BILDE FRA SYKHJEMMET, OSLO KOMMUNE
BILDE FRA SYKHJEMMET, OSLO KOMMUNE

Når mor dør

ESSAY: Døden for mor ble uutholdelig.

Email: signe.odegaard@gmail.com
Publisert: 2019-07-01

Telefonen ringer på kontoret mitt. En sympatisk stemme presenterer seg, jeg senker skuldrene midt i arbeidspresset. Det tyder på at mor fortsatt lever, og legen jeg snakker med, forstår alt idet han rolig sier at hun er operert og etter forholdene har det bra: – Men likevel, forholdene er jo sørgelige, som du vet, hun er 90 år gammel, alvorlig dement og med en rekke tilleggsproblemer til lårhalsbruddet, kols, astma, pneumoni og så videre.

Ja selvsagt vet jeg det. Hva er det han nå prøver å fortelle meg? For et par dager siden hadde mor og jeg en ordløs, inderlig kontakt. Vi holdt hverandres hender, hun smilte, og ansiktet fyltes av takknemlighet og glede over vårt samvær. Jeg var hennes stemme som traff de riktige ordene, og hun fikk svar: «Du har vondt for å puste mor, og kanskje er du tørst også? Du lurer på hvorfor jeg kommer så tidlig i ettermiddag, rett fra jobb?» Øynene fulgte tydelig med, og hode og hender ga ordløse beskjeder – hun smilte. Jeg forsto at hun forsto. Vi forsto hverandre. Språket uten ord var kjærlighet og respekt.

– Nå er det vel på tide å la henne få slippe? Vi vil foreslå at all livsforlengende medisinering blir stoppet, antibiotika, blodfortynnende medisiner, Ventoline og surstoff …

Etter å ha tenkt meg om et par sekunder kan jeg ikke annet enn å være enig med denne kloke doktoren, som sier at han har vært overlege i mange år, at han har sett så mye vondt der gamle ikke får lov å dø, der de blir pådyttet behandling som bare utsetter døden en kort stund, og at mange må lide unødig lenge. Det vil jeg vel ikke unne min gamle, utslitte mor …?

Plutselig får stemmen noe nytt i seg, en lett utålmodig oppgitthet, som om legen på insisterende vis forsøker å overbevise meg … Jeg fornemmer et påklistret smil gjennom telefonen. Det er tross alt svært alvorlig å ta en avgjørelse om liv og død på vegne av et annet menneske, hun er dessuten moren min. Så hører jeg min egen stemme si nesten uten følelser:

Abonnement halvår kr 450

– Ja, dette tror jeg også på, det skal ikke skje at hun pines i vente på døden i lengre tid. Men et viktig spørsmål, doktor, hennes egen og min angst for at hun får en smertefull …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.