Når skal universitetene ta tak i klimaendringene?

Biolog Dag O. Hessen er medlem av Etikkrådet i Statens pensjonsfond (Oljefondet). Han er blant dem som har anbefalt og ivret for et grønnere pensjonsfond – deriblant også uttrekking fra kullselskaper. «Jeg er veldig tilfreds med at denne prosessen nå har begynt. Ikke fordi vi nasjonalt får renere hender, men fordi det er viktig i […]

Dag Hessen
Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Biolog Dag O. Hessen er medlem av Etikkrådet i Statens pensjonsfond (Oljefondet). Han er blant dem som har anbefalt og ivret for et grønnere pensjonsfond – deriblant også uttrekking fra kullselskaper. «Jeg er veldig tilfreds med at denne prosessen nå har begynt. Ikke fordi vi nasjonalt får renere hender, men fordi det er viktig i seg selv, og fordi det sender et enda viktigere signal til andre globale investorer om at det er denne veien det går,» sier han.
Hessen, som lanserte boken C – Karbon. En uautorisert biografi (Cappelen Damm) i 2015, var tidligere styremedlem hos sin arbeidsgiver Universitetet i Oslo. Under lanseringen av Espen Stuelands samling av klimaessays, 700-årsflommen (Oktober), kom professoren med et hjertesukk over manglende oppfølging av grønne ambisjoner innen akademia. «Da det tidligere var snakk om at Universitetet skulle dreie sine investeringer i en grønn og fornybar retning, ble det argumentert med at man her fulgte Oljefondet. Den gangen var jo Oljefondet fremdeles tungt inne i kull,» sier Hessen, som understreker at det jo ikke er enorme summer det dreier seg om, men at det likevel er viktig for et universitet som høyt og tydelig går på banen og ønsker å bli grønt. «UiO og eksempelvis Det Norske Videnskaps-Akademi bør jo gå foran og vise vei inn i fremtiden.»

Grønne universiteter. Flere store utdanningsinstitusjoner sitter på store mengder kapital som investeres i globale markeder. Norske universiteter og høyskoler hadde i 2014 over 5,5 milliarder på bok, men i tillegg er det flere milliarder kroner i stiftelser og legater som forvaltes gjennom en tredjepart.
Ved flere av de største og viktigste universitetene ute i verden ser en tendenser til å trekke kapital ut av klima- og miljøskadelig aktivitet. Over 300 akademikere ved universitetene Oxford og Cambridge («Oxbridge») gikk i begynnelsen av februar inn for at investeringspolitikken til Oxbridge skulle være «evidensbasert, moralsk sunn og tjene behovene til fremtiden». Den konservative politikeren John Gummer er tidligere student og støtter initiativet. Gummer sier til The Guardian at «disse universitetene gjør strålende bidrag på forskingssiden, det ville være flott om vi så disse bidragene reflektert i investeringsstrategiene til Europas to største universiteter også».
University of California offentligjorde 22. februar at de «av rene markedsårsaker» trekker investeringer på over 1,7 milliarder kroner ut fra kull og tjæresand. De oppgir sviktende etterspørsel og økt internasjonal klimabevissthet som årsaken til at kull ikke er økonomisk bærekraftig.
Studenter ved Universitetet kjemper for at ledelsen trekker alle fossile investeringer. University of California har for øvrig en målsetting om å bli klimanøytral i løpet av ni år. De har investert over 8,5 milliarder kroner i nye klimaløsninger.

