Over tusen mennesker omkom, og tusenvis ble såret da Rana Plaza kollapset i 2013. Transparency International (TI) Bangladesh uttalte den gangen at det var få mekanismer på plass for å sikre at bygningsinspektører ikke ble bestukket av eiere for å «overse» feil i bygninger.
Også i Norge har vi hatt alvorlige korrupsjonssaker der konsekvensene kunne blitt fatale. I korrupsjonssaken i Undervisningsbygg ble det blant annet utstedt fiktive fakturaer for vedlikehold og reparasjoner av skolebygg som aldri ble utført. Det kunne gått langt verre.
Hva med Beirut?
Nå er det den hardt rammede befolkningen i Libanon som spør om korrupsjon kan være årsaken til den tragiske eksplosjonen ved havnen i Beirut: Hvem eide de 2750 tonnene med ammoniumnitrat, og hvem tillot at det ble oppbevart i seks år uten skikkelige sikkerhetstiltak på et lager midt i den tettbygde hovedstaden? Mange spørsmål står ubesvart, men at korrupsjonsutfordringene i landet er enorme, er godt dokumentert.
Estimatet til Julien Courson, leder av Lebanon Transparency Association (TI Libanon), er at Libanon årlig taper to milliarder dollar på korrupsjon. Transparency Internationals undersøkelse Global Corruption Barometer (GCB) fra 2019 bekrefter bildet. Hele 80 prosent sier at de har liten eller ingen tillit til regjeringen (som nå har gått av), og 41 prosent av dem som har vært i kontakt med offentlige myndigheter de siste 12 månedene, har betalt bestikkelser. Å kjøpe stemmer ved valg er også utbredt, og hele 47 prosent sier de har opplevd å bli spurt om stemmekjøp.
Humanitær bistand først
Med dette som bakteppe er det ingen tvil om at også humanitære organisasjoner som nå bistår i hjelpearbeidet, vil støte på korrupsjonsutfordringer. Mange har tatt til orde for at hjelpen må kanaliseres utenom landets myndigheter nettopp for å sikre at den faktisk når frem til dem som trenger det mest.
TI Libanon har uttalt at landets ideelle organisasjoner nå danner en koalisjon for å overvåke måten nødhjelp og bistandspenger brukes på. Dette er et konstruktivt tiltak – for som vi vet: Åpenhet er den beste vaksinasjonen vi har mot korrupsjon.
Gjenoppbygging
Neste fase innebærer ikke gjenoppbygging og reparasjon bare av Beiruts ødelagte bygninger, men også av landets styresett.
Det internasjonale pengefondet (IMF), som også gir kortsiktige nødlån til land i økonomisk krise, har skjerpet kravene og stiller klarere betingelser for å yte lån.
I en uttalelse på den internasjonale giverkonferansen som den franske presidenten tok initiativ til få dager etter eksplosjonen, uttalte IMFs direktør Kristalina Georgieva at de var klare til å doble sin økonomiske innsats i Libanon. Hun presiserte samtidig at hjelpen forutsatte at landets institusjoner kommer sammen og legger frem reformforslag, herunder midlertidige foranstaltninger for å unngå fortsatt kapitalflukt fra landet.
Både den kortsiktige og den langsiktige innsatsen i Libanon fordrer en fundamental innsats mot korrupsjon nettopp fordi konsekvensene er så alvorlige. Korrupsjon tar liv. Håpet er at det internasjonale samfunnet fortsatt støtter opp om de kreftene som arbeider for reformene som er nødvendige for å gjenoppbygge landet på befolkningens premisser.
