Når våkner fagbevegelsen?

Skal arbeiderens lønnsøkning og forbedrede arbeidsvilkår stort sett få skylden for økte utgifter i bedriftene? Er ikke arbeiderne lenger delaktig i å skape eller bygge? «Du er en utgift» er en effektiv retorikk som skaper skyldfølelse. Margaret Thatchers mantra på 1980 tallet, «enhver er sin egen lykkes smed, det finnes ikke noe menneskelig fellesskap lenger,» […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Skal arbeiderens lønnsøkning og forbedrede arbeidsvilkår stort sett få skylden for økte utgifter i bedriftene? Er ikke arbeiderne lenger delaktig i å skape eller bygge?

«Du er en utgift» er en effektiv retorikk som skaper skyldfølelse. Margaret Thatchers mantra på 1980 tallet, «enhver er sin egen lykkes smed, det finnes ikke noe menneskelig fellesskap lenger,» gjorde en slik retorikk mulig.

Ropene om fortjeneste og effektivisering er to faktorer som pr i dag skaper nok støy til å overdøve andre viktige faktorer i arbeidslivet

Når ingen hører……

Gruppen maling og stillas, som arbeider offshore, har i flere år måttet bruke verneutstyr som gir støy utover den aksepterte normen. Når det ble forsøkt tatt opp av bransjefolk, ble det neglisjert inntil året 2002. En yrkesgruppe ble i lang tid avspist med verneutstyr som på sikt fratok dem hørselen, og dermed sosialt liv, opplevelser og kommunikasjon. Lønnsmessig ligger de lavt fordi operatørselskapene sparer noen kroner på å ansette disse via underleverandører.

Arbeidstilsynet stoppet i oktober 2002 alt arbeid på Statoils nye anlegg på Mongstad med umiddelbar virkning. Årsaken var et ulovlig oppsatt stillas. Rundt 800 belgiske arbeidere ble midlertidig satt av jobben sin. Import av utenlandske stillasbyggere bidrar til å øke presset på yrkesgruppen ytterligere. En tiltrengt forbedring av lønns- og arbeidsvilkår vil kunne ta lang tid.

Skip: Ombord på offshore servicefartøyer går de en rotasjonsordning som er fire uker på og fire uker av. Den daglige rotasjonen kan være 12 timer på og 12 timer av. Norske redere sier opp norske sjøfolk og tar i stedet inn utenlandsk arbeidskraft. Lavere lønnskostnader er avgjørende, sikkerhet kommer i annen rekke.

Flere båter har lav bemanning og en daglig skiftordning med seks timer på og seks timer av. I beste fall vil de sistnevnte kun få sammenhengende søvn på 4,5 timer daglig i fire uker.

Å jobbe fire uker sammenhengende på nattskift påvirker også dine fire friuker på land. OFS har fått opplyst at på samme båt hadde utenlandske kolleger skift med åtte uker på og fire uker av. I en av lugarene ble det målt et støynivå på over 85 desibel. Kolleger har tatt opp saken med rederiet gjentatte ganger, men ingenting skjer. Rederiet sier at det vil bli altfor kostbart å gjøre noe med dette.

Forpleining offshore: Forpleiningen opplever utstøtning av arbeidslivet i større grad enn andre grupper offshore. I et selskap med 700 ansatte kan det i løpet av en tiårsperiode dokumenteres at 250 ansatte har mistet helsesertifikatet og dermed er regnet som arbeidsudyktige offshore. Selskapene konkurrerer på lave kontrakter og lav bemanning. Operatørselskapene synes det er greit fordi en kan måle sin egen forpleining opp mot selskapenes, og kutte kostnader i egen forpleining i forhold til det.

Samfunnet i vårt eller et annet land, individet og familien betaler regningen for et ødelagt arbeidsliv. Slik konkurranseforholdene kan slå ut, blir noen grupper i arbeidslivet mindre verdt enn andre. Myndigheter og oppdragsgiver «tillater» eller er delaktig i at det skjer. Markedet bestemmer. Når en ikke blir tillagt verdi hindrer det også et effektivt opprør, for hvem gidder å høre ?

Arbeidsforhold i andre land.

