Når terroristen er helten

I V for Vendetta er helten en terrorist i England. Nå kommer både tegneserien og filmatiseringen til Norge.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

5. november, 1605: Katolikken Guy Fawkes blir tatt på fersken med 36 tønner krutt under Houses of Parliament i London. Hadde han ikke blitt oppdaget, ville England opplevd 1600-tallets variant av 11. september 2001. Fawkes og hans medkonspiratører planla å blåse kong Jakob I, dronningen, tronarvingen og det protestantiske aristokratiet i det engelske parlamentet til himmels.

5. november, 1997: Houses of Parliament blir sprengt i luften av en enslig terrorist, ikledd kappe, hatt og Guy Fawkes-maske. Ved hjelp av videre terror og attentater bringer mannen, som kaller seg V, den engelske regjeringen i kne.

Anti-katolisisme

«The Gunpowder Plot» i 1605 er pensum i engelsk historie, og fortsatt er 5. november en viktig dato i England. Den markeres som Guy Fawkes’ Day, med både fest, bål og fyrverkeri. Det britiske imperiet markerer altså ikke militære seire som slaget ved Trafalgar eller Waterloo, men et mislykket attentatforsøk.

Terroren i 1997 er selvsagt ren fiksjon. Den utspiller seg i første kapittel av den innflytelsesrike tegneserien V for Vendetta av Alan Moore og David Lloyd. Den ble skrevet i 1981 til 1988, men kommer først nå på norsk – perfekt timet til 400-årsjubileet for «The Gunpowder Plot». Ikke nok med det: Teamet bak «The Matrix»-trilogien legger i disse dager siste hånd på filmatiseringen, som skal ha USA-premiere i mars neste år. I USA er ikke akkurat en film med en terrorist i hovedrollen hverdagskost om dagen, men slagordet til filmen er like fullt «remember, remember, the 5th of November»

Både Fawkes og V hadde klare politiske mål med sine terrorhandlinger. Fawkes drømte om å få ni år gamle prinsesse Elizabeth på tronen, med en katolsk adelsmann som regent, slik at katolisismen igjen kunne bli offisiell religion i imperiet.

«The Gunpowder Plot» er blitt kalt det klassiske eksemplet på strategisk terrorisme av den amerikanske forfatteren og terrorisme-eksperten Webster G. Tarpley. Han mener Fawkes ble manipulert av kretsen rundt kong Jakob, som med skrekk så hvordan kongen søkte fred med Spania og gikk inn for økt toleranse overfor Englands katolikker. Ved å bruke Fawkes i det mislykkede attentatet ble kongen overbevist om at hans politikk var feilslått, og kursendringen førte til et hundreår med krigføring mot Spania og Portugal og et kraftig tilbakeslag for katolikkene. Først 200 år senere fikk de samme rettigheter som protestantene i England.

Guy Fawkes’ Day ble nasjonal festdag; en årlig festival der hat mot paven og Spania sto i fokus. Selv i dag står denne dagen som en påle i engelsk bevissthet, selv om den har sitt grunnlag i forfølgelse av religiøse minoriteter.

Dystopi

Hovedpersonen i V for Vendetta vil også ryste den engelske regjeringen til grunnvollene. I serien taper de konservative valget i 1982, noe som fører til at Labour fjerner alle atomvåpen fra engelsk jord. Dermed blir landet skånet i den ødeleggende atomkrigen som utsletter både det europeiske og afrikanske kontinentet. I forordet Moore skrev i 1988, etter at han hadde fullført serien etter et fem års opphold, beklager han sin naive tro på at det gikk an å overleve en atomkrig. Han beklager også at han trodde det måtte noe så melodramatisk som en atomkrig til for å gjøre hjemlandet om til en fascistisk stat.

«Nå er det 1988. Margaret Thatcher skal tiltre sin tredje periode som statsminister (…) Tabloidene sprer tanken om konsentrasjonsleire for folk med AIDS. Det nye opprørspolitiet har hjelmer med sotede viserer, og hestene likeså, og på taket av varebilene sine har de roterende videokameraer. Myndighetene har uttrykt et ønske om å utradere homoseksualitet, selv som abstrakt begrep, og man bare spekulere i hvilken minoritet som neste gang får en lov etter seg,» skrev Moore i 1988.

V for Vendetta er inspirert av flere dystopiske framtidsvisjoner: Forfattere som George Orwell, Aldous Huxley, Thomas Pynchon og Harlan Ellison, filmen Blade Runner, maleriet Europe After The Rains av Max Ernst og tegneserien Judge Dredd. Moore skapte et England der den fascistiske organisasjonen Nordild tar makten etter kaoset som oppstår etter tredje verdenskrig, og det nye regimet internerer svarte, pakistanere, sosialister og homofile i «relokaliseringsleire». Samfunnet styres med hard hånd og konstant overvåkning.

Anarkiets to ansikter

V er en rømling fra en av disse konsentrasjonsleirene, og i utgangspunktet ser det ut som hans terrorhandlinger bare er en nøye planlagt og utspekulert hevnaksjon. Etter hvert viser det seg at hans enmannskrig mot den engelske staten har langt mer omfattende mål. Han ønsker å kaste samfunnet ut i kaos. Og deretter anarki. «Anarki betyr ‘uten ledere’. Ikke ‘uten orden’,» som V sier selv.

