Talking About Trees portretterer fire tilårskomne filmskapere og deres kamp for å puste liv i kinoen i Sudan. Samtidig stiller den et interessant spørsmål: Hvor viktig er film og kino for demokratiet?
Walter Benjamin omfavnet kinofilmen helt fra starten av og mente det var den mest demokratiske kunstformen. I essayet The Work of Art in the Age of Mechanical Reproduction (1935) hevdet han at det bare er den velutdannede eliten som har utbytte av den tradisjonelle kunsten, derimot kan folk fra alle samfunnslag ha glede av å se Charlie Chaplins filmer. Men tankene hans ble raskt glemt, først fordi film ble ansett for å være for populistisk til å ha demokratisk relevans; Theodor W. Adorno omtalte til og med kinofilmen som en trussel mot demokratiet. Og i dag er den gode gamle celluloidfilmen blitt et format for eliten.
De fire heltene i Talking About Trees kjemper for å gjenopplive den tradisjonelle kinoen i Sudan, men denne kampen er vel så mye en kamp . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
