Når selvet bryter sammen

Sigurd Ohrem

Ohrem er skribent for Ny Tid.

Email: sigurdoh@vfk.no
Publisert: 01.10.2018

Schizofrene utgjør den største pasientgruppen med psykose ved norske psykiatriske institusjoner, og 600 nye tilfeller av sykdommen kommer til hvert år. Psykiater og forsker i rus og psykiatri Paul Møller har skrevet en viktig bok om denne lidelsen, som fremdeles er en gåte for fagfolk. I tillegg til å løfte frem dette diffuse fenomenet, gir boken anvisninger om hvordan helsevesen så vel som omverdenen bør møte personer med schizofrenisykdom. 

«Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på,» som Møller skriver. Hans bok tar utgangspunkt i pasientenes egne erfaringer, også de prepsykotiske pasientenes forsøk på å integrere sine grenseoverskridende opplevelser i en sammenhengende selvforståelse. Innsikt i egen mental eller fysisk sykdom er av vesentlig betydning for enhver pasient, å begripe hvordan tilstanden her og nå kan oppstå. For schizofrene betyr dette å forstå hva som gjør det mulig å høre stemmer uten at noen er til stede. 

Hippietidens antipsykiatri

I Europa på midten av 1960-tallet kom psykoser til å stå sentralt for den populære oppmerksomheten mentale lidelser fikk, mye takket være én mann: den skotske psykiateren R.D. Laing. Gjennom sin utforsking av galskapen – som han polemisk kalte «normal» – belyste han mentale sykdommers natur og gjorde sinnets mysterier forståelige også for et ikkeakademisk publikum. 

Bruk av nye psykofarmaka var bare en mer avansert form for umenneskelig­gjøring av pasienten.

Også i Norge var schizofreni et tema hos flere av samfunnets profilerte meningsbærere, blant andre forfatter og LSD-talsmann Axel Jensen. Jensen bodde en periode i et av Laings terapeutiske samfunn og var personlig venn av skotten. Fra Livet sett fra Nimbus skriver Axel Jensen: «Ideen var derfor å samle en del mennesker som var stigmatisert med denne diagnosen, og så droppe alt som het behandling for å observere hva som ville skje. Dette ble altså gjort på Kingsley Hall, og det var i den sammenheng jeg første gang snakket med Ronald David Laing, som var ideologen bak det hele … Kingsley Hall var kanskje det mest spennende stedet i hele London på den tiden.»

Stikkordene for den nye tilnærmingen til schizofreni var forståelse og vennlig integrering, som en motreaksjon på 50-tallets strengt atferdsterapeutiske metoder. Laings behandlingsmetode ble i noen grad tatt i bruk også i Norge, for eksempel ble LSD i en periode benyttet i psykoterapi (noe enkelte terapeuter taler varmt for også i dag).

Psykiatri og kontroll