Summit

Når Nobel-fredsprisvinnere møtes


NOBEL PEACE SUMMIT: Er det noen vits med slike møter, eller er de kun for en engere krets?

Breines er rådgiver, tidligere visepresident i International PEACE Bureau og tidligere UNESCO-direktør.
Email: i.breines@gmail.com
Publisert: 2. november 2019

Det er tjue år siden det første Nobel Summit ble arrangert, initiert av Mikhail Gorbatsjov. Nesten hvert år siden har fredsprisvinnere møttes for å styrke sitt fredsengasjement, drøfte aktuelle spørsmål og fremme forslag til tiltak. Sterke uttalelser er forhandlet fram, ikke minst om betydningen av ikkevold, atomnedrustning og sammenhengen mellom miljø og fred. Møtene gir også anledning for fredsprisvinnerne til å diskutere prosjekter de jobber med, og til å fremme forståelse og samarbeid.

19.–22. september i år ble World Summit of Nobel Peace Laurates arrangert i Mexico under vignetten Make your mark for peace. 30 prisvinnere deltok, 10 enkeltindivier og 20 organisasjoner var representert. Jeg var invitert for å snakke om fredsundervisning, som var et topptema på møtet, men endte opp med også å representere International Peace Bureau (Nobels fredspris i 1910), da min etterfølger som co-president i IPB måtte melde forfall.

Jeg har vært heldig å få være med på flere av disse høynivåmøtene, og ofte kommer et spørsmål opp i ettertid: Er det noen vits med slike møter, eller er de kun for en engere krets?

Det er alltid legitimt å stille spørsmål ved store møter, men hvis vi prøver oss på en sammenligning mellom møter hvor folk drøfter hva som kan gjøres for fred og rettferdighet i verden, og møter som fremmer militære «løsninger», må svaret bli at vi trenger en rekke møteplasser for å finne fredelige løsninger på ulike interessekonflikter og stå imot en dominerende tro på militære maktmidler.

Militære formål

Ifølge SIPRIs tall bruker verden nå over 1800 milliarder dollar per år til militære formål, hvilket tilsvarer om lag 615 regulære FN-budsjetter. Både det faglige og diplomatiske konfliktforebyggende arbeidet nedprioriteres, med stor fare for verdensfreden og for de millioner av mennesker som lider av krig, sult og nød.

Siden Nobels fredspris har en høy status, og siden den norske Nobelkomiteen har ansvar for utvelgelsene og Norge derved har stor nærhet til prosessene, er det kanskje av ekstra interesse for oss å følge arbeidet til nobelfredsprisvinnerne. Kanskje er det noen visjoner som kan være til inspirasjon?

Nobel Summit 2019 var lagt til Mérida på Yucatánhalvøya, og da var det naturlig at situasjonen til urbefolkningen og hva resten av verden kan lære av dem, sto høyt på agendaen. 60 prosent av innbyggerne på Yucatán er av maya-indiansk avstamming. Og kanskje, midt i miljø- og klimakrisen, er vi klare til å lytte til mayaenes visdom om sammenhengen mellom moder jord og oss; sammenhenger vi for lenge har tillatt oss å ignorere. En av de store opplevelsene for meg var å høre Rigoberta Menchú Tum (Nobels fredspris i 1992) snakke om mayaens hellige land og se henne i sving blant sine egne – med respekt, omsorg og oppmuntring.

Vi trenger en rekke møteplasser for å finne fredelige løsninger på ulike interessekonflikter og
stå imot en dominerende tro på militære maktmidler.

Mexico er foregangsland for atomnedrustning. Diplomaten Alfonso García Robles fikk Nobels fredspris sammen med Alva Myrdal for sitt arbeid for nedrustning. Han var en av initiativtakerne til Tlatelolco-traktaten av 1967 som etablerte Latin-Amerika og det karibiske området som kjernevåpenfri sone. Mexico var også vertskap for det andre møtet om de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen. Det første møtet var i Oslo i 2013, og det siste og avgjørende møtet, som førte frem til FN-traktaten med forbud mot atomvåpen i 2017, ble avholdt i Wien.

Kjernevåpen

Kampen mot kjernevåpen har vært gjennomgående på Nobel Summits. En egen uttalelse ble utarbeidet som en del av Mérida-erklæringen. Det er skammelig at Norge, under innflytelse av NATOs atomvåpenstrategi, er blitt slik en sinke på dette området. Regjeringen bør snarest følge nobelprisvinnernes oppfordring om å signere FN-traktaten.

Voldsnivået er lavere i delstaten Yucatán enn ellers i Mexico, dog likevel høyt – ikke minst gjelder det vold mot kvinner.

Regionen sliter med fattigdom, store ulikheter, arbeidsledighet og svakt helsesystemet. Guvernøren i Yucatán, Mauricio Vila Dosal, forpliktet seg til å følge opp fredsarbeidet i egen region. Også Mexicos president, Andrés Manuel López Obrador, var til stede og ble minnet om at han hadde lovet å opprette en kommisjon til forebygging av vold. Møtet med utdanningsministeren og kvinneministeren i Yucatán ga innsyn i hva skolene sliter med, inklusive seksualisert vold og graviditet blant skolejentene. Yucatán starter nå opp med konflikthåndtering og fredsundervisning på ulike nivåer i skolesystemet og var interessert i UNESCOs arbeid på feltet og i Global Campaign for Peace Education. Det virket som om Nobel Summit var av stor betydning for de lokale arrangørene.

Engasjement

Det blir ansett som stadig viktigere å involvere unge mennesker i dialog med nobelprisvinnerne. I år deltok 1200 studenter og universitetslærere fra ulike deler av verden, halvparten av dem fra Mexico. Deres engasjement og kunnskap vil forhåpentlig få ringvirkninger i deres respektive miljøer. Også Norge var invitert, og kanskje får vi det til neste gang. Studentene var til stede under plenumsforedragene og organiserte en rekke fredslaboratorier. Både nobelprisvinnerne og studentene var aktivt med på å støtte en skolestreik for klima og for en levelig, bærekraftig fremtid.

Nobel Summit-sekretariatet, og ikke minst lederen, Ekaterina Zagladina, fortjener ros for sitt arbeid. Jeg tror vi var mange som dro hjem med ny kunnskap og inspirasjon til videre arbeid mot vold, krig og krigsmaskineriet, hvor håpløst det enn føles iblant. Hovedinnleggene kan strømmes når som helst. Både slutterklæringen og den innstendige oppfordringen om å bygge fredskultur vil forhåpentlig være til nytte også for dem som ikke deltok på møtet i Mérida.

Se www.nobelpeacesummit.com

Abonnement kr 195 kvartal