Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Thor Halvorssen har lenge hatt et stempel på seg som en mistenkelig liberalist. Vi har intervjuet ham om diktaturer, hans hjemland Venezuela, anarkisme og meritokrati – vurder selv. 

[Se videointervju nederst]

 

Den norskættede venezuelaneren Thor Halvorssen innleder sitt niende Oslo Freedom Forum (OFF) – med over 50 foredrag og seminarer – med å nevne årsdagen for militærkuppet i Thailand, samt autoritære Nord-Korea, Venezuela, Zimbabwe, Saudi-Arabia og Tyrkia. Han minner oss om verdens kriser, kriger og konflikter hvor «65 millioner mennesker er på flukt, omtrent 280 millioner er rammet av naturkatastrofer, 793 millioner mangler rent vann og 836 millioner lever i ekstrem fattigdom». Og tilføyer: «Men autoritære regimer, diktaturer og folkevalgte autokratier rammer flere mennesker enn alle de nevnte til sammen, det vil si over halvparten av verdens befolkning. Dette er hva årets OFF dreier seg om.»

OFFs tema denne gang er «Defending Democracy». Til de rundt 200 oppmøtte på Hotel Continental i Oslo sier Halvorssen: «Etter vårt syn krever et sant demokrati følgende: ytringsfrihet, et aktivt sivilsamfunn, maktfordeling og frie og rettferdige valg.»

OSLO 20170522.
F.h.: Antonietta Ledezma, Vladmir Kara Murza, Thor Halvorssen, Mohammed Nasheed, Wai Wai Nu og Kang Chol-hwan under pressekonferansen til Oslo Freedom Forum.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Bakgrunnen. Fire dager senere tar Ny Tid en dybdesamtale med OFF-lederen. Hans motivasjon for det langvarige arbeidet for frihet og menneskerettigheter stammer fra opplevelser hans far og mor ble utsatt for: Hans norske far ble falskt anklaget og satt i fengsel som politisk fange før blant annet Amnesty fikk ham ut. Verre var det med hans mor. For 13 år siden så Thor Halvorssen så henne bli skutt av de venezuelanske myndighetene, under en fredelig demonstrasjon mot president Hugo Chávez og hans politikk.

Ethvert autoritært system trenger en løgn.

«Jeg trodde hun døde, slik jeg så hendelsen live på fjernsynet. Det ga meg ubeskrivelig mye smerte og kvaler og en følelse av urettferdighet. Derfor kjenner jeg bånd til mennesker som opplever slik vold – helt uavhengig av hvor og med hvilke privilegier man er født. Spesielt når en person du beundrer eller har kjær angripes, forstår vi hvordan det er å leve i land hvor myndighetene ikke følger loven. Selv gamle mennesker som bare uttrykte sin mening i en ikke-voldelig demonstrasjon, ble angrepet av staten. Mine besteforeldre var også der.»

Etter denne opplevelsen begynte Halvorssen å tenke på å etablere Human Rights Foundation – også fordi han var frustrert over at «Amnesty og International Human Rights Watch ikke fokuserte stort på Venezuela – da de sympatiserte med Chávez».

Men hvorfor et Oslo Freedom Forum her på den andre siden av kloden? «Fordi Norge setter menneskeverdet høyt og har aldri igangsatt noen krig.» At hans far opprinnelig er norsk har ingen betydning, men 41-åringen fra Venezuela minner meg om at vi her i Norge, som er født i frihet, «har et ansvar for ikke å glemme dem som ikke tilfeldigvis vokser opp med de samme mulighetene».

Enkeltindivider. Konferansens strategi var som tidligere å presentere en rekke vitnemål fra utsatte enkeltpersoner: «Vi tror, selv om det kan høres merkelig ut for nordmenn med deres kollektive mentalitet – at enkeltindivider virkelig oppnår ting, at sannheten er at individer, ikke gruppen, er samfunnets midtpunkt. Individer utgjør en forskjell. Disse menneskenes lidelse og overlevelse kan være frigjørende forbilder for andre.»

