Bestill høstutgaven her

Nasjonale følelser blir butikk

Heroes
Regissør: Köken Ergun
(Tyrkia, Australia)

GALLIPOLI: Minne-markeringene over slaget ved Gallipoli i Tyrkia under første verdenskrig gir grobunn for både nasjonalisme og business.

Tidlig om morgenen, mens det fremdeles er mørkt, står en rad med unggutter ikledd T-skjorter med påskriften «Bestefar, jeg er her» og venter på tur til noe som likner et velsignelsesritual. En etter en får de smurt en grønn masse utover hodet – de er klare til å begynne på lojalitetsmarsjen i fotsporene etter tyrkiske soldater som for over 100 år siden bega seg til fronten under første verdenskrig. Ikke langt unna befinner også australske og newzealandske turister seg – mange med gule eller grønne hodeplagg (grønt er den ene av Australias nasjonalfarger) – som besøker gravsteder og går opp en bakke mot et minnesmerke «for å kjenne på lidelsen de [forgjengerne] følte».

Minnesmerket for slaget ved Gallipoli – også referert til som slaget ved Çanakkale eller Gallipoli-felttoget – hvor tyrkerne beseiret styrkene fra Australia og New Zealand under første verdenskrig, har resultert i liknende minnemarkeringer på begge sider.

I Heroes filmer Köken Ergun minnemarkeringene for den viktige hendelsen for tyrkerne på den ene siden, og for de allierte styrkene – representert ved australske og newzealandske hæravdelinger (ANZAC) – på den andre.

Spontant preg

I den allierte kampen mot det osmanske imperiet var kontrollen over stredet ved Dardanellene avgjørende for angrepet på hovedstaden Konstantinopel, nå Istanbul. Etter et mislykket forsøk på å sikre stredet fra sjøen bestemte de seg for å prøve å erobre byen fra landsiden.

Tyrkia seiret, og hendelsen betraktes som starten på det som ble Mustafa Kemal Atatürks kamp for uavhengighet fra det osmanske riket og etableringen av det som skulle bli til en moderne sekulær tyrkisk stat. (De religiøse konnotasjonene vi aner i Erguns film i dag, ville nok fått Atatürk til å heve et øyenbryn eller to.)

De tyrkiske turguidene forvandler hver eneste av de mange tyrkiske
anekdotene til fargerike og dramatiske historier.

For å observere måten både tyrkerne og representantene for de allierte markerer minnet over dem som falt under slaget på, ble videokunstneren Ergun med på busstur med . . .



Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)
willemienwsanders@gmail.com
Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte