Når Steinar Lem roper ulv

Steinar Lem har nylig utgitt boken «Det lille livet». Boken har vakt oppsikt, ikke minst fordi den tidligere aktive nei-mannen og naturverneren, nå innrømmer at han har snudd, om enn «med tungt hjerte», men likevel. Jeg ønsker å kommentere hans begrunnelse for å gå fra nei til ja i EU-saken. Idealene om: 1) solidaritet, 2) […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Steinar Lem har nylig utgitt boken «Det lille livet». Boken har vakt oppsikt, ikke minst fordi den tidligere aktive nei-mannen og naturverneren, nå innrømmer at han har snudd, om enn «med tungt hjerte», men likevel. Jeg ønsker å kommentere hans begrunnelse for å gå fra nei til ja i EU-saken.

Idealene om: 1) solidaritet, 2) folkestyre og 3) miljøhensyn, deler jeg med Lem. Men hvordan han har kommet fram til at disse idealene blir bedre ivaretatt i EU enn i vårt eget land, det er meg en gåte!

Først pkt. 1, solidaritet. Jeg vet ikke hva Lem mener med solidaritet, men slik jeg ser det, har Norge i lengre tid og under skiftende regjeringer, ytt langt høyere bistand til fattige land enn hva EU har bevilget, sett i forhold til innbyggertall og BNP. Det samme gjelder vår økonomiske støtte til de nye Østeuropeiske EU-landene. Dette kaller jeg solidaritet. Her har Senterpartiet lenge vært en pådriver i arbeidet for større bistand til fattige land og er i dag det partiet på Stortinget som har tallfestet den største bistands-andelen. Personlig synes jeg vi burde dele betydelig mer enn i dag av vår ufattelig store rikdom med fattige land.

Så til punkt 2), folkestyre. Det faktum at folkestyret i vårt land har blitt dårlig ivaretatt siden forrige EU-avstemning, er jeg helt enig i. Men Lems begrunnelse for dette: «at nei-sida har sviktet», er jeg helt uenig i. Slik jeg ser det, er hovedårsaken til et sviktende folkestyre i Norge, først og fremst de mange EU-direktivene som i alle disse årene har blitt «trædd ned over hodene våre» og som er overordnet Grunnloven. Vetoretten i EØS-avtalen har ikke blitt brukt, noe som først og fremst skyldes et flertall av EØS-tilhengere på Stortinget. Og, som kjent, kan ikke et mindretall binde et flertall. Med andre ord: Stortingsflertallet representerer ikke det folkeflertallet som sa nei til EU i 1994. Mener Lem at et EU-medlemskap vil gi oss et bedre folkestyre? Er det bedre å bli styrt fra Brussel enn fra folkevalgte politikere i vårt eget land? Det er vanskelig å forestille seg at det er dette Lem ønsker. Særlig når en vet at EU i alle år har hatt et stort demokrati-underskudd, noe som forsterkes gjennom den nye EU-grunnloven og som er hovedgrunnen til at Frankrike og Nederland stemte Nei i de respektive landenes folkeavstemninger på forsommeren i år.

Så kommer vi til pkt. 3), hensynet til miljøet. Slik jeg ser det, er ikke en grådig, markedsliberalistisk institusjon som EU, særlig velegnet til å ivareta miljøet. En vet at hensynet til «maksimal profitt» i EU er overordnet hensynet til menneskets helse og til miljøet. Kravet om «fri flyt av varer og tjenester» er nok til å skjønne dette. I tillegg vet vi at EUR-atomdirektivet (EURATOM direktiv 96/29/ av 13/5- 96), tillater radioaktivt avfall fra kjernekraftverk blandet inn i alle slags forbruksvarer, unntatt mat, leker og kosmetikk. Til tross for den store helserisikoen ved en slik praksis, tillater man det. Hvorfor: Jo, det er «lønnsomt» i forhold til å lagre atomavfall på en forsvarlig måte!

At EU er opptatt av artsmangfold og artsvern er bra. I vårt land er vi vitne til store meningsbrytninger i debatten om bevaring av ulvebestanden. Mange er uenig i de beslutninger som er tatt. Men man kan ikke fjerne demokratiet fordi man ikke liker demokratisk fattede beslutninger!

Gullbjørg Røisli er styremedlem i Akershus Nei til EU

---
DEL

Legg igjen et svar