Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Når den amerikanske økonomien er forkjølet, får Haiti lungebetennelse

HAITIS KORONAKRISE: Haiti mangler i dag cirka 5900 sykehusplasser for covid-19-syke. Men det største hinderet er muligens å overbevise befolkningen om at koronatrusselen er reell.

Den 7. mai kunngjorde Haitis utenriksminister Claude Joseph stolt at Haiti er det landet i regionen som har håndtert covid-19-krisen best av alle. Med bare 151 bekreftede smittede og 12 døde kan det nesten høres riktig ut. Men Haiti har bare testet 1142 siden 12. mars, og mørketallene er potensielt enorme. Nabolandet Den dominikanske republikk har per 8. mai opplyst om 9095 smittede og 373 døde, men har til sammenligning testet over 40 000 så langt.

Et skur i slummen

Alarmen gikk 7. mars. Det ble påvist covid-19-smitte i Haiti, og meldingen om at landet skulle stenges ned, skapte panikk blant folk. Alle skoler, universiteter, fabrikker og grenser ble stengt. Køene ved de største supermarkedene vokste raskt samme ettermiddag, samtidig som at prisene på nødvendige varer gikk opp i rekordfart. Det ble hamstret toalettpapir og hermetikk i store SUV-er, og butikkeierne kunne gni seg i hendene. For den fattige delen av befolkningen var situasjonen annerledes. Det lar seg ikke gjøre å hamstre noe som helst når majoriteten av Haitis befolking lever under fattigdomsgrensen (2,40$ per dag) og man knapt har mat til et daglig måltid.

Det ble meldt at man skulle holde seg hjemme og forholde seg til regler om sosial distansering. Det tok ikke lang tid før reglene ble brutt og panikken ga seg. Å holde seg hjemme lar seg rett og slett ikke gjøre når familien din avhenger av inntekten du skaffer gjennom diverse aktiviteter ute i gata: kjøp og salg, bytte av varer, utføring av tjenester, henting og bringing av noe for en slant om du er heldig. Hjemme er for mange et skur i slummen med blikktak, et rom eller kanskje to; i stekende sol er det ikke mulig å holde seg inne dagen lang.

Fattige haitianere som blir innlagt på offentlig sykehus, er vant til at de selv må kjøpe inn hansker, sprøyter og drikkevann.

Haiti
Foto: Stoffana St. Clair

Helsevesen i vansker før pandemien

Haitis helsevesen var allerede før denne krisen i betydelige vansker. Staten bruker 13 dollar per person per år på helsetjenester, betydelig mindre enn nabolandene Den dominikanske republikk (180$) og Cuba (781$). Bare 4,4 prosent av nasjonalbudsjettet er allokert til helse (tall fra Verdensbanken).

Fattige haitianere som blir innlagt på offentlig sykehus, er vant til at de selv må kjøpe inn hansker, sprøyter og drikkevann, det stiller ikke sykehuset med. Det meldes om at leger og sykepleiere ved de største statlige sykehusene Hôpital d l’Universite d’Etat d’Haiti og Hopital Universitaire de la Paix ikke tør å gå på jobb for tiden, før flere tiltak for sikkerhet og beskyttelse er på plass.

Det er nedsatt en ekspertgruppe ledet av den internasjonalt anerkjente dr. Jean William Pape, grunnlegger av Gheskio-klinikken, som behandler og driver forskning på hiv/aids og tuberkulose, for å bistå regjeringen gjennom krisen. «Dette monsteret er på tur hit», sier Pape, og «hvis et sted som New York kan bli så overmannet, hvordan skal Haiti takle dette?» Ekspertpanelet forventer at titalls tusen vil dø de nærmeste ukene, og at landet vil trenge minst 6000 sykehusplasser til covid-19-pasienter. Det betyr en mangel per i dag på cirka 5900.

Det lar seg ikke gjøre å hamstre noe som helst når majoriteten
lever under fattigdomsgrensen og knapt har mat til et daglig måltid.

Trenger pengestøtte

Covid-19-planen vil koste penger, som Haiti ikke har. Man vil trenge helsepersonell, beskyttelsesutstyr, oksygen og annet. Det estimeres en kostnad på 30 millioner dollar den første måneden alene, mens Haitis helsebudsjett totalt er på ca. 60 millioner dollar i året. IMF har annonsert at de støtter Haiti med 111 millioner dollar til hjelp med covid-19, og USAID lover en støtte på 13 millioner dollar.

