Linjen fra funksjonalismens far, den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, til norske Erling Viksjø, er godt kjent.
Le Corbusier besøkte Oslo i 1933 og fikk ifølge Espen Johnsen (UiO) stor påvirkning på norsk modernisme, deriblant på arkitekt Ove Bang, og hans assistent var Viksjø. I 1940 ble både Viksjøs og Bangs utkast fremhevet i arkitektkonkurransen om det nye regjeringskvartalet. I 1945 overtok Viksjø arbeidet med dette, og flere av Viksjøs ideer med regjeringskvartalet fremstår i en interessant dialog med Corbusiers visjonære ideer.
Y-blokka er likevel ingen Corbusier-kopi, og vekker derfor interesse hos den europeiske kulturarvorganisasjonen Europa Nostra og verdens mest prestisjefylte arkitekturmuseum Museum of Modern Art. Det er i Y-blokk-konseptet vi finner det som skiller seg fra fransk modernistisk funksjonalisme.
Vitruvius og Pantheon
Viksjøs arkitektur omtales ofte som brutalisme. Grunnlaget for betegnelsen brutalisme finner vi i det franske béton brut, som betyr «rå betong», men Viksjøs naturbetong må oppfattes som foredlet. Viksjøs andre forbilder er lite belyst.
Corbusiers arkitektur var forløperen for modernismen og brutalismen, men hans funksjonalisme var også påvirket av den romerske antikkens arkitekt Vitruvius’ verk. Det gjaldt De architectura libri decem – ti bøker om byggekunst, som undersøker proporsjoner og størrelsesforholdets betydning for vellykket arkitektur.
Det er lett å se at Viksjø med Y-blokka forholder seg til Vitruvius’ krav om bygningers varighet og funksjonalitet.
Vitruvius’ innsikt om arkitektur fikk umiddelbar virkning. Bare hundre år etter ble Pantheon, «alle guders tempel», verdens største uarmerte betongkuppel, bygget i Roma, basert på Vitruvius’ teori. Pantheon-hvelvet holdt verdensrekorden i 1300 år frem til kuppelen i Firenzedomen og Michelangelos Peterskirke. De ble reist med Pantheon som forbilde.
Midt oppe på Pantheons kuppel finner vi bygningens eneste lyskilde, et oculus, eller et lysøye, med en åpning på ni meter i diameter, hvor sollyset strømmer inn i det mørke interiøret som en lyskjegle. I løpet av dagen streifer sollyset som en sirkel over de syv planetgudene som står i nisjer langs veggen. Den åttende nisjen var inngangsportalen hvor lyssirkelen, hver dag klokken tolv, sto rett over inngangsporten.
Det vitruviske mennesket
I Vitruvius’ bok II om arkitektur finner vi den første tegningen av et menneske stående i sentrum av en sirkel, med armene utstrakt som i en T-form, hvor fingertuppene berører innsiden av sirkelen.
Leonardo da Vinci undersøkte Vitruvius’ tanke om en harmonisk geometri basert på menneskelige proporsjoner. I den nå ikoniske tegningen «Det vitruviske mennesket» («Le proporzioni del corpo umano secondo Vitruvio», 1490) videreutviklet han antikkens menneskelige T-form til å angi en mer fullkommen og prinsipiell basert geometrisk orden av menneskets proporsjoner. Leonardo la til mennesket i X- og Y-posisjon, hvor Y-menneskets fingertupper berører sirkelens innerside (det uendelige), mens X- og T-posisjonen berører kvadratets (materien). Den nye tid var kommet. Tanken behersket materialet. Renessansens åndsmenneske var født.
Matematisk fullkommenhet
Både Vitruvius og Leonardo var inspirert av matematikeren Pytagoras. Alle tre hadde en besettelse for harmoni. Pytagoras var besatt av en matematisk fullkommenhet, de to andre av konstruksjonen, med menneskekroppens proporsjoner som ideal (det gylne snitt). Og dette ikke bare i et moderne perspektiv, men i et kosmologisk, hvor matematikken var inkorporert i en større symbolsk eller allegorisk orden.
Vitruvius’ hovedkrav til bygningskroppen var utilitas, formitas og venustas, altså bygningenes funksjonalitet (nyttighet), varighet og skjønnhet. Symmetri var viktig, som en del av en harmonisk skjønnhetsforståelse, i en ordnet verden.
Norge skulle bygges på pedagogikk, kunst og kultur, vitenskap, solidaritet, økonomisk fordeling og fred, frihet og samarbeid.
Det er lett å se at Viksjø med Y-blokka forholder seg til Vitruvius’ krav om bygningers varighet og funksjonalitet. Viksjøs effektive regjeringsbygg hadde en nærmest uendelig holdbarhet.
