Når demokratiet forstrekker seg

Aftershocks: Great Power and Domestic Reforms in the Twentieth Century

Reformer kan gi «hegemoniske sjokk» og skape «demokratisk overanstrengelse». Mange stater faller derfor tilbake i sin førdemokratiske tilstand før eller siden.

«Det 20. århundre var først og fremst sjokkets århundre,» hevder Seva Gunitsky, professor i internasjonale relasjoner som har skrevet en rekke bøker om demokrati, fascisme og kommunisme i det 20. århundre.

Great Power and Domestic Reforms in the Twentieth Century handler om utviklingen av den moderne staten. Forfatterens hovedpåstand er at utviklingen av de nevnte ideologier skjer på samme måte som når jorskorpens tektoniske plater støter sammen og skaper store rystelser: Først kommer en rolig periode. Deretter følger et «hegemonisk sjokk», oftest i kjølvannet av krig. Det hele likner et jordskjelv som raserer alle gamle samfunnsstrukturer. Ideologien som tidligere var mindretallets, kan plutselig ta helt over. Boken forklarer blant annet utbredelsen av fascismen etter 1933 som resultatet av et slikt hegemonisjokk. Men man kan også analysere den demokratiske utviklingen i verden etter 1945 ut fra samme tenkesett.

Forfatteren definerer «hegemoniske sjokk» som plutselige skifter i den politiske og sosiale retningen til en stat. Termen inkluderer også ikkemilitære omveltninger, som plutselige og raserende økonomiske kriser.

Rollemodell. De tre viktigste politiske hendelsene i det forrige århundre var ifølge Gunitsky den russiske revolusjon, den store depresjonen og andre verdenskrig. Gjennom en blanding av okkupasjon, ekspansjon og rollemodellpåvirkning spredte USA og Sovjet sine ideologier ut over resten av verden. Rollemodellpåvirkning innebærer et press som oppmuntrer andre stater til å likne den hegemoniske staten, og Ma …

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- Advertisement -
- Advertisement -
Henning Næss
Litteraturkritiker i NY TID.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte