Nato-land bombet Ammars fengsel

* – Jeg gråt da jeg landet på Gardermoen! Det forteller Gaddafis tidligere fange, Al-Jazeera-journalist Ammar Al-Hamdan, som 17. mai landet på Gardermoen.

* Al-Hamdan avslører i dette intervjuet, det første på norsk jord, at militærbasen i Tripoli der han hadde sittet noen timer tidligere, ble bombet av Nato-land. – Jeg trodde Gaddafis folk løy da de fortalte meg at Norge bombet rett i nærheten, sier en lettet Al-Hamdan.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

(NB! Oppdatert og justert informasjon 24.05.11)

Intervju. Så er han tilbake i Norge, den mye medieomtalte Ammar Al-Hamdan (34).

På kvelden 6. mars (tidl. omtalt som 7. mars) ble han tatt til fange av Gaddafi-sønn Saif Al-Islams styrker i Vest-Libya, sammen med tre Al-Jazeera-kolleger.

Han hadde da som den eneste i verden filmet flere titalls drap på opposisjonelle sivile ved Zawiaya, noe som statsleder Muammar Al-Gaddafi sto ansvarlig for.

Den norske statsborgeren ble først sluppet helt fri fra fengsel i Tripoli og Libya den 14. april, etter én måneds bombing fra norske og allierte styrker. Al-Hamdan har nå hatt én måneds rehabiliteringsopphold i Al-Jazeeras hovedkvarter i Doha, Qatar, inkludert et pressekurs i Libanon.

Og så, på selveste 17. mai kom han tilbake til Norge. En av de første han møtte den dagen, var utenriksminister Jonas Gahr Støre – som ble takket på grunnlovsdagen.

– Det er så deilig å være tilbake her. Da jeg dro i februar, var det to meter snø, og se nå, smiler Al-Jazeeras kameramann, som også har vært skribent for ukemagasinet Ny Tid siden 2009.

Han ser seg rundt i et sommergrønt Oslo sentrum, der Ny Tid møter ham og kollega Samir Shatara ved Vika-kontoret, som Al-Jazeera sammen med andre korrespondenter leier av Utenriksdepartementet. Dette er det første intervjuet han gjør etter tilbakekomsten til Norge. Allerede lørdag 21. mai skal han ut på jobb, for å dekke en tillyst demonstrasjon foran Stortinget og mot Assads Syria-regime (Fra venstre: Al-Hamdan og Samir Shatara foran kontoret i Vika. FOTO: NY TID)

– Det er min plikt å formidle hva som skjer, sier han.

Tidlig på morgenen 17. mai tok Al-Hamdan flyet fra Doha til Stockholm. Så reiste han med et halvfullt SAS-fly videre fra

Arlanda til Gardermoen. Al-Hamdan landet på en nærmest folketom flyplass klokka 10.10 på Norges grunnlovsdag.

– Jeg gråt da jeg landet på norsk jord. Det var så sterkt, sier Al-Jazeeras kameramann.

Du fikk ikke se mange norske flagg i Libya?

– Nei, smiler Al-Hamdan. – Norge var ikke noe populært land i Libya, siden vi er med i Nato. Jeg var jo på en måte offer for to forhold: At jeg var norsk statsborger og at jeg var ansatt i Al Jazeera, svarer Al-Hamdan.

På Gardermoen ble han tatt imot av kollega Samir Shatara. Ved 14-tiden dro han til Parkveien, der Utenriksdepartementet feiret 17. mai ved å invitere gjester fra en rekke land.

– Jeg fikk hilst på Støre og gratulert ham med dagen. Han var glad for at jeg var fri, forteller han.

Alle detaljer rundt løslatelsen er langt fra kommet fram. Men det har tidligere kommet fram at både Tyrkias, Mauritanias og Tunisias statsledere var personlig involvert for å få dem fri. Al-Hamdans tunisiske og mauritanske kollega ble sluppet fri noen dager før han. Hans libyskfødte kollega, britiske Kamal al-Talloa som har sju barn, sitter ennå fanget.

Ny Tid kan her fortelle at Al-Hamdan bare var noen timer fra å risikere å bli drept av Natos bomber, muligens utført av norske eller danske styrker.

Den 19. mars, to dager etter FNs Sikkerhetsråds vedtatt 1973-resolusjon og rett før krigen startet, satt han og de tre andre kollegene på den sentrale militærbasen Tajura, 32 kilometer øst for sentrum av hovedstaden Tripoli (til høyre på kartet ).

