Nasjonalbiblioteket: Det er som om bygningen har ventet på dette


Nasjonalbiblioteket åpnet nylig en utstilling om norsk sci-fi. «Kanskje mer enn noen gang trenger vi en sjanger som kan romme filosofiske og vanskelige spørsmål om tilværelsen vår,» skriver forfatter Hanne Ramsdal.

Ramsdal er forfatter.
Email: hanneramsdal@gmail.com
Publisert: 2018-12-03

UTSTILLING: Fantastiske fremtider
Nasjonalbiblioteket, Oslo
Frem til 6. april 2019

I motsetning til mange andre var jeg aldri opptatt av sci-fi i barndommen. Dem jeg kjenner som var opptatt av det, sier i ettertid at de brukte bøkene og filmene som flukt, som en måte å drømme seg vekk på. Og at de ikke så de politiske aspektene ved sci-fi som barn.

Jeg må ha flyktet og drømt meg vekk på andre måter, gjennom å lese passasjer i bøkene i bokhylla til mamma som kunne minne om et voksenliv. Romaner med stor grad av realisme, med ord som pubeshår og elskere. Jeg kom sent i puberteten. Jeg kunne ikke fort nok bli voksen.

Uvirkelig virkelig

Nå er jeg voksen. Og nå er jeg opptatt av sci-fi. Hvorfor? Fordi det er fremmed for meg. Fordi det er noe lekent eller infantilt over det, kanskje. Og fantastisk. Og uvirkelig virkelig. Og fordi sønnen min på 14 trekker meg inn i det. Og dypest sett begynner jeg å forstå at sci-fi er en usedvanlig interessant vei inn til spørsmålet om det menneskelige: Maskinmennesket konfronteres. I møtet med det fremmede oppstår det et mulighetsrom for både fremskritt og fare. Og kanskje mer enn noen gang trenger vi en sjanger som kan romme filosofiske og vanskelige spørsmål om tilværelsen vår. Derfor er jeg plutselig å finne på seminarer om roboter og kyborger. Jeg har fulgt sci-fi-programmet på Torshovteatret. I fjor så jeg utstillingen Into the Unknown på The Barbican i London. I år er det vårt eget Nasjonalbibliotek som setter fokus på sci-fi – først og fremst den norske. Og jeg har tatt meg i å glede meg.

Abonnement halvår kr 450

Utstillingen, som varer helt til april 2019, starter allerede da jeg står på Solli plass og ser på dette biblioteket, som sammen med lageret i Mo i Rana ikke bare tar vare på vår nasjonale og felles hukommelse, men også symboliserer denne hukommelsen. Alle dokumenter som produseres i Norge, er avleveringspliktige til Nasjonalbiblioteket. «I Nasjonalbibliotekets samlinger er fremtiden allerede nedtegnet: bøker som forteller om fortidens politiske utopier, filmer om reiser til andre planeter, skrekkinngytende dystopier, og fabuleringer om roboter, androider og fremmede vesener,» står det i utstillingsprogrammet. Denne selvbevisstheten ligger til grunn når Nasjonalbiblioteket i …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)