Når skal universitetene ta tak i klimaendringene?

Biolog Dag O. Hessen er medlem av Etikkrådet i Statens pensjonsfond (Oljefondet). Han er blant dem som har anbefalt og ivret for et grønnere pensjonsfond – deriblant også uttrekking fra kullselskaper. «Jeg er veldig tilfreds med at denne prosessen nå har begynt. Ikke fordi vi nasjonalt får renere hender, men fordi det er viktig i […]

Dag Hessen

Biolog Dag O. Hessen er medlem av Etikkrådet i Statens pensjonsfond (Oljefondet). Han er blant dem som har anbefalt og ivret for et grønnere pensjonsfond – deriblant også uttrekking fra kullselskaper. «Jeg er veldig tilfreds med at denne prosessen nå har begynt. Ikke fordi vi nasjonalt får renere hender, men fordi det er viktig i seg selv, og fordi det sender et enda viktigere signal til andre globale investorer om at det er denne veien det går,» sier han.
Hessen, som lanserte boken C – Karbon. En uautorisert biografi (Cappelen Damm) i 2015, var tidligere styremedlem hos sin arbeidsgiver Universitetet i Oslo. Under lanseringen av Espen Stuelands samling av klimaessays, 700-årsflommen (Oktober), kom professoren med et hjertesukk over manglende oppfølging av grønne ambisjoner innen akademia. «Da det tidligere var snakk om at Universitetet skulle dreie sine investeringer i en grønn og fornybar retning, ble det argumentert med at man her fulgte Oljefondet. Den gangen var jo Oljefondet fremdeles tungt inne i kull,» sier Hessen, som understreker at det jo ikke er enorme summer det dreier seg om, men at det likevel er viktig for et universitet som høyt og tydelig går på banen og ønsker å bli grønt. «UiO og eksempelvis Det Norske Videnskaps-Akademi bør jo gå foran og vise vei inn i fremtiden.»

Grønne universiteter. Flere store utdanningsinstitusjoner sitter på store mengder kapital som investeres i globale markeder. Norske universiteter og høyskoler hadde i 2014 over 5,5 milliarder på bok, men i tillegg er det flere milliarder kroner i stiftelser og legater som forvaltes gjennom en tredjepart.
Ved flere av de største og viktigste universitetene ute i verden ser en tendenser til å trekke kapital ut av klima- og miljøskadelig aktivitet. Over 300 akademikere ved universitetene Oxford og Cambridge («Oxbridge») gikk i begynnelsen av februar inn for at investeringspolitikken til Oxbridge skulle være «evidensbasert, moralsk sunn og tjene behovene til fremtiden». Den konservative politikeren John Gummer er tidligere student og støtter initiativet. Gummer sier til The Guardian at «disse universitetene gjør strålende bidrag på forskingssiden, det ville være flott om vi så disse bidragene reflektert i investeringsstrategiene til Europas to største universiteter også».
University of California offentligjorde 22. februar at de «av rene markedsårsaker» trekker investeringer på over 1,7 milliarder kroner ut fra kull og tjæresand. De oppgir sviktende etterspørsel og økt internasjonal klimabevissthet som årsaken til at kull ikke er økonomisk bærekraftig.
Studenter ved Universitetet kjemper for at ledelsen trekker alle fossile investeringer. University of California har for øvrig en målsetting om å bli klimanøytral i løpet av ni år. De har investert over 8,5 milliarder kroner i nye klimaløsninger.

Akademisk sendrektighet. Dag O. Hessen mener at det også innen akademia finnes elementer av den norske dobbeltmoralen i klimapolitikken. Man skal prise gode handlinger ute, men gjøre lite selv.
Som en forsker som faktisk engasjerer seg og mener noe om klima blir en ofte en av relativt få Tordenskjolds soldater. Han etterlyser klimaengasjementet blant sine kolleger. «Det er kanskje for ensidig vektlegging av publiseringspoeng i akademia – samfunnsdebatt og engasjement utad blir lett en salderingspost. Det er for så vidt en trend i tiden, men hvis man vil etterstrebe de humboldtske verdier ved Universitetet og akademia, bør man også etterstrebe den akademiske friheten og det samfunnsforbedrende engasjementet,» mener Hessen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here