Så, klokka 16 libysk tid (kl. 15 norsk tid, red. anm.) ble de beordret forflyttet.

– Mens vi var på vei vekk fra basen, spurte vi de libyske militæroffiserene «hva skjer»? De fortalte da at mitt land, Norge, antagelig ville komme til å bombe Tajura og at de flyttet oss på grunn av «vår sikkerhet». Jeg trodde ikke på dem. Jeg og mine to kolleger ble den ettermiddagen 19. mars flyttet til et fengsel i sentrum av Tripoli, forteller han.

Ny Tid finner rapporter som viser at Tajura-basen ble bombet av franske fly på kvelden 19. mars, blant de første mål som ble bombet under krigen. Ifølge AFP-korrepondenten ble det avfyrt anti-luftmissiler ved 20.30-tiden GMT samme kveld, 19. mars, mens bombene falt ved 21.30-tiden, da krigen var i gang (bilde til høyre: angrep ved Tajura 24.03.11)

Det betyr at Al-Hamdan var omtrent 5,5 timer fra å bli bombet av Nato-fly.

Også 24. mars ble Tajura-basen, som regnes som den viktigste militærbasen for regimet i Libya, bombet – da visstnok av Tomahawk-missiler fra skip. Norge hadde da ankommet regionen med F16-fly, men Ny Tid har ikke bragt på det rene hvorvidt norske fly har angrepet Tajura-basen eller ikke. Basen skal nå være helt utbombet. (Kart hos The Guardian.)

– Etterretningsoffiserene sa at Norge drepte sivile og barn, at det var norske fly som bombet i Libya. Jeg trodde det bare var propaganda. Og jeg hørte jevnlig bombeflyene og bombene som falt. Først da jeg ble sluppet fri, fant jeg ut at det var sant – at Norge bombet i Libya.

– Hva tenker du om at Norge var med på å bombe militærbaser i Libya og ved Tripoli, mens du som norsk statsborger satt der og kunne blitt drept av norske bomber?

– Jeg var i Libya for å dokumentere fakta om det som skjedde, svarer Al-Hamdan.

Han filmet over 200 minutter med overgrep mot sivile tenåringer og menn i det vestlige Libya, etter at de tok seg inn i Libya over fjellene fra Tunisia.

– De drepte dem som dyr, jeg så skarpskyttere, granater fra stridsvogner, og bomber fra fly som drepte menneskene. Jeg holdt kameraet på skulderen og filmet mens jeg så vekk. Jeg klarte ikke å se på selv. Folk samlet alle likene i moskeen, det var over hundre drepte der, menn og ungdommer, ingen kvinner, sier Al-Hamdan.

Enkelte norske medier, som fagbladet Journalisten, betvilte rapportene om at han og kollegene var ute av fengslet 31. mars, den første dagen det var sikkert livstegn fra ham. Al-Hamdan bekrefter at de var ute i Tripolis gater, men understreker at de ikke var frie fra libyske myndigheter den dagen.

– Sikkerhetspolitiet fulgte med oss hele tiden, selv om avtalen var at vi skulle kjøres ut av Libya den dagen eller dagen etter. De lot de oss ringe ut og gå i gatene, og ga oss navn på hotellet vi skulle være. Vi møtte også Tunisias ambassadør. Så tok de oss inn i fengsel igjen. Det var som tortur. Det var grusomt.

Da Ammar Al Hamdan endelig ble løslatt 14.april, ble han møtt av Reidun Andersen fra det norske konsulatet i Tunisia, og den norske sjømannspresten Knut Kvidaland på den tunisiske siden av grensen til Libya. Det var et varmt møte.

– Jeg følte at jeg var i trygghet, sier han.

Senere samme kveld ble Ammar intervjuet av Al Jazeera. En time etter ringte Saif Al-Islams folk ham og klaget over at han ikke hadde rost Saif Al-Islam for løslatelsen. Etterretningsfolkene truet med å drepe Ammar. «Tro ikke at Norge er langt unna», sa de.

– Hørt noe nå?

– Nei, jeg har kastet de mobilnumrene. Nå vil jeg bare begynne på nytt. Jeg gleder meg til å jobbe igjen. Det er min plikt, avslutter den norske journalisten.

Al-Hamdan antyder at det igjen kan bli mulig for han å gjenoppta skrivingen for Ny Tid, som han har bidratt til siden 2009.

(Illustrasjon til høyre: Karikatur av Al-Hamdan, tegnet av Al-Jazeeras tegner i Qatar, gitt i gave etter løslatelsen. Legg merke til det norske og libyske flagget.)


---

DEL