Det sier seg selv at det er en stor utfordring å klare å gjennomføre nødvendige tiltak, og pengestøtte utenfra er helt nødvendig. Likevel er det største hinderet muligens å overbevise befolkningen om at koronatrusselen er reell.

Petitionville. Foto: Stoffana St. Clair
Petitionville. Foto: Stoffana St. Clair

En løgn folket serveres?

Haiti er landet hvor konspirasjonsteorier, sladder, urbane myter og fakta går hånd i hånd. Befolkningen har en dyp mistro til politiske ledere, og mange haitianere mener at det ikke finnes covid-19 i landet, at det er en løgn folket serveres for å kunne erklære unntakstilstand – og dermed frigjøre statlige midler som havner i lommen på politikerne. De samme argumentene brukes når man nekter å evakuere forut for varslede naturkatastrofer, som for eksempel orkanen Matthew i 2016, hvor politiet til slutt måtte tvangsevakuere mange for å redde liv.

Forut for denne viruskrisen har Haiti vært preget av uro og voldelige demonstrasjoner som har dominert dagliglivet i de fleste større byene i landet de siste 18 månedene. Regjeringen beskyldes for korrupsjon og ulovlig bruk av vold mot demonstranter. Det gir et svært dårlig utgangspunkt for president Jovenel Moise og hans regjering med hensyn til å kunne gi befolkningen betryggende råd og regler for håndtering av covid-19.

Ingen mobil? Ingen støtte.

Et av tiltakene til regjeringen er utbetaling av en engangsstøtte på 3000 gourdes per familie, knappe 300 kroner. Pengene utbetales via mobiltelefon, og har du ikke et telefonnummer, kommer du ikke med i ordningen. For 300 kroner kan du kjøpe litt ris, noen poser spagetti og en dunk olje til matlaging. Er du heldig, er det mat for tre–fire dager for en gjennomsnittsfamilie på fem.

Pengestøtte fra familiemedlemmer som har emigrert til utlandet, utgjør så mye som en tredjedel av BNP, og de største overføringene kommer fra USA. Med 30 millioner nye «covid-19-arbeidsløse» i USA vil det garantert bety mindre penger til Haiti. Økonomen Kesner Pharel sier det slik: «Når den amerikanske økonomien er forkjølet, får Haiti lungebetennelse.» Det ligger i kortene at mange flere haitianere vil komme til å sulte slik situasjonen utvikler seg.

Hjemme er for mange et skur i slummen med blikktak – i stekende sol er det ikke mulig å holde seg inne dagen lanG.

Pålegg om bruk av maske

Fra mai av har regjeringen pålagt befolkningen å bruke maske ute, og om du bryter denne regelen, vil du bli arrestert. Statsminister Joseph Jouthe begrunner dette med at «man må arrestere folk som prøver å begå selvmord». Samtidig er det stor mangel på masker, og det legges press på tekstilindustrien til å kun produsere masker til nasjonal bruk. Det er blitt forbudt å eksportere masker inntil man har nok til å dekke landets eget behov. Matmarkedene har fått ordre om å redusere åpningstidene til tre dager i uken. Problemet med det er at det blir større mengder kunder de tre dagene det er åpent, og ikke færre – som vil være nødvendig for å hindre smitte.

I Norge lærer vi at det aller viktigste vi alle kan og må gjøre for å stoppe smittespredning, er å holde avstand og passe på hånd- og hostehygiene. Det er enkle regler å forholde seg til, og vi aksepterer dem fordi vi stoler på formidlerne av disse rådene. Det er en helt annen sak i Haiti når de som skal lede befolkningen gjennom krisen, oppfattes som tyver og kjeltringer – av sinte og sultne mennesker.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Annonsørinnhold

LÅN:

Bør du benytte en lånemegler når du skal søke lån uten sikkerhet?

Å innhente mange tilbud er viktig når du skal sammenligne betingelser, og dermed finne frem til den billigste løsningen.
ØKONOMI:

Refinansiering kan gi deg bedre økonomi

Sliter du med høye utgifter på forbrukslån, kredittkort og avbetalingskjøp? I så fall er du én av mange.

Siste artikler

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.