Kyniske holdninger har også påvirket Europas arbeidsmarked. Desentralisering av tariffavtalene i Europa startet gradvis på midten av 80-tallet. Det begynte med arbeidstid og senere ble lønn også forhandlet lokalt. Undersøkelsen viser at jo mindre sentraliserte forhandlinger, jo større lønnsforskjeller. En kan også vise til at landene som har størst likhet i lønn bruker mest på velferd. Dersom forskjellene i lønn er større, ser det ut til at kravene til sosial sikkerhet minsker.( Kalle Moene, FAFO)

Årsaken til at desentraliserte forhandlinger er mulig, er at arbeidsgiver har flyttet, eller truer med å flytte, sin bedrift til land hvor lønns- og arbeidsvilkår nesten kan defineres av arbeidsgiver alene, kombinert med høy arbeidsledighet. Dette fører til at lokale fagforeninger i Tyskland i dag forhandler seg ned i lønn for at en ikke skal kutte bemanningen. Videre har en inngått avtaler om at en kan ta inn langtidsledige på lavere lønn. En forhandler seg også ned i lønn mot å slippe omorganisering.

Dersom en ser på arbeidslivet utenfor Europa, i land der fagforeninger tradisjonelt sett står svakere eller ikke finnes, ser en et slavesystem. Eksempelet nedenfor er hentet fra boken «No Logo» skrevet av Naomi Klein:

«I Indonesia, Kina Mexico, Vietnam og på Filippinene finnes det som kalles eksport-produksjonssoner, også kalt EPZ. Disse produserer klær, leker sko, elektronikkprodukter, maskiner og biler. Det finnes 52 økonomiske soner bare på Filippinene, som til sammen sysselsetter 459.000 mennesker. Med løfte om at disse sonene vil tiltrekke seg utenlandske investorer, tilbyr myndighetene i disse landene skattefritak i eks antall år, lite reguleringer og tjenestene til en militærstyrke som både vil og kan slå ned uro bland arbeidstagerne.

Byen Rosario har den høyeste investering pr innbygger på hele Filippinene, men mangler ressurser til å investere i grunnleggende tjenester som folket trenger: vann, veier, legetjenester og utdanning. 30 av 207 fabrikker i denne produksjonssonen betaler skatt, flere legger ned virksomheten for å starte opp i et annet navn for å nyte fordel av skattefritaket. Det finnes alltid et annet land som er villig til å gi lavere bud innenfor disse sonene. «

Det er teknisk sett lov med fagforeninger i Filippinene, men i sonene er policyen at fagforeninger og streik er forbudt.

Signaler

Dagens virkelighet er blant annet høyt sykefravær, økende arbeidsinnvandring – derav flere på dårlige lønns- og arbeidsvilkår – økt uføretrygding, outsourcing, nedbemanning, økning i midlertidige stillinger og økning i deltidsstillinger. Dette er tegn på at økonomien tar avgjørelser som ikke kommer folk flest til gode, men bare noen få. Jeg vil tro at en slik utvikling også er kostnadsdrivende på sikt. En annen alvorlig ting er at med utrygge arbeids- og levevilkår, stimulerer dette ikke akkurat til økning i fødselsstatistikken. Fødselstallene er synkende over hele Europa, og en av forklaringene er nettopp arbeidsmarkedet.

Både i Norge og Europa er forvitring av lønns- og arbeidsvilkår en sterk tendens. Utenfor Europa, er dette en smertelig og vond virkelighet for mange. «Det nytter ikke allikevel» er et vanlige utsagn i dag. Resignasjon er farlig både på en arbeidsplass og i et samfunn hvor det skjer store omveltninger.

Utfordringer

Vi står ved utgangen av et industrisamfunn og er på vei inn i et tjeneste- og kunnskapsbasert samfunn. Fagbevegelsen har en stor oppgave i å makte å være premissleverandør basert på dagens og morgendagens virkelighet.

Jeg mener at den økonomiske verdensordningen slik den er blitt i dag, er i ferd med å utspille sin rolle, krig, terror og nød er lyden den lager i sin mest ekstreme form. Med økende arbeidsledighet er det lett å være med på å rope på bedre rammevilkår for bedriftene. Det er også viktig å kjempe for et humant arbeidsliv og samfunn. Fagbevegelsen må i sterkere grad synliggjøre og protestere mot uverdige arbeids- og levevilkår både i vårt eget og andre land. Hvem tjener på dårligere arbeidsvilkår og usunn konkurranse? Hvem vil være vinneren på lang sikt? Ikke folk flest, ikke miljø, ikke barn og ikke eldre.

Fagbevegelsen var ved inngangen til industrisamfunnet med på å danne et samfunn og en økonomi som var inkluderende og skapende.

Skal fagbevegelsen klare å være premissleverandør til et nytt inkluderende samfunn, må vi samarbeide, nasjonalt som globalt.

Kari Bukve er organisasjonssekretær i Oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS.

---
DEL

Legg igjen et svar