Når vinden snur

Svermeriet omkring EU og globaliseringen har gått på noen kraftige smeller i det siste.

Jeg måtte sjekke to ganger.

Men det var sant.

I forrige uke frontet Høyres og Vest-Agders Ansgar Gabrielsen kravet om å stenge grensene mot EU. En inntil inderlighet troende EU-tilhenger krevde at vi brukte vår nasjonale suverenitet for å stoppe import av landbruksvarer fra EU.

Glemt var all arrogant nedlatenhet overfor nei-folket. Plutselig har alle glemt hva som har vært toneangivende synspunkter gjennom et par tiår.

Ikke en gang Jagland snakker lenger om EU som en høyere form for sivilisasjon.

Svermeriet omkring EU og globaliseringen har gått på noen kraftige smeller i det siste. Jeg tror vi er gjennom det verste.

Vinden snur.

I mer enn to tiår har vinden blåst fra høyre. Elitene har visst best og de folkelige protestene har også stort sett kommet fra høyre. Elitisme og høyrereaksjon har preget den vestlige verden. Venstresida har vært avmektig eller har latt seg integrere i systemet.

Men nå snur det. Det som var en evig politisk sannhet for kort tid siden, er gjort til usannhet av rystelsene i den kapitalistiske verden. Kanskje står vi overfor noe så fint som et ideologisk paradigmeskifte.

Hvis Ansgar Gabrielsen hadde vært eneste vardøger for en ny tid, så hadde vel knapt synspunktene stått til troende.

Men det er mye som skjer – helt konkret. At tilliten til industrisamfunnets matproduksjon svikter, ser alle. Ideen om frihandel med mat har tapt. Vi vil aldri mer få høre at import av billig biff fra Botswana er en høyere form for u-hjelp. Derimot vil selvforsyning, så langt klima og topografi tillater, igjen bli akseptert politikk.

Det snur fort. Få dager før munn- og klauvsjuka rammet Europa, gjennomførte Holmgang på TV2 sitt halvårlige rituale om fleskeprisene. Som vanlig var Carsten E. Five der og forklarte med fundamentalistisk glød at mer og friere konkurranse med matvarer ville gjøre flesket billigere. I studio satt også den nye medieyndling landbruksminister Bjarne HÂkon Hansen. Han mente at norsk landbrukspolitikks egentlige mÂl var 50 øre billigere flesk. To dager etterpå sa han det stikk motsatte. Da hadde salmonella, svinepest, kugalskap og munn- og klauvsjuka også innhentet Arbeiderpartiets landbruksminister. Og alle var helt enige med landbruksministeren.

Men det er ikke bare dyrehelse og mat som er tegn i tiden. Minst like viktig er raset på børsene i Tokyo, Frankfurt og New York. Gjennom to tiår har vi fått høre at globaliseringen og IT-teknologien har forandret verden. Vi som ikke skjønte det, var tungnemme og hang fast i foreldet tankegods. «Ideologiske museumsbestyrere» er en elskverdighet vi har blitt utsatt for vi som ikke fullt og helt har trodd på den nye tids evangelium.

Nå sprekker boblene. Nå viser det seg at den nye teknologien i et historisk perspektiv ikke var mer enestående enn annen ny teknologi. Både dampmaskinen, forbrenningsmotoren, bil og fly samt TV har i tur og orden forandret hverdagen til folk, slik datamaskinen og IT-teknologien nå har gjort. Men teknologi forandrer ikke forholdet mellom makt og avmakt, mellom de som eier og de som leier eller arbeider.

Til sjuende og sist handler det om produksjon for å dekke reelle behov og hvordan vi på demokratisk vis organiserer våre samfunn.

Det er altså et politisk stemningsskifte på gang i den industrialiserte verden. Og med all respekt; det er nok ikke Ansgar Gabrielsen som har utløst det hele. Det begynte med WTOs møte i Seattle høsten l999. Da møttes representanter for den rike verden for å få enda større fart på frihandelen. Mens de fattige landenes representanter satt og så på. Og så endte det hele med fiasko.Clinton hadde tenkt seg et gjennombrudd for global frihandel for amerikanske matvarer og internasjonal stråleglans over et litt falmet presidentembete. Det endte med politiske demonstrasjoner mot ukontrollert frihandel. Over femti tusen deltok. Det kom folk fra hele verden. Et internasjonalt anti-globaliseringsnettverk tok form. Det fortsatte i Porto Allegre i Brasil nå for få måneder siden.

Og så kommer altså matvarekrisen i Europa og krakket på børsene for IT-industrien.

Markedsfundamentalismen møter nå ideologisk motstand. Og vi ser begynnelsen på en ny politisk vitalisering. Gjennom mange år har mange håpet at vinden skulle snu. Nå er det grunn til å tro at den har snudd.

Naturligvis burde denne kommentaren vært avsluttet med et saftig sitat fra salig Karl Marx. Men jeg velger heller noen ord fra Predikeren: «Det som var, skal alltid være. Og det som skjedde, skal atter skje. Der er intet nytt under solen.»

Vi er igjen tilbake på det historiske hovedsporet.

---
DEL

Legg igjen et svar