Når faktiske opplysninger blir skremsler

Om et budskap «blir staset opp med brask og brann, så dens magre skrott ei kjennes» (fritt etter Ibsen), er ikke innholdet sannere av den grunn. Det er, etter min mening, dette Christer Gulbrandsen har gjort i sitt innlegg om atomskremsler av 11/11- 05. Men selv med en rekke faguttrykk, treffer han utenfor målet. For […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Om et budskap «blir staset opp med brask og brann, så dens magre skrott ei kjennes» (fritt etter Ibsen), er ikke innholdet sannere av den grunn. Det er, etter min mening, dette Christer Gulbrandsen har gjort i sitt innlegg om atomskremsler av 11/11- 05. Men selv med en rekke faguttrykk, treffer han utenfor målet.

For min del har det ikke vært mål i seg selv å skrive så vanskelig som mulig. Mitt hovedpoeng er å skrive slik at folk med vanlig sunt folkevett skal forstå. Et viktig poeng for meg, var å få fram innholdet i § 20 i «Lov av 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling», noe Gulbrandsen fullstendig har oversett. Det er tydelig at Euratom-direktiv 96/29 av 13. mai 1996 har blitt brukt som modell for denne loven, for i § 20 i den norske loven står det:

«Statens strålevern kan nekte import eller omsetning av ethvert produkt eller stoff og enhver vare som kan medføre en helse- eller miljørisiko på grunn av stråling, forutsatt at dette ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet.»

Det er en lovtekst som denne, som har fått meg til å reagere. Innholdet i denne paragrafen betyr i klartekst at det er lov å innføre radioaktive varer, selv om de medfører helse- og miljørisiko, dersom de kommer fra et land Norge har handelsavtale med.

Gulbrandsen henviser til artikkel 4.1 i Euratomdirektivet og bruker som hovedargument her at «grenseverdien på 1 mSv stråledose per person per år fra kunstige kilder ikke skal overskrides». Hvordan tenker Gulbrandsen seg at dette skal kunne kontrolleres når radioaktive stoffer blir spredd i miljøet på denne måten? I tillegg kommer den naturlige bakgrunnsstrålingen, stråling fra medisinsk behandling og atomulykker. Det blir ingen kontroll på hvor det radioaktive avfallet havner. Noen kan få i seg mye, andre mindre. Dette kan komme helt ut av kontroll. Det er ren ønsketenkning at en skal kunne kontrollere dette.

Under avsnittet «Størrelsen på strålingsdosene», henviser Gulbrandsen til det tallet man baserer seg på i føre-var beregninger og mener «dette må ansees som et rimelig nivå». Som han selv antyder, hersker det stor usikkerhet ved disse beregningene. Det finnes mye ny forskning som viser at radioaktiv stråling er mye farligere enn hva vi før har trodd, spesielt lavdosestråling som kommer inn i kroppen.Det er helt utopisk å tro at det går an å kontrollere hvor stor dose den enkelte får.

Under avsnittet «EU har for øvrig få felles regler», sier Gulbrandsen at «Euratomtraktaten krever at atomavfall håndteres sikkert». Mitt svar på denne påstanden er: «Nei, atomavfall håndteres ikke sikkert». Euratom-direktivet åpnet for at lavradioaktivt atomavfall kan blandes i rene stoffer og gjenbrukes. Lagringsplassene er altså ute i miljøet, for eksempel i veidekke og i grunnmuren til en barnehage. Avfallet kan også lagres i innbo i hus og leiligheter, for eksempel i stålampa i stua, i stål spisebestikk. Er dette å kreve at atomavfall håndteres sikkert?

Jeg ønsker ikke å forvrenge debatten eller bidra til skremselspropaganda. Men jeg synes det er underlig at innholdet i § 20 i Lov om strålevern ikke kan diskuteres uten at det blir oppfattet som en forvrengning av debatten. En må kunne stille spørsmål som: «Hvor kommer disse stoffene fra? Er det noe nytt?» Ja, det er Euratom-direktiv 96/29 som tillater en helt ny praksis, nemlig å blande atomavfall i forbruksvarer.

Nå vil jeg slutte denne debatten fra min side og heller arbeide for at det blir nedsatt en komité fra Nei til EU som kan arbeide videre med dette emnet med tanke på å lage en rapport om Euratom-direktiv 96/29 og virkningene av dette innen EU og EØS-området i dag.

Gullbjørg Røisli er styremedlem i Akershus Nei til EU.

---
DEL

Legg igjen et svar