For V har samfunnet gått så langt i feil retning at han ikke ser noen annen mulighet enn å bryte det ned. Ødelegge. Begynne på nytt. «Anarkiet har to ansikter. Det både skaper og ødelegger. Følgelig velter ødeleggerne imperier: Skap et lerret av ren grus. Der skaperne deretter kan bygge en bedre verden. Så snart man har grus blir ytterligere ødeleggelse irrelevant,» forklarer V. Derfor blir terror hans viktigste virkemiddel.

V for Vendetta var Alan Moores første forsøk på en stor serieroman.. Den senere så feirede manusforfatteren bak Watchmen, From Hell, Swamp Thing og The League of Extraordinary Gentlemen var fortsatt på jakt etter sin egen stemme, og det er liten tvil om at han iblant går for langt i sine mange referanser og språklige svulstigheter. Nordild har for eksempel sensurert det meste av kunsthistorien, mens V har anskaffet en betydelig samling forbudt kunst. Dermed får Moore en unnskyldning for hyppig å sitere de tre store williamene: Shakespeare, Yeats og Blake.

Sine barndomssykdommer til tross, V for Vendetta er et bemerkelsesverdig verk. Både lest i skyggen av 1980-tallets England, og i skyggen av dagens terrorfrykt. Thatcher-regjeringen viste Moore at det ikke måtte en atomkrig eller revolusjon til for at et demokratisk samfunn skulle skli nærmere fascistiske og totalitære tendenser. Og er det egentlig så stor forskjell på den altomfattende overvåkningen som preger Vs England og overvåkningskameraene og terrorlovene som nå dukker opp over hele Vesten. V for Vendetta skildrer et totalitært marerittsamfunn som grenser mot George Orwells 1984, og som med Orwell er det ikke vanskelig å kjenne seg selv igjen i speilet Moore holder opp.

Terrorist/superhelt

Filmatiseringen med Natalie Portman og Hugo Weaving (Agent Smith fra The Matrix) i hovedrollene har USA-premiere i mars 2006. Men hvordan i alle dager skal Hollywood få en slik historie opp på kinolerretet? En morderisk og bombegal terrorist er ikke akkurat idealhelten i dagens USA, men dette er et prosjekt brødrene Andy og Larry Wachowski har jobbet med lenge før de begynte på The Matrix-trilogien. De står for manus, mens James McTeigue, assistentregissør for Matrix-filmene, har regien.

– Med V for Vendetta har Wachowski-brødrene skapt en kompromissløs framtidsvisjon med en svært original superhelt i hovedrollen, sier filmprodusent Joel Silver i en pressemelding.

I Hollywood blir altså terroristen forvandlet til superhelt når det passer seg. Eller «mystisk revolusjonær,» som det står i samme pressemelding. Bare denne begrepsmessige forvirringen om terrorismens ansikt er interessant. Spørsmålet er jo hvordan filmen takler skildringen av terroristen V. Dette er tross alt en helt som sprenger regjeringsbygninger i lufta, saboterer ordensmakten og myrder øvrigheter med kaldt blod. V er ikke Batman eller Supermann, vigilanter som tross alt spiller på lag med statsmakten.

At hjernene bak The Matrix står bak er i utgangspunktet gode nyheter, men Alan Moore-tilhengere har lært seg skepsisens kunst av bitter erfaring. From Hell endte opp som en blek Jack the Ripper-film milevis unna tegneseriens dybde, Constantine var en dvask utgave av Moores okkulte privatdetektiv, Swamp Thing var en bagatell på lavbudsjett og The League of Extraordinary Gentlemen var en katastrofe. V for Vendetta har gode muligheter for å bli den beste Moore-filmatiseringen, men det er på ingen måte nok.

Moore protesterer

Fansen er allerede bekymret, i hovedsak på grunn av manuslekkasjer. For det første skal filmskaperne ha tatt en forslitt snarvei i forklaringen av hvorfor England er blitt fascistisk: Det hele foregår nå i en alternativ virkelighet, der Tyskland vant andre verdenskrig. Dersom dette stemmer, faller mye av premisset for historien i grus. Moore følte det var viktig å vise hvor nærliggende det fascistiske tankegodset var i 1980-tallets England, og at man ikke trengte drahjelp av tysk nazisme for å få en fascistisk regjering. Manuset skal også forenkle regjeringen og dens hovedpersoner til brautende og onde bøller, istedenfor de slu og manipulative lederskikkelsene fra serien.

Dessuten skal Wachowski-brødrene ha dratt Guy Fawkes tettere inn i historien. Der den bare er en innforstått bakgrunn i serien, er Fawkes’ historien den røde tråden i filmen. Det kan bli interessant, men kan også føre til at V ender opp som en terrorist som bare aper etter Fawkes, noe som går på bekostning av seriens moralske dilemma mellom anarki og rettferdighet.

Moore har da allerede protestert mot filmatiseringen ved å kreve at navnet hans ikke brukes i markedsføringen. På den annen side har den velrenommerte tegneserie- og TV-mannen J. Michael Straczynski forsvart manuset fra netthetsen, og kalt det en genistrek. Heldigvis har vi nå muligheten til å lese originalverket i norsk oversettelse. Det er der sprengkraften ligger. Feiringen av Guy Fawkes’ Day drøftes dessuten videre i boka Gunpowder Plots. A Celebration of 400 Years of Bonfire Night, som slippes av Penguin i slutten av oktober.

---
DEL

Legg igjen et svar