Når demokratiet forstrekker seg

Reformer kan gi «hegemoniske sjokk» og skape «demokratisk overanstrengelse». Mange stater faller derfor tilbake i sin førdemokratiske tilstand før eller siden.

Henning Næss
Litteraturkritiker i Ny Tid. epost henning.ness@getmail.no

Aftershocks: Great Power and Domestic Reforms in the Twentieth Century

Seva Gunitsky

Princeton University Press

UK

«Det 20. århundre var først og fremst sjokkets århundre,» hevder Seva Gunitsky, professor i internasjonale relasjoner som har skrevet en rekke bøker om demokrati, fascisme og kommunisme i det 20. århundre.

Great Power and Domestic Reforms in the Twentieth Century handler om utviklingen av den moderne staten. Forfatterens hovedpåstand er at utviklingen av de nevnte ideologier skjer på samme måte som når jorskorpens tektoniske plater støter sammen og skaper store rystelser: Først kommer en rolig periode. Deretter følger et «hegemonisk sjokk», oftest i kjølvannet av krig. Det hele likner et jordskjelv som raserer alle gamle samfunnsstrukturer. Ideologien som tidligere var mindretallets, kan plutselig ta helt over. Boken forklarer blant annet utbredelsen av fascismen etter 1933 som resultatet av et slikt hegemonisjokk. Men man kan også analysere den demokratiske utviklingen i verden etter 1945 ut fra samme tenkesett.

Forfatteren definerer «hegemoniske sjokk» som plutselige skifter i den politiske og sosiale retningen til en stat. Termen inkluderer også ikkemilitære omveltninger, som plutselige og raserende økonomiske kriser.

Rollemodell. De tre viktigste politiske hendelsene i det forrige århundre var ifølge Gunitsky den russiske revolusjon, den store depresjonen og andre verdenskrig. Gjennom en blanding av okkupasjon, ekspansjon og rollemodellpåvirkning spredte USA og Sovjet sine ideologier ut over resten av verden. Rollemodellpåvirkning innebærer et press som oppmuntrer andre stater til å likne den hegemoniske staten, og Marshallplanen etter 1945, som fikk mye av Europa til å ta etter USA, er et godt eksempel. I Vesten ble det amerikanske hegemoniet oppnådd gjennom sterk økonomisk fremgang, som ble brukt som et argument i en kamp mellom amerikansk frihetsideologi og sovjetkommunistisk tyranni. Marshallhjelpen forpliktet mottakerlandene militært og sosiokulturelt. Sovjet, derimot, oppnådde hegemoni gjennom sine falske lovnader om økonomisk fremgang og frihet for enkeltmennesket, og spredte sitt hegemoni gjennom militærmakt og utviklingen av radikale politiske ideer. To motsatte utopier, den kommunistiske og den kapitalistiske, førte verden ut i den kalde krigen.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here