En annen som kom til orde under konferansen var Charlie Chaplin – i et klipp fra filmen Diktatoren (1940). Chaplin gjør narr av Hitlers massesuggesjon, snakker om livets verdighet og at soldater ikke må la seg kue til vold og blind aggresjon. Halvorssen innledet filmklippet med å fortelle hvilken risiko Chaplin måtte ta, og at han var nødt til å finansiere filmen selv – Diktatoren ble forbudt da andre verdenskrig startet. Den enorme suksessfilmen ble ifølge Halvorsen smuglet inn i Frankrike, hvor en rekke soldater – da de oppdaget hva de satt og så på – skjøt lerretet i filler.

Halvorssen har et spesielt engasjement for film. Med sitt selskap Moving Pictures Institute har han laget mange – filmer som alle skal fremme frihet: «Men også OFF er en blanding av politikk, forskning, film og kunst. Totalitære bevegelser forsto tidlig filmens betydning når det gjaldt å påvirke folk. Vi som protesterer, vet også at sannhet og gode ideer kan trenge filmens hjelp. Derfor lager vi kortfilmer fra talene her i Oslo som blir spredt rundt i verden.»

Jeg spør ham om disse individenes vitnemål – om arrangørene alltid er klar over hvem, med hvilke verdier, de lar komme til orde. «Vi gjør en rekke undersøkelser av hver eneste person vi tenker på å invitere; hver eneste tweet eller melding de har sendt ut, hver eneste bok og artikkel de har skrevet blir studert. Om noen har forsvart bruk av vold, er han eller hun uaktuell som gjest.»

Venezuela. Vi kommer inn på Venezuela, selv om Halvorssen insisterer på at han ikke er aktivt involvert i politikken der: «I Venezuela sprer myndighetene løgnen om et nært forestående kupp, at det kan skje når som helst. Slik fikk også tyrkiske Erdogan nylig enorm makt etter at militæret ’forsøkte seg’. Ethvert autoritært system trenger løgner.»

«Chávez stjal like mye som det norske oljefondet besitter.»

Halvorssen er ikke nådig overfor deler av norsk presses dekning av Venezuela (se egen sidesak, side 7): «I 2010 gikk vi ut og advarte om den pågående krisen Venezuela, der barn døde av sult, og om lidelsen på grunn av malaria; dødsraten i hovedstaden Caracas var den høyeste i verden. Under Chávez’ presidentperiode døde flere enn dem som ble drept av Farc-geriljaen i Colombia!»

TOPSHOT – Riot police clash with demonstrators during a protest against the government of President Nicolas Maduro in Caracas on June 7, 2017. / AFP PHOTO / Federico PARRA

Vi kommer inn på korrupsjonsanklagene: «Chávez stjal like mange penger som det norske oljefondet besitter – mer enn 1000 milliarder dollar forsvant. Men før han kom til makten, sultet ingen, selv om oljeprisen bare var på 7 dollar fatet. Så hvorfor ble flere mennesker fattige under Chávez, når oljeprisen samtidig steg til 115 dollar? Med Chávez forsvant også landets helsetjeneste. Hans unnskyldning var de økonomiske kollapsene. Myndighetenes løgner er åpenbare og mange.»

Halvorssen spør meg hvordan norske journalister «som har forsvart dette regimet som har forårsaket så mye ødeleggelse, kan se seg selv i speilet». Han ramser opp journalister som har forsvart Stalin, Mao og Pol Pot.

Jeg vil vite hvor Halvorssen står i forhold til den venezuelanske opposisjonen, som nå vil ha nyvalg eller fjerne president Maduro som nettopp forsøkte å avvikle nasjonalforsamlingen med grunnlovsendringer. Støtter Halvorssen nasjonalforsamlingens leder Julio Borges og opposisjonens presidentkandidat Henrique Capriles? «Nei, jeg lar meg ikke involvere i Venezuelas politikk annet enn helt generelt. Ellers ville folk umiddelbart reagere og si: ’Å, så du er fra Venezuela, du har pengeinteresser der!’ Jeg liker heller ikke kandidatene eller politikken til dem du nevner. Nei, jeg fokuserer heller på andre land som Nord-Korea, Ecuador og Singapore, der man ikke kan angripe meg for å ha investeringer. Min interesse er heller å belyse diktaturer.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

1 kommentar

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here