Men hva med kravet om skjønnhet? Tanken om funksjonen som vakker i seg selv er etterkrigstidens skjønnhetsideal, hvor skjønnheten ligger i ideen og bygningskroppens konstruksjon, i bygninger hvor materialet er spent til det ytterste av bærekraft. Slik tilfredsstiller Viksjø funksjonalismens og modernismens krav.
Corbusier og humanisme
Corbusier jaktet på det samme som Pythagoras, Vitruvius og Leonardo.
Leonardo, som hadde tatt utgangspunkt i Vitruvius’ menneskelignende skisse for å idealisere proporsjonene for bygningskroppen, gikk selv praktisk til verks og undersøkte gjennomsnittshøyden for italienske menn. Corbusier oppdaget at franske moderne menn i gjennomsnitt var ti centimeter høyere enn antikkens italienere, og endret størrelsesforholdet i det gylne snitt.
Viksjø videreutviklet Corbusiers perspektiv ved å trekke inn norske landskapsformasjoner og bygningshistorisk estetikk. Inspirert av stavkirkenes stolpearkitektur hviler både Høyblokka og Y-blokka på solitære sementsøyler, som i stedet for treskjæring hadde sandblåste ornamenter. Resultatet ble fransk funksjonalisme i norsk naturlig tolkning.
Der Corbusiers tanker om frihet befant seg på partikkelnivå, var Viksjøs forståelse samlet i en annen type frihetsforståelse i et større rom enn molekylær materialisme.
Under okkupasjonen under andre verdenskrig ble Viksjø satt i fangeleiren Grini, og erfaringene derfra endret perspektivet hans i en dyp humanistisk retning. Verden var ikke lenger ordnet, og harmonien kunne ikke uten videre gjenopprettes ved bruk av symmetri. Som menneskekroppen er heller ikke Y-blokka helt symmetrisk. Likevel tilsvarer Y-blokkas form geometrien i Leonardos konstruksjon i «Det vitruviske mennesket». Sirkelen er uendelig.
Det nye Norge skulle bygges
Den nye staten Norge oppsto etter krigen i et forsøk på å reetablere samfunnsorden. Mens det danske eneveldet hadde proklamert «Paa Love skal Land bygges», skulle det nye Norge tuftes på pedagogikk, kunst og kultur, vitenskap, solidaritet, økonomisk fordeling og fred, frihet og samarbeid. Landet skulle bygges av opplysning og dannelse i en offentlig administrasjon, ikke i et militært system, som under keisertidens Roma.
Norge skulle bygges på pedagogikk, kunst og kultur, vitenskap, solidaritet, økonomisk fordeling og fred, frihet og samarbeid.
Før thatcherianismens individorienterte samfunnsoppfatning hadde det norske funnet en annen samfunnsorganisering. «Samfunn» betyr som kjent å finne sammen. En ny stat trengte en ny estetikk. Y-blokka skulle kunne stå i 2000 år, og i forvaltningens arkitektur ble smågrusen fra Hønefoss bundet sammen i en større forskalingshelhet.
Stedets ånd
I en slags moderne Apollon-dyrking oppsto Y-blokka i en ny offentlighet hvor guden var i forvaltningen.
Det er i dette perspektivet vi må se Y-blokka. På engelsk omtales byggematerialene sement og betong som concrete. Funksjonalismens byggekunst er en slags brutal realisme, hvor materien er dominant. Det blir derfor feil å omtale Y-blokka som brutalisme, for den bærer sterkere preg av en concrete poetry enn av brutalisme. Y-blokka er belle fordi den inneholder flere aspekter enn bare funksjonalistisk concrete.
Sentralt plassert i Y-blokka finner vi «Den gylne spiral», den sylinderformede konkylietrappen, konstruert på Fibonaccis uendelighetsprinsipp. Over trappen befinner bygningens eneste overlysvindu seg – som i Pantheon. Y-blokkas «oculus» er en sirkelrund lysåpning, ni meter i diameter, dekket av et åttekantet kjegleformet glass. Lysøyet er plassert midt i bygningskroppens solar plexus. Den nye staten, det opplyste demokratiets oppstigning mot lyset, skulle være uendelig.
I sin storhetstid fremsto Hammersborg nærmest som en tempelhøyde: Trefoldighetskirken (det åndelige), Deichmanske hovedbibliotek (det intellektuelle) og regjeringskvartalet (lovene), utført i ulike nyklassisistiske stilarter, og med den trepunktsstjernede Y-blokka som samlende kraft for Y-mennesket i Viksjøs tolkning av Genius loci – stedets ånd.
Se også www.nytid.no/tag/y-blokka/