Akademisk sendrektighet. Dag O. Hessen mener at det også innen akademia finnes elementer av den norske dobbeltmoralen i klimapolitikken. Man skal prise gode handlinger ute, men gjøre lite selv.
Som en forsker som faktisk engasjerer seg og mener noe om klima blir en ofte en av relativt få Tordenskjolds soldater. Han etterlyser klimaengasjementet blant sine kolleger. «Det er kanskje for ensidig vektlegging av publiseringspoeng i akademia – samfunnsdebatt og engasjement utad blir lett en salderingspost. Det er for så vidt en trend i tiden, men hvis man vil etterstrebe de humboldtske verdier ved Universitetet og akademia, bør man også etterstrebe den akademiske friheten og det samfunnsforbedrende engasjementet,» mener Hessen.
Statoil og andre norske selskaper sponser forskning ved norske universiteter. Blant annet gjennom den omstridte Akademia-avtalen på 55 millioner mellom oljeselskapet og Universitetet i Bergen. Hessen mener ikke sponsing per se er problematisk. «Det blir problematisk om forskere blir sponset for å finne løsninger på hvordan vi kan forlenge oljealderen og pumpe mer olje ut av brønnene i Nordsjøen. Men hvis de samme midlene blir brukt på utvikling av ren energi, er det bare bra.»

Kostnader veies mot bærekraft. Universitetet i Oslo bruker Unifor som kapitalforvalter for kapitalen knyttet til legater og stiftelser. Unifor forvalter verdier for nærmere to milliarder kroner for UiO, NTNU og NMBU, samt flere andre forskningsstiftelser. «Vi kan ikke detaljstyre hvilke selskaper vi investerer i og ikke. Dette må vi nesten stole på at fondsforvalterne tar seg av. For oss er det hele tiden en balansegang mellom transaksjonskostnader og ønsket om å gjøre investeringen grønnere,» sier rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen. Han understreker at de arbeider hver dag med å gjøre Universitetet grønnere. «Vi følger nøye med på hva SPU [Oljefondet, red. anm] gjør, og skulle selvfølgelig ønske at de gikk enda lenger i en grønnere retning. En viktig del av vårt arbeid her er derfor å legge politisk press på aktørene for å få til grønnere investeringer.»
Mens Dag O. Hessen etterspør en mer progressiv politikk og et universitet som sender tydeligere signaler overfor forvalterne, er det en litt mer avventende holdning på rektors kontor. Vi spør om det ikke er for passivt bare å følge Oljefondet. «Jo, det kan man hevde. Vi sender imidlertid signaler hele tiden, men vi kan ikke detaljstyre forvalterne. Det har vi heller ikke kapasitet til,» sier Ottersen.
Vi spør UiO-rektoren om man kan se for seg et samarbeid her mellom institusjonene om å få grønnere investeringer i fremtiden. «Ja, det er absolutt en mulighet. Her er det jo mange ulike institusjoner og mange formelle begrensninger. Men vi er åpne for nye løsninger og klare til å tenke kreativt.»

Redd for grønn risiko. Administrerende direktør i Unifor Hans Jørgen Stang understreker at de enkelte stiftelsene er enkeltstående juridiske subjekter med egne styrer. Det er derfor ikke direkte Universitets penger det her er snakk om. Stang har følgende å si om mulighetene for grønnere kapitalforvalting: «Vår viktigste oppgave er å forvalte kapitalen på en forsvarlig og god måte. Skal man ta hensyn til alle mulige spesifikke saker, blir det vanskelig å forvalte verdiene – som i utgangspunktet skal være evigvarende.» Han forklarer at flere grønne prosjekter har vist seg å innebære høy risiko.
I tillegg bruker Unifor andre selskaper til å utøve kapitalforvaltning, forklarer Stang. «Derfor er vi avhengige av å stole på de fondsproduktene som blir tilbudt oss.»
Når det gjelder Dag O. Hessens ønske om at universiteter, som jobber med klimaproblematikk på så mange fronter, bør være grønnere og mer progressive enn Oljefondet, er Stangs kommentar følgende: «Hvis man kun har et miljøperspektiv, er det forståelig. Men vi har mange akademikere, også fra UiO, i våre styrer som anbefaler at vi ikke er mer progressive enn Oljefondet ved eksempelvis å trekke oss umiddelbart ut fra olje og gass.»
Men én god nyhet har Stang for de bærekraftinteresserte. I løpet av våren vil Unifor starte en prosess for å se hvordan investeringene kan bli fossilfrie. «Vi vil da diskutere hvilke risiko en fossilfri portefølje vil medføre og hvordan vi kan innarbeide dette i strategien.»

---
DEL