Når glimt av menneskelighet blir groteske

I denne dokumentaren følger vi tre av kvinnene i toppledelsen av det høyreekstreme greske partiet Gyllent Daggry.

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.

Golden Dawn Girls

Håvard Bustnes

Norge/Danmark/Finland

Urania er datteren til partilederen Nikolaos Michaloliakos, og Jenny og Dafne er henholdsvis kone og mor til Gyllent Daggry-parlamentarikerne Giorgos Germenis og Panayiotis Iliopoulos. Mennene sitter i fengsel når innspillingen foregår, med tiltaler som omfatter mord og organisert kriminalitet. Kameraet følger kvinnene mens de forsøker å håndtere situasjonen og samtidig sørge for at partiet går frem i det kommende valget.

Normale mennesker? Filmen er sterkere enn den kan virke til å begynne med, og gir en kraftig ettersmak. I forsøket på å finne menneskeligheten i livet til disse kvinnene, viser filmen i stedet at også de som fremmer hat i samfunnet kan ha et svært menneskelig ansikt.

«De har sagt at de ønsker å lage en film som viser at vi er normale mennesker», sier Jenny i starten, og forsikrer alle i partiets hovedkvarter om at kameraet som er rettet mot dem ikke representerer noen fare. Måten de blir portrettert på i mediene er nesten en besettelse for dem, og det å bli betraktet som menneskelige synes å være et mål for Gyllent Daggry-partiet generelt. Angelique Kourounis’ dokumentarfilm fra 2016, Golden Dawn: A Personal Affair inneholder en scene der en i partiledelsen glemmer at kameraet er på og forklarer til de andre medlemmene at når de er i nærheten av journalister, så bør de være nøye med å unngå den terminologien de vanligvis bruker når de snakker. Når noen spør om hvorfor de skal akseptere å bli filmet i det hele tatt, svarer han at «Partiet ønsker at folk som henne skal vise at vi ikke er skrullete.»

Gyllent Daggry-partiet har 18 representanter i den greske nasjonal-forsamlingen.

Skrullinger med parlamentsseter. «Skrullete» er et mildt ord for hva partiet står for og hvordan medlemmene oppfører seg. Nazisymboler, flagg, tatoveringer og aggressive positurer er alle visuelle kjennetegn ved Gyllent Daggry. Parademarsjene deres virker skremmende. De går med flagg og fakler mens de roper slagord med bjeffende stemmer. Trass i at partiet avviser nynaziststemplet, har Gyllent Daggry alt det som karakteriserer en nazistisk gruppe med en militærliknende struktur og masse hat som stimulerer virksomheten deres. Medlemmene sier nei til både liberalisme og sosialisme, og forfekter nasjonalisme som den eneste autentiske revolusjonen; de tror på raseoverlegenhet og en slags romantisk idé om at dagens grekere er direkte etterkommere etter de som befolket antikkens Hellas – en sivilisasjon de idealiserer.

Partiet har ikke alltid hatt suksess, men klarte å utnytte sammenfallet av Hellas’ økonomiske krise, arbeidsløshet og ankomsten av et til da uhørt antall flyktninger og immigranter til sin fordel. Støtten til partiet vokste fra 0,2 prosent av stemmene til 18 representanter i parlamentet.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.