Når ytringsfrihet blir krigspropaganda

Hva skjer når det ikke lenger er mulig å skille mellom nyhetsrapportering og propaganda? Russiske mediers spredning av hat i Øst-Ukraina har blitt en vesentlig del av krigsmaskineriet. 

Ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp innen europeisk demokrati. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig dannelsen av en folkeoponion er. Dannelsen av en folkeoponion er en prosess som i seg selv forutsetter nesten ubegrenset tilgang til informasjon, samt fri spredning av ulike meninger, for å realisere selve kjerneprinsippet: retten til å vite. Men når et demokrati og et autoritært regime braker sammen, blir saken plutselig mer komplisert. I henhold til prinsippene om ytringsfrihet er demokratiet forpliktet til  ikke å bare gi mikrofonstativer til parter som helt klart farer med løgn, men også til å behandle deres standpunkter med likeverdig respekt som alle andres. Løgner som formerer seg enda mer idet de kombineres med imperialistiske mål, resulterer i brudd på det man i menneskerettighetene omtaler som en nulltoleranse mot krigspropaganda. Løgnene trigger også diskriminering, fiendtlighet, hat og vold. De gjør oss til gisler av Voltaires grunnsetning: «Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil med livet som innsats forsvare din rett til å si det.»

Løgnaktige kampanjer. Vel, la oss se nærmere på hva vi er villige til å risikere livet for i dag.

Siden starten av Euromaidan har kampanjer for det ukrainske regimet, deretter prorussiske kampanjer, blitt satt i gang. Kampanjenes mål har vært å ødelegge de fredelige protestenes omdømme, for på den måten å rettferdiggjøre ulovlig maktbruk mot demonstrantene. Myndighetene grep nok en gang til teknologi, allerede behørig testet under Oransjerevolusjonen, for å identifisere demonstrantene med høyreekstremister. Høyre Sektor ble omtalt som «drivkraften bak protestene», mens russiske medier presenterte gruppen som en nynazistorganisasjon. Men tallene viser selvsagt et helt annet bilde. Rundt to millioner mennesker deltok i demonstrasjoner rundt om i landet (i tillegg til de fem millioner menneskene som var med på å bygge opp infrastrukturen rundt protestene). I begynnelsen av februar 2014 var Euromaidans selvforsvarsgrupper (ukrainsk: samooborona) på rundt 12 000 mennesker, fordelt på 39 grupper. Ifølge Viacheslav Likachiov, som er ekspert på overvåkning av antisemittisme og xenofobi, besto Høyre Sektor av rundt 300 mennesker, mens det nasjonalistiske partiet Svoboda besto av rundt 150 mennesker. Da lederen av Høyre Sektor Dmytro Yarosh deltok i valgkampen i 2014, fikk han ikke mer enn 0,7 prosent av stemmene. Men siden Russland nesten er fullstendig ribbet for uavhengige medier, kunne ideen om det nynazistiske statskuppet feste seg i offentligheten. En bemerkelsesverdig ting her er at Høyre Sektor nesten var på høyde med Edinaya Rossiya, regjeringspartiet i Russland, når det gjaldt antall ganger de ble referert til i mediene.

Formålet med feilinformasjonen, manipulasjonen og propagandaen er å befeste en idé i befolkningen om at det «ikke finnes noen objektiv sannhet».

Kampanjene fulgte opp med en «beskyttelse av det russiske folk»-retorikk, som siden var med på å legitimere okkupasjonen av Krim. Men det var russere som først og fremst ble ofre for denne retorikken.

«Nazi-Ukraina». Dette viste seg i en omfattende meningsmåling foretatt av Levada-senteret (som kanskje er det eneste troverdige senteret for samfunnsforskning i Russland) i april 2014. Resultatene av undersøkelsen viste at 94 prosent av russerne fikk informasjon om hendelsene i Ukraina og på Krim via tv-sendinger. Fjernsynets dominans, en iherdig fostring av frykt mot «Kiev- juntaen» og en nøring opp under mytiske forestillinger førte til at 88 prosent av russerne sympatiserte med annekteringen av Krim, mens 74 prosent uttalte at de var klare til å stille opp for russiske myndigheter dersom det skulle oppstå en åpen militær konflikt med Ukraina.
Russisk propaganda har også gitt næring til separatistisk tankegods i de østlige og sørlige delene av Ukraina. Med god hjelp fra russiske medier avskrev deler av den ukrainske befolkningen den nylig valgte regjeringen som en ulovlig nynazistregjering. Det var ikke tilfeldig at ukrainske tv-kanaler ble sperret på Krim i mars 2014. Samtidig startet Russland en omfattende kampanje som oppfordret til å velge «mellom Mor Russland og Nazi-Ukraina». Frykt for at den russiskspråklige befolkningen i Ukraina skal bli utryddet av fascister og banditter har gitt grobunn for voldelige reaksjoner på alle slags uttrykk for patriotiske følelser i Øst-Ukraina.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

2 kommentarer

  1. jeg har tilgang på Ukrainske TV kanaler via satelitt. og russiske.
    jeg kan love dere, der var et like ille språk i de ukrainske kalaene som i de russiske. hvis ikke verre mens krigen pågikk gjennom 2014 og 2015. jeg fulgte godt med hver dag.
    det russiske kanaler formidler om Ukraina for tiden er dokumenterbart. det som skjer.
    de fortolker nok noen ganger sakene i sterkeste laget, men slik jeg oppfatter Kiev i dag, og regjeringen ledet av Poroshenko, det er ganske håpløst det de holder på med

  2. 2 million demonstrators and 5 million to build infrastructure do not comply with any figure found on the internet. Some ten thousands may be a better estimate.
    Also, OCHA reports 2568 civilians killed in the eastern Ukraine out of a total 9167 losses. The figures are not 7000 civilians out of more than 8000. In addition come missing people, probably mainly fighters on the Ukrainean side.
    From the above, Matviichuk is presenting plain disinformation.
    The number of Right sector demonstrators is not crucial. The important thing is that their leaders led the demonstrations and led the snipers. Ref. Ivan Katchanovski and Gordon Hahn. The Right sector is still holding key positions in the Rada, is still controlling the Ministry for internal affairs, and is sabotaging the investigations, according to the commission of the European Council. The Right sector is still blocking the Minsk II agreement, is organizing the sabotages against Crimea etc.
    Russian media do not need to bring disinformation about Ukraine. Here is what the journalist Alexander Chopov is saying. http://disinfo.com/author/achopov/
    The claims made by Ukrainean leaders, at the end of the second episode, are worse than whatever Muammar Gadaffi said. If Porochenko’s speech is not fascistic, who is not a fascist in Ukraine then? In other countries we use different categories from Matviichuk.
    Note: A coup regime has no right according to international law. The coup was a crime, and the coup makers had no right to hold hostages. Therefore, the three regions had rights to declare independence, and Russia had a right and moral duty to help them. The coup was unnecessary and counterproductive to create a democracy. The Ukrainean forces in the eastern part of the country are occupants, and they are doing a crime.
    Porochenko’s mistake was that he did not negotiate with the separatists when he became a president. Ukraine can only recover by re-establishing the business relations with Russia.
    I understand that Ukraine wants connections to EU, but so wants Russia. Ukraine needs to understand that you have common and not opposing goals with Russia. Therefore, Ukraine should not create an enemy out of your brother, who is not your enemy. However, USA, NATO and EU are happy to fool the Ukrainean.
    Arve Meisingset

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here