Nærhet kontra amerikansk konvensjonalisme


Av de to nye filmene om Utøya-massakren er det Reconstructing Utøya som via fire overlevendes ærlige beretninger i all sin enkelhet lar oss ane både omfanget av tragedien og en vei videre for de involverte.

Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 2018-10-19
Reconstructing Utøya/22 July

Carl Javér/Paul Greengrass (Norge, Sverige, Danmark / USA)

Filmen som holder deg i hånden, og spenningsvarianten. De mange Utøya-filmatiseringene danner etter hvert en litt for rikholdig meny. Støyen fra Netflix’ lansering av Paul Greengrass-filmen 22 July,basert på Åsne Seierstads bok En av oss, kommer tett på den svensknorske dokumentarfilmen Recontructing Utøyas premiere. Der sistnevnte byr på lindring og oppriktighet i tilnærmingen, bruker Netflix klassiske hollywoodkonvensjoner og actionfilmgrep i 22 July. Interessant er det at begge filmer bruker samme brødrehistorie som et sentralt element.

Der Carl Javérs dokumentar skildrer opplevelsen av terrorangrepet minutt for minutt, bygges spillefilmen opp i tradisjonell amerikansk stil ved å blande inn bipersoner (familien) og å kryssklippe uhemmet til gjerningsmannen. Strukturen er ment for å skape spenning, men svekker dessverre følelsen av ekthet så vel som intensiteten i dramaet. Den stillferdige og enkle Reconstructing Utøya oppleves faktisk mye råere ved å slippe oss tett på hendelsene, og gjennom den yngste brorens fortelling ta del i opplevelsen.

Gode intensjoner

Recontructing Utøyas tittel gjenspeiler hvordan filmen er blitt til. Fire overlevende får hjelp av tolv andre unge til å gjenskape situasjoner fra massakren. Prosessen foregår over et par uker i et ellers tomt filmstudio i Nord-Norge.

Grepet er valgt ikke bare for å skape et ny inngang til Utøya-fortellingen, men også for å bidra i helningsprosessen til de overlevende.

Å krympe tiden terroren tok, blir en ufarliggjøring av hendelsene.

Begge filmene ønsker å stå opp mot ideologier og tenkesett som fremmer bruk av terror. Mens han gjorde opptak til 22 July i Oslo, fortalte Greengrass hvorfor Norges møte med terroren ble hans fokuspunkt: Traumehåndteringen vitner for ham om et samfunn som, tross grusomheter som Utøya, fremdeles evner å beholde håpet.

Abonnement halvår kr 450

Mange utenlandske Netflix-brukere har reagert positivt på at strømmetjenesten tør å fortelle en slik brutal historie fra virkeligheten. Men selv sliter jeg både med filmens rammefortelling og virkemidler. Stadig kryssklipping til gjerningsmannen gir ingen ny innsikt: Han sitter bare der med sitt iskalde flir og lirer av seg sine klisjeer. Selve angrepet oppleves også for smått. De av 22. juli-filmene som følger den reelle tidslinjen fanger mer av det uendelige helvetet de …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)