Det er sommer, og jeg skriver på en scenetekst om overgangsalderen sammen med en skuespiller. Da vi søkte om skrivestøtte i fjor, kjente jeg meg klar for å jobbe meg inn i dette underkommuniserte temaet. Jeg var dessuten forelsket. Nå har jeg kjærlighetssorg. Jeg er sint, lei meg, sjalu, misunnelig, til og med bitter. Jeg kjenner også et uforståelig begjær og samtidig føler jeg meg gammel. Ute er det plutselig regn og plutselig sol og plutselig regn igjen. Og snart er det høst. Jeg blir 45 i oktober.
Så får jeg en e-post med spørsmål om jeg vil delta i en lanseringssamtale i august om den nyoversatte Det materielle livet av Marguerite Duras sammen med oversetter Silje Aanes Fagerlund og forfatter Hans Petter Blad. Jeg har lest Duras siden tyveårene. Jeg har skrevet hovedoppgave om en av romanene hennes, men jeg har ikke lest Det materielle livet. Vi skal snakke om denne boken, om hva Duras betyr for oss og om hvorfor vi fremdeles skal lese henne, oversette henne. Jeg tar meg i å glede meg mens jeg venter på at den rykende ferske oversettelsen skal dukke opp i postkassen, som om jeg skal få besøk av en venn jeg ikke har sett på lenge.
…Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.
