Nå tar vi ham!

22.07.1967

Det fins en type brautende mennesker, som første gang dere ser hverandre, slår deg på skuldra og snakker til deg som om dere skulle ha vært intime venner gjennom et helt liv. Nettopp den typen blir du aldri kjent med.

Hos den amerikanske negerforfatter James Baldwin er fenomenet typisk for det hvite Amerika. I novellen «I går, i dag, i morgen» skildrer Baldwin en negersanger som etter et årelangt opphold i Europa vender tilbake til det amerikanske fedreland. Det som slår sangeren sterkest ved gjensynet, er amerikanernes mangel på avmålthet i møtet med fremmede. Men han oppdager snart at den umiddelbare dus-mentaliteten ikke er uttrykk for åpenhet. Den er tvert om en mur, som er anlagt for å avskjære ethvert mellommenneskelig forhold fra å utvikle seg ut over det helt banale stadium. Den er et forsvar mot det urovekkende og ofte smertefulle i å leve virkelig med andre mennesker. Det er mulig – kanskje svært sannsynlig – at den falske jovialiteten er et mer utpreget trekk i USA enn i Europa. Men da bare som nok et uttrykk for at USA er nådd lenger enn Europa på mange områder. Fortsetter vi å følge i amerikanernes kjølvann, kommer vi nok etter. Den forstilte åpenhet er ikke ukjent i Europa.

Vi behøver som regel ikke gå lenger enn til f.eks. nærmeste kolonialhandel for å møte falskheten i sin mest utilslørte form. Kunden er fullt oppmerksom på at diskemannens joviale smil og tomme prat om været er påtatt for å tekkes han, og mannen bak disken er fullt oppmerksom på det. For når handelen er gjort, og neste kunde ekspederes, gjentar skuespillet seg. Mannen bak disken skal spille denne klovnerollen, det er jobben hans å være like vennlig mot alle. Mannen bak disken kjenner alle – og ingen.

Vi gjør klokt i å merke oss at falskheten i den umiddelbare jovialitet klarest trer fram i handelsforhold. Da nærmer vi oss dens historiske røtter. Har den ikke noe med overgang fra føydalisme til kapitalisme å gjøre? Med overgangen fra livegenskap til den såkalte frie, økonomiske avhengighet mellom trell og herre? Med oppkomsten av et handlende borgerskap og en arbeiderklasse som selger sin arbeidskraft til kapitalisten? Og i dag, da serviceyrkene er i ferd med å samle opp storparten av arbeidsstokken i de høyt industrialiserte land, blir ikke handelsforholdet mellom mennesker enda mer markant og utbredt?

Dette burde ikke lede noen til å tro at den falske jovialiteten tilhører oss utelukkende som yrkespersoner. Den har sneket seg inn i, og dominerer i dag også våre private liv. Vi behandler hverandre som gjenstander, som kan kjøpes og selges. Vi foretrekker det, fremfor det problematiske: å oppleve hverandre som mennesker. Prostitusjon er det mest konsekvente uttrykk for vår innstilling. Horehuset er avskaffet i mange land. Men de tusen hjem er gode nok.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.