Bestill sommerutgaven her

Når døden blir siste alternativ

I de ukentlige demonstrasjonene ved Gazas grense satser tusenvis av protesterende livet for en bedre fremtid.

Bare fire dager etter å ha forlatt sykehuset, der foten hans var blitt behandlet etter et treff av en eksplosiv kule, insisterte Yaser al-Jarousha på å delta i «Marsjen for den store tilbakevendingen», som startet 30. mars. Al-Jarousha protesterte sammen med tusenvis av andre denne niende fredagen av den ukentlige demonstrasjonen.

Den 27 år gamle arbeidsløse geologen ga blaffen i om han ble skutt og drept denne gangen. «Jeg kommer til å delta stadig mer i protestene, ettersom livet i Gaza er preget av blokade og fattigdom; enten vil jeg leve i verdighet i en hel nasjon, eller dø i kamp på grensen.»

Et uutholdelig sted

Siden demonstrasjonen startet, har israelske styrker drept minst 118 demonstranter, og over 13 000 er skadet. Hendelsene på grensen fant sted samtidig med at USA åpnet sin nye ambassade i Jerusalem, og var de blodigste for palestinerne siden krigen i 2014.

«Den store marsjen» begynte på det palestinerne kaller «Landdagen», og gjennomføres til minne om Nakba («Katastrofen») som fant sted for 70 år siden, da om lag 750 000 palestinere ble tvunget vekk fra hjemmene sine til fordel for etableringen av den israelske staten i 1948. Mange av Gazas politifolk var denne dagen utstasjonert på byens viktigste sykehus, al-Shifa, for å holde orden på akuttavdelingen, der det kokte av travle leger, pasienter og sørgende og sinte familier som ventet på sine blodige sønner.

I nærheten av akuttavdelingen befinner 47 år gamle Maha al-Ostaz seg, tanten til en kritisk skadet demonstrant som . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Nadia Othman
Othman er fast korrespondent for Ny Tid, bosatt i Gaza.

Du vil kanskje også like