Når EU snubler i egne bein

Det har alltid vært vanskelig å ha oversikt over alle irrgangene i EU-hverdagen. Den som vil følge med i hva som foregår i EU de nærmeste månedene, får det ekstra vanskelig.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

EU står foran noen kaotiske måneder både politisk og praktisk.

  • n Maktkampen mellom de seks største EU-land må avklares før den nye grunnloven kan komme på plass. Polen og Spania krever en innflytelse som Tyskland og Frankrike finner helt urimelig.
  • n Kommisjonen går til rettssak mot de regjeringene som har oppnevnt den, en rettssak som truer autoriteten både til Kommisjonen og EF-domstolen uansett hva domstolen kommer fram til.
  • n De seks land som bidrar mest til EU-budsjettet (Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Østerrike og Sverige) vil skjære vekk en åttendedel av budsjettet i stedet for å øke det, nå når nye, fattige medlemsland skal nyte godt av det. De krever at EU-budsjettet heretter ikke skal overstige én prosent av det samlede nasjonalproduktet i EU. Det tidligere taket var satt til 1,24 prosent.
  • n Små og mellomstore EU-land reagerer stadig skarpere på at Schröder, Chirac og Blair snakker sammen før viktige vedtak fattes for å tvinge kompromissene dem i mellom inn på alle andre EU-land.

Det må snekres

Men kaoset har også sine svært så praktiske konsekvenser. I mai får EU ti nye medlemsland. De skal ha sine plasser i EU-parlamentet. Det fører til at tallet på EU-parlamentarikere øker fra 626 til 788. Det snekres derfor iherdig for å få plass til de 162 nye stolene i plenumssalen i Strasbourg.

Enda trangere kan det bli i en del av møteromma for parlamentskomiteene, de som normalt møtes i Brussel. Der har det bakerst vært plass til gjester og tilhørere. Det kan bli vanskelig å opprettholde ordningen med åpne møter i komiteene når komiteene skal gi plass til ti nye medlemsland.

Bedre plass i juli

Men etter valget til EU-parlamentet i juni kan det bli bedre plass, for noen av de nye stolene kan tas vekk igjen. Det nye parlamentet overtar i juli, og det vil få 732 medlemmer, 56 mindre enn fra 1. mai.

Det nye parlamentet skal velges etter reglene i Nice-traktaten sjøl om traktaten på andre områder først trer i kraft i november. Nice-traktaten gir Sverige 18 plasser mot 22 i dag, mens Danmark skal ha 13 mot 16 nå. Men så lenge Romania og Bulgaria ikke er tatt opp som medlemmer, får svenskene og danskene inntil videre én plass ekstra. Den plassen må de gi opp hvis Romania og Bulgaria blir medlem av EU før neste EU-valg i 2009.

Opp og ned i Kommisjonen

EU-kommisjonen har i dag 20 medlemmer, to fra de fem største EU-land (Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Spania) og én fra hvert av de øvrige ti land. Fra 1. mai skal de nye EU-land ha hvert sitt medlem av Kommisjonen som da øker fra 20 til 30 medlemmer. De ti nye kommisjonsmedlemmene skal ikke ha ansvar for bestemte saksfelt – slik de nåværende har. Men hver av dem skal «knyttes» til en av de nåværende og skal ha stemmerett som alle andre medlemmer av Kommisjonen.

I november er funksjonstida ute for den Kommisjonen som italieneren Romano Prodi har leda fra 1999. En ny Kommisjon oppnevnt av regjeringssjefene og godkjent av EU-parlamentet skal ta over.

Debatten om grunnloven gikk i en retning som tyder på at den nye Kommisjonen skal bestå av ett medlem fra hvert land, altså at de fem store EU-land sier fra seg ett av medlemmene sine. Den nye Kommisjonen får altså 25 medlemmer. Men dette kan skjære seg hvis uenigheten om grunnloven ikke er avklart innen da.

Mest uklart i rådet

Det er i Ministerrådet det er mest uklart. Det vil si: det er klart hvem som er medlem der. Det er én statsråd fra hvert medlemsland, finansministrene når finanssaker skal avgjøres, landbruksministrene når landbrukssaker skal avgjøres.

