Bestill høstutgaven her

Hva jeg snakker om når jeg snakker om bilder

FOTO: Jeg tok med antropologiens blikk inn i kameralinsen, det ble min optikk. Opplevelsen av flere år i San Francisco, eller opplevelsen av å ha en lillebror med schizofreni lidelse– hva betyr det for bildene?

Jeg prøver å finne ut hvorfor jeg tar bilder, lager filmer.

Hvilke hendelser i livet tar deg i en bestemt retning, eller får deg til å gjøre helomvending? Var det øyeblikkene med mor i fotobutikken for å levere inn filmruller, spenningen og ventingen i en hel uke før man kunne sette seg ned og se på bildene sammen? Var det den skjellsettende hendelsen da min bror fikk sin første psykose og forsvant over i en annen virkelighet? Var det i møte med antropologiens måte å se og forstå verden på i de omskiftelige årene da jeg studerte på universitetet?

Hva er egentlig en fortelling? Hva er et bilde? «Is the picture looking at you, or am I looking at the picture?»

I arbeidet med filmen Indian Summer, hvor jeg filmet broren min som lever med en schizofreni-diagnose, lette jeg blant fotografier – arkiverte øyeblikk, papirkopier av virkeligheten. Jeg husker jeg tok vare på ett av bildene for å vise ham.

San Francisco

Fargene i bildene er bleknet, og kjemikalienes levetid er utløpt; et rødt fargestikk ligger som et slør over motivet. Bror er lys i luggen, smiler – litt skøyeraktig. Han har på seg en gul og blå bomullspyjamas. Jeg har pannelugg og håret samlet i hestehale. Vi er utkledd som cowboy og indianer; han har fjærpryd på hodet og holder en pil og en bue, jeg har rød cowboyhatt og lekepistol, blå genser og jeans. . . .

Kjære leser. Åpne flere frie artikler med en ny/eksisterende leserkonto. (Har du abonnement logger du inn her.)

Ellen Ugelstad
Ellen Ugelstad er filmskaper med utdannelse fra San Francisco i California. Hun jobber nå med en ny konseptuell dokumentar om tvang i psykiatrien. Se også www.twentyonepictures.com

Relaterte artikler