre i antall. Slagvåpen og skytevåpen brukes av begge sider. Seks mennesker dør (to pro-ukrainske, fire pro-russiske). Så beveger den pro-ukrainske mengden seg til en plass der det er en protestleir for pro-russiske. De pro-russiske søker tilflukt i den såkalte fagforeningsbygningen. Alle inngangene sperres. Det kastes molotovcocktails fra begge sider, og bygningen tar fyr. 42 mennesker dør, åtte av dem grunnet fall fra stor høyde.

«Jeg er helt overveldet over hvor primitiv filmen var.»

«Kjempet tilbake.» Mens EU, FN og en gruppe eksperter på oppdrag for Europarådet har ropt varsko om at mangelen på skikkelig etterforskning av årsakene til tragedien truer samholdet i det etnisk sammensatte ukrainske samfunnet, går NATOs infoskriv ut og omtaler dagen for dødsbrannen som «dagen da Odessa slo tilbake angrepene fra den pro-russiske befolkningen».

Dokumentarfilmen Odessa: Ukrainas hemmelige våpen? ble lansert i midten av januar under overskriften «Odessa viser hvordan man kjemper tilbake», ledsaget av et bilde av de pro-russiske aktivistene i vinduskarmene på det brennende fagforeningshuset.

Screen Shot 2016-05-11 at 13.16.29«Hybride angrep på Ukraina har vært nesten konstante de siste årene – men én region ser ut til å ha funnet en ny måte å håndtere dem på. NATO Review ser nærmere på hvordan Odessa-regionen har snudd angrepene fra noe negativt til noe potensielt positivt,» skrev NATO Review. Filmen viser hvordan havnebyen ved Svartehavet har forsøkt å skape utvikling og motvirke russisk påvirkning, blant annet ved å forby russiske tv-kanaler.

NATOs nettsider ble senere endret, og filmen fikk en mildere presentasjon. Redaktør Paul King i NATO Review ble flere ganger bedt om å kommentere måten filmen ble presentert på, med sin kombinasjon av brennende hus og desperate mennesker i vinduskarmen, og teksten om å «kjempe tilbake». Han fikk også spørsmål om hvorfor denne første vinklingen senere ble endret, men ingen forsøk på å få kommentarer førte frem.

Roping i skyttergravene. Professor i russisk ved Universitet i Kent Richard Sakwa sier han er sjokkert etter å ha sett den 15 minutter lange filmen.

«Jeg er helt overveldet over hvor primitiv den var, og hvor overforenklet propagandaen var. Jeg var i Odessa kort tid etter brannen ved fagforeningskvarteret, og jeg snakket med mange av dem som var der da det skjedde. Filmen er sjokkerende først og fremst fordi den er en nesten åpenlys løgn. For eksempel sto det en anti-Maidan teltleir utenfor fagforeningsbygningen i flere uker, og dette blir ikke nevnt.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL