Når telefonen styrer livet ditt

Endelig kan mobiltelefonen din unngå å bli avlyttet eller sporet. Nå er det her – telefonetuiet som sperrer andres overvåkning. Men?

TOCA betyr hule eller skyttergrav på portugisisk, og er et passende navn for det nye telefonetuiet som er designet av Denis Altschul, Luter Filho og Andre Wakko. Trioen lager produkter som beskytter folk mot deres egne telefoner, spesielt fra stråling og overvåkning. Den første versjonen av telefonetuiene deres ble en stor suksess. Den nye versjonen, som inneholder noen små forbedringer, kan forhåndsbestilles og er snart leveringsklar.

Da jeg møtte gutta for å snakke om produktet deres, begynte jeg å tenke på hvorfor behovet har oppstått. Altså – hva slags verden lever vi egentlig i når vi overhodet trenger produkter som beskytter oss mot telefonene våre? Etter å ha snakket med designertrioen gikk det opp for meg at telefonetuiet ikke er et produkt for de få – de som gjemmer seg et sted i skogen med aluminiumsfolie på hodet, eller folk som er kriminelle og på flukt fra overvåkning. Nei, snarere har dette dessverre blitt en nødvendighet for alle som eier en smarttelefon.

Planter og aluminiumsfolie. Det er gjort lite forskning på hvilken effekt stråling har på menneskekroppen. Da mobiltelefoner ble et produkt for massene på 1990-tallet, snakket mange om farene ved stråling. Det føles som en mannsalder siden.
20 år senere vet vi fortsatt ikke nøyaktig hva som er farene ved elektromagnetisk stråling. Siden mobiltelefoner ikke ble utbredt før tidlig på 1990-tallet, kan det ta en stund før langtidseffektene melder seg. Men siden mobiltelefoner (og andre elektroniske hjelpemidler) nå er mer utbredt en noensinne, og brukes av unge mennesker, har Verdens helseorganisasjon (WHO) understreket behovet for ytterligere forskning på temaet.
Yngre mennesker har tynnere hodeskalle, og er dermed potensielt mer utsatt for risiko. Telefonprodusenten Blackberry anbefaler til og med at man holder telefonen minst 25 millimeter fra kroppen til enhver tid.
Hva mer kan man gjøre for å minimere helserisikoen fra det elektroniske utstyret man bærer tett på kroppen store deler av dagen? Vel, du kan bygge deg et Faraday-bur, oppfunnet av vitenskapsmannen Michael Faraday, og tilbringe mesteparten av dagen inne i buret, som beskytter deg fra elektromagnetiske felt. Nyere forskning viser imidlertid at buret muligens ikke er 100 prosent sikkert. Og hvis du uansett ønsker deg et sosialt liv, er det en enklere løsning å begrense strålingen fra selve utstyret. Det gir deg muligheten til å gå ut, ha det gøy og ta telefonen med deg i en Faraday-pose.

toca03_hrFOMO. For mange er det sånn at telefonen styrer livet snarere enn å fungere som et nyttig utstyr. Du får kanskje en oppringning mens du sitter og skriver en rapport, eller Facebook sender deg en påminnelse om en fest – og før du vet ordet av det, danser du deg gjennom natten når du egentlig hadde sett frem til en rolig kveld hjemme.
FOMO, eller Fear Of Missing Out (frykt for å gå glipp av noe) er et utbredt fenomen fordi telefonen hele tiden påminner oss om hva vi går glipp av. Jeg har venner som har telefonen på hele natten, og som våkner opp av apper og beskjeder til alle døgnets tider. Dyp, uavbrutt søvn er nødvendig for å fjerne gifter fra hjernen, så dette kan umulig være sunt.
Jeg prøvde TOCA-etuiet i en uke. Det var interessant. Om natten setter jeg vanligvis telefonen i såkalt ikke-forstyrr-modus, der kun utvalgte kontakter – for eksempel foreldrene mine – kan nå meg dersom de ringer to ganger. Jeg legger telefonen på den andre siden av rommet, sånn at jeg ikke blir fristet til å sjekke meldinger, og for å være (litt) beskyttet fra stråling.

Forrige uke var jeg ikke tilgjengelig i det hele tatt om nettene. Hvis noe hadde skjedd med en av mine nærmeste, ville jeg ikke ha fått vite om det før morgenen kom. Selv om dette bare dreide seg om noen timer av gangen, minnet det meg om den tiden da man kunne få et brev levert flere uker etter at et familiemedlem hadde gått bort.

Det tok litt tid å bli vant til ikke å være tilgjengelig om natten – men å venne seg til ikke å være tilgjengelig på dagtid tok meg enda lengre tid. Det var i det hele tatt vanskelig å bruke etiuet i begynnelsen, men mot slutten av uken hadde jeg blitt vant til det. Og jeg likte det, faktisk. Jeg følte at jeg hadde kontroll, jeg ble fokusert og mer anonym. Det var som å være i en by hvor ingen kjenner deg.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.