De fleste av oss kjenner noen som er rammet av utbrenthet. Stress er «et av de vanligste jobbrelaterte helseproblemene i EU-land», ifølge en WHO-rapport fra 2010. 20 prosent av menneskene i de vesteuropeiske EU-landene rapporterte at de opplevde stress på jobben i 2005, og fire år senere rapporterte 30 prosent i de østeuropeiske landene det samme, slår European Agency for Safety and Health at Work fast.
Ikke alle som er stresset, utvikler utbrenthet – men tilfellene av utbrenthet er også mange. Faktisk skåret så mange som 13 prosent av Sveriges yrkesaktive befolkning høyt på en spørreundersøkelse om utbrenthet gjennomført av BioMed Central i 2010. Antallet toppet seg blant yngre arbeidere, særlig blant kvinner mellom 35 og 44 år: Hele 21,5 prosent av disse rapporterte at de følte seg utbrente.
Koster dyrt. Uten å overdrive er det klart at kostnadene ved stress og utbrenthet beløper seg til millioner i behandling, sykepenger, tapt skatt og nedsatt produktivitet. Da har vi ikke engang begynt å snakke om hvor belastende stressproblemet kan være for den enkelte.
En EU-finansiert undersøkelse gjennomført av Matrix i 2014 viste at 14 prosent av stressede ansatte utviklet depresjon. WHO stiller seg bak: «Noen av de mange virknin-
gene av stress omfatter både fysiske plager og mentale helseproblemer som depresjon og økte forekomster av selvmord,» heter det i deres rapport fra 2000. EU-kommisjonen fastslo også i 2000 at jobbrelatert stress «berører minst 40 millioner arbeidere i de 15 medlemslandene i EU, og koster minst 20 milliarder euro årlig».
Utbredelsen av stressrelaterte sykdommer, særlig blant unge mennesker, er mildt sagt urovekkende. En faktor som bidrar til situasjonen er at de store etterkrigskullene er i ferd med å pensjonere seg, og at yngre generasjoner allerede strever med å betale for festen. For øyeblikket er det fire arbeidstakere som betaler for én pensjonist i utviklede land. Dette er forventet å halveres innen 2050, da bare to betaler for hver pensjonist, skriver Vladimir I. Yakunin i boken Problems of Contemporary World Futurology (2011). Denne utviklingen er bekymringsverdig, også om man ser bort fra forekomsten av utbrenthet.
Mangler sunn balanse. Hvorfor er det så mange utbrente nå for tiden? Hvorfor er det så mange som rammes av stress i relativt ung alder (mellom 18 og 44 år)? En ny bok av sosiologen Thierry Venin ved Université de Pau et des Pays de l’Adour om «information overload» kaster nytt lys over denne utviklingen. Ifølge Venins ferske bok, som har tittelen Un Monde Meilleur?, bidrar ny teknologi i høy grad til utbrenthet – telefonene våre, laptopene, appene og eposten. I dokumentaren Brain Overload konstaterer han også at mengden informasjon vi har å gjøre med daglig, er langt større enn noen gang tidligere. I tillegg er informasjonsstrømmen konstant. Dette samfunnets forventning om å være tilkoblet og mottakelig hele tiden gir få muligheter til «nedetid» for arbeidstakere.
Jeg gir min tilslutning: Mens jeg skriver dette, er jeg også innom epost, Slack, Skype, Asana, Upwork, Facebook Messenger, WhatsApp og kan nås via tekst og telefon. Hvis du syns dette er i overkant mye, har jeg to andre businessmail-kontoer som jeg ikke er logget på, og én av to telefoner er i stillemodus.
En vanlig oppfatning er at unge mennesker hanskes bedre med denne konstante tilkoblingen fordi de har vokst opp med denne teknologien, men Venin hevder at de unge faktisk lider mer under kognitiv overbelastning. En studie av 30 000 arbeidstakere utført av GFK Institute, som er lagt inn i dokumentaren, viser at 39 prosent av arbeidstakere under 30 hadde vansker med å finne en sunn balanse mellom arbeid og privatliv.
Mens jeg skriver dette, er jeg også innom epost, Slack, Skype, Asana, Upwork, Facebook Messenger, WhatsApp og kan nås via tekst og telefon.
Brain Overload undersøker også mulige måter å redusere belastningen på. Ikke overraskende er løsningen å være mindre tilkoblet og ikke respondere øyeblikkelig på hvert pip, hvert pling og hver vibrasjon. Du tror kanskje du er en mester i multitasking, men det er du ikke, skal vi tro dokumentaren.
Konsentrasjonsevnen synker. Jeg har egentlig aldri tenkt på det å svare på en epost eller sjekke telefonen som multitasking, men hvert oppmerksomhetsskifte av denne typen er en form for multitasking som krever betydelig hjernekraft. Hopping mellom flere ulike oppgaver er en av årsakene til kognitiv overbelastning og stress.
Å redusere responspresset kan gjøres ved tydelig å kommunisere tilgjengeligheten din til medarbeidere og kunder. Det fins folk som sjekker eposten sin to ganger om dagen. Et automatisert svar gir andre beskjed når du faktisk kan nås igjen. Dette er ikke bare i individets interesse idet det kan forhindre utbrenthet – det øker faktisk også produktiviteten. En av konsekvensene av stadige avbrytelser er at oppmerksomhets-
periodene blir svært korte, forteller professor Gloria Mark i dokumentaren. Hun har funnet ut at vi opprettholder fokus på en dataskjerm i bare ett minutt og 15 sekunder gjennomsnittlig. I 2004 var vi i stand til å fokusere på en aktivitet i gjennomsnittlig tre minutter. For unge som er født mellom 1980 og 2000, er dette gjennomsnittet redusert til bare 45 sekunder.
Bli utilgjengelig. Ytterligere konsekvenser av kognitiv overbelastning kan være redusert minnekapasitet. Det kan dessuten gi samlivsproblemer på grunn av krangel om at jobben eter seg inn i privatsfæren. Å konsentrere seg om én oppgave av gangen og redusere tilgjengeligheten kan være en god begynnelse på å redusere mengden informasjon som kan nå oss. Så krev retten til å være frakoblet, som det heter i dokumentaren Brain Overload – og unngå utbrenthet som følge av vårt konstante behov for å være på nett.
