– Nå er vi klare til å overta

Han vil ha oss inn i EU, men først vil han ha med SV og Senterpartiet i en regjering. Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Han er den mest sannsynlige statsministerkandidaten i en rødgrønn regjering etter høstens valg. Og Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg føler at så langt er det meste på plass og under kontroll. Men det er før valgkampen starter for alvor.

– EU-spørsmålet skiller de rødgrønne partiene. Nå pågår en intens kamp om norsk eksport av laks til EU, en strid som en rødgrønn-regjering med sikkerhet vil få i fanget. Hvordan vil du løse laksesaken?

– Jeg støtter regjeringens kamp for laksenæringen, og jeg er helt enig med regjeringen i at WTO bør dras inn i denne saken. Jeg vil også støtte regjeringen hvis det blir aktuelt med enda en WTO-sak mot EU i denne striden om vår eksport av oppdrettsfisk til det europeiske markedet.

Når det er sagt så er laksesaken et godt eksempel på den situasjonen Norge er i siden vi ikke er med i EU.

– Men at Norge ikke er med i EU betyr ikke at de kan bruke alle våpen for å hindre våre bedrifter i å konkurrere om kundene i EU med oppdrettere som er i EU-land?

– Laksestriden handler om retten til å eksportere til EU-markedet. Vi ser i denne saken at uansett hva vi har av regler som skal styre handelen, så er det den sterkeste som vinner. Det er EUs kjøreregler som presses igjennom, og det blir den sterkeste som vinner. Så lenge vi står utenfor EU og ikke er medlemmer, da vil vi tape en sak som laksesaken.

Vi kan og bør bruke WTO når vi blir overkjørt av andre. Men vi må samtidig huske på at WTO-maskineriet jobber sakte. Vi hadde en laksestrid med USA som også endte i WTO. Den tok det 14 år å få avklart.

Den striden vi har med EU vil ikke bli løst med det første, selv om vi går til WTO med den. Dessuten viser all tidligere erfaring at så fort en sak er løst, så dukker opp nye beskyldninger og nye trusler om straffetoll mot norsk laksenæring fra EU-landene. Det er bare som EU-land vi kan få løst denne konflikt på lang sikt.

– Hvordan oppsummerer du den politiske situasjonen i dag etter at de tre rødgrønne partiene har hatt landsmøtene sine og valgkampen for alvor kommer i gang om kort tid?

– Det som jeg ser som det beste resultatet etter de tre landsmøtene er at det tydelig er en meget sterk vilje og lyst til å få byttet ut dagens regjering med en rødgrønn. Nå har disse tre partiene hatt mulighet til å forberede seg til årets valgkamp. Alle har hatt sine landsmøter der politikken videre er lagt. Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet har på sine landsmøter vedtatt sin egen politikk. Samtidig har de tre partiene gjort vedtak som gjør at det vil være mulig å gå inn i en flertallsregjering mellom disse tre partiene etter valget. Hovedlinjene i politikken er den samme. Vi ønsker blant annet en rettferdig fordeling av ressursene.

Vi er grunnleggende uenige om noe saker. For eksempel er Ap og Sp er uenige om EØS og SV og Ap er uenige om NATO-medlemskapet, men vi har blitt enige om hvordan disse uenighetene skal løses. De vil ikke skape problemer for et samarbeid.

Derimot er jeg veldig godt fornøyd med at SV har åpnet for gasskraftbygging. Det var et veldig positivt vedtak på SVs landsmøte. Vi vil i regjering satse massivt på at det blir forsket på mulighetene for å gjøre gasskraftverkene utslippsfrie.

Jeg synes også det er bra at SV har endret syn i spørsmålet om bioteknologi.

Slik jeg ser det har vi fått samkjørt og nærmet oss i en rekke viktige saker, slik at det vil være enklere å kunne danne en regjering.

Vi skal samarbeide om alle de områdene der vi finne gode løsninger. EU, EØS og Nato-spørsmålene har partiene valgt å legge til side så lenge de sitter i regjering.

– Det har vært antydninger fra KrF-politikere om at de bør holde dørene åpne for et mulig samarbeid til venstre for dagens regjering. Særlig er de redde for at tilknytningen til Frp blir for tett. Hva sier du til slike utspill?

– Kristelig Folkeparti har gjort sitt valg. De har valgt Høyre og høyresiden i norsk politikk. Det er deres eget valg. Arbeiderpartiet og KrF har hatt mye til felles og samarbeidet om mange saker i Stortinget. I dag er situasjonen et KrF foretrekker Høyre og det må vi og de leve med. Fremskrittspartiet sikret Bondevik II regjeringen, og KrF har gjennom de siste fire årene valgt å prioritere samarbeidet til høyre og dermed med Frp i norsk politikk. Det må de også gjøre etter valget hvis deres mål er å komme i regjering igjen.

Jeg ønsker ikke å bruke noe tid på at de har tatt et valg som jeg er uenig med dem i. Vi satser på et tett flertallssamarbeid med Sv og Sp.

– Hva skal på plass under LO-kongressen, for at du og det rødgrønne alternativet skal være fornøyd?

– LO vil være en viktig samarbeidspartner for en rødgrønn regjering. Derfor er det også viktig at LO-kongressen vil fokusere på saker som vi kan stå sammen om. LO er opptatt av å skape og dele, noe vi har til felles med dem. LO har også som mål å være med til å skape en samfunnsutvikling som vi i Arbeiderpartiet er enige med dem i. I en rødgrønn regjering vil vi kunne drive en offensiv næringspolitikk som jeg tror at fagbevegelsene vil støtte oss i. Derfor er dialog med fagbevegelsen viktig.

– Det har vært et voldsomt kjør mot både LO og Ap for de båndene som dere har og ikke minst den tette kontakten dere har hatt og har gjennom samarbeidskomiteen. Hvordan vil den kontakten bli under en ny regjering?

– For oss er dialog viktig. Samarbeidskomiteen er et forum mellom LO og partiet Ap. Og vi som parti må kunne drøfte og diskutere saker med hvem vi vil. Hvis vi skal inn i en regjering med SV og Sp så vil vi fortsatt kunne diskutere med LO, men samarbeidsforumet vil ikke få noe å si i selve regjeringssamarbeidet. I regjeringen er det kun de partiene som har inngått en koalisjonsavtale som vil avgjøre hvordan politikken skal formes, og regjeringen vil ha en felles politikk bygget på de avtalene vi måtte inngå etter valget.

Arbeiderpartiet som parti vil kunne fortsette dialogen med LO og andre som vi ønsker å ha dialog med, på samme måte som de andre partiene har sine diskusjonspartnere.

– Feministisk Initiativ i Sverige har satt en støkk i svensk politikk. Tror du vi får en slik bevegelse i Norge?

– Jeg tror ikke vi kommer til å få et tilsvarende initiativ i Norge, men jeg er ikke helt sikker. Fordi likestillingen går for sakte. Vi trenger en feministisk debatt, men slik jeg ser er det gode muligheter å ta opp den debatten i blant annet Ap. Vi har i mange år jobbet for et mer likestilt samfunn og vi har kommet et stykke på vei. Nå er det på tide at vi tar dette et hakk videre, og det vil jeg jobbe for hvis vi sikrer oss et flertall på Stortinget etter valget som ser viktigheten av et bedre, mer rettferdig og likestilt samfunn.

1. mai er en god anledning til å sette fokus på likestilling og solidaritet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er en flott tradisjon som vi bør ta vare på.

---
DEL

Legg igjen et svar