Det som vil endre seg, er hvor mange stemmer hver statsråd skal ha. Det var på det punktet det skar seg på EU-toppmøtet i desember mellom de fire største EU-land og de to nest-største, Spania og Polen.

I dag har statsrådene fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia ti stemmer hver i Ministerrådet. Spania har åtte stemmer, Sverige fire og Danmark tre. I alt har statsrådene 87 stemmer, og i de fleste saker trengs det 62 stemmer for gyldig vedtak (såkalt kvalifisert flertall).

Fra 1. mai – når ti nye statsråder skal delta på møtene – øker det samlede stemmetallet til 124. Den polske statsråden får som den spanske åtte stemmer, og statsrådene fra de baltiske statene får tre stemmer, de fra Kypros og Malta to stemmer.

Litt mer makt til store EU-land

Disse stemmetalla endres når Nice-traktaten trer i kraft 1. november. Da øker stemmetallet til statsrådene fra de fire største EU-land fra 10 til 29, mens stemmetallet for spanske og polske statsråder øker fra 8 til 27. En svensk statsråd får 10 stemmer mot dagens 4, en dansk får 7 stemmer mot dagens 3.

Dette betyr en svak omfordeling av stemmene til fordel for store EU-land. Mens en tysk statsråd i dag har litt over tre ganger så mange stemmer som en dansk, vil den tyske statsråden ha litt over fire ganger så mange stemmer fra 1. november.

Stri spanjoler og polakker

Det var Spania og Polen som kom best ut av forhandlingene i Nice i desember 2000. Med et folketall på under halvparten av det tyske, fikk de nesten like mange stemmer i Ministerrådet som Tyskland.

Det var dette Tyskland ville ha retta opp i den nye grunnloven. Der krevde Tyskland at stemmetallet i Ministerrådet skulle følge folketallet – og fikk etter hvert gjennomslag for det fra alle andre land, både gamle og nye EU-land – bortsett fra Spania og Polen. Spania og Polen ville ikke gi fra seg den stemmemakta som Nice-traktaten ga dem og ende på et stemmetall på under halvparten av det tyske.

Spania og Polen har ett trumfkort. Nice-traktaten er ratifisert i alle EU-land, både av de nåværende og de nye. Ingen kan hindre at den tar til å gjelde 1. november. Da gjelder også Nice-traktatens regler for stemmetall i Ministerrådet. De reglene vil gjelde inntil de endres gjennom et enstemmig vedtak på et EU-toppmøte om en ny traktat eller grunnlov. Akkurat det kan Spania og Polen hindre. Men presset blir stort.

Mye mer makt til store

Det er den nye grunnloven som kan endre styrkeforholdet mellom små og store EU-land dramatisk. Mens Nice-traktaten gir Tyskland drøye fire ganger så mange stemmer som Danmark i Ministerrådet, ville grunnlovsforslaget gitt Tyskland femten ganger så mange stemmer som Danmark.

Den endringen i styrkeforhold har ikke vært til debatt. Det var uenigheten om styrkeforholdet mellom Spania og Polen på den ene sida og Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia på den andre som førte til sammenbruddet på EU-toppmøtet i desember.

Men hva ble vedtatt?

Nå er det faktisk ikke helt klart at det var enighet om alt annet i den nye grunnloven på dette EU-toppmøtet. Det italienske formannskapet, som leda møtet, slo fast på lystavla i møtesalen at det var enighet om 82 punkter i forslaget til grunnlov. Men det er ikke kommet ut noen protokoll som viser hvilke punkter det er.

Jens Odlander, EU-politisk rådgiver for den svenske statsministeren, sier til den danske ukeavisa «det ny Notat» (16.1) at «hvis det fantes en avgjørelse på 82 områder, så er det i hvert fall ikke nedfelt i et rådsdokumnt.»

Med 344 mot 115 stemmer har EU-parlamentet vedtatt at det må offentliggjøres ei liste over hva toppmøtet faktisk var enig om. Det vedtaket retter seg mot det italienske formannskapet som ikke lenger er noe formannskap etter at Irland overtok den jobben fra nyttår.

Men hvorfor ville ikke mindretallet på 115 se ei slik liste? EUs veier er sannelig uransakelige.

---
DEL

Legg igjen et svar