Nå blir det «mindre demokrati»

Etter 22. juli skulle det bli «mer demokrati». Men 12. september får norske velgere færre å velge mellom enn sist. Over 3000 færre politikere stiller til valg. Flere partier er nedlagt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Færre. Det er ikke nødvendigvis gjort i en håndvending å sikre «mer demokrati». Ny Tid har nemlig hentet ut oppdatert tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og de offisielle valglistene: Tallene viser at det norske demokratiet i september 2011 vil tilby sine velgere færre alternativer enn ved forrige kommune- og fylkestingsvalg, for fire år siden.

Ikke bare synker antall partier i Norge med lister i mer enn ett fylke – fra fra 15 til 14 – siden Samfunnspartiet ikke lenger stiller. Det er også blitt færre aktive politikere i Norge, og dermed færre å stemme på for velgerne.

Antall listekandidater ved kommunestyrevalget har i fireårsperioden sunket fra 62.555 i 2007 til 59.505 i 2011. Dermed er det 3050 færre listekandidater som stiller til valg i år enn det var ved kommunestyrevalget i 2007.

Størst er nedgangen i Oslo, der antall listekandidater har sunket med 154 siden valget for fire år siden. Også i Trondheim er nedgangen merkbar, med 127 færre listekandidater enn i 2007.

Førstekonsulent Tove Bergseteren i Statistisk Sentralbyrå (SSB) bekrefter overfor Ny Tid at det blir et mindre demokratisk parti- og politikermangfold nå enn ved forrige lokalvalg.

– Det stemmer at det er en nedgang blant antall partier og lister som stiller til valg. Men vi har ennå ingen samlet nasjonal oversikt over hvor stor denne nedgangen er, sier Bergseteren til Ny Tid.

Det er ikke bare over 3000 politikere som har forsvunnet de siste fire årene. Siden kommunestyrevalget i 2007 har partier og lokale lister som stiller til valg også blitt færre. Ved valget i 2007 kunne man velge mellom 19 partier og lister i Oslo kommune, i år er det bare 15 partier som stiller: De sju stortingspartiene og åtte som ikke er i parlamentet. I Trondheim og Tromsø er det kun blitt ett parti mer å velge mellom, mens Bergen har 15 som sist.


Fire partier borte

I hovedstaden har fire politiske partier forsvunnet siden 2007: Samfunnspartiet (som også er helt borte på landsbasis), Demokratisk Alternativ for Oslo, Innvandrerpartiet og Oslo Byaksjon.

Sistnevnte var på 00-tallet et av landets mest omtalte småpartier, som den politiske grenen av nettverket Oslo Byforum. Men partileder Erling Fossen, som stilte med Oslo Byaksjon-lister i både 2003 og i 2007, forteller at det nå er slutt. Listen jobbet blant annet for kultursatsing i Groruddalen og for kulturelt mangfold på tvers av sosiale, etniske og økonomiske skillelinjer. Ved forrige lokalvalg fikk de nesten 1500 stemmer i byen, men ifølge Fossen var det så å si umulig å etablere seg som en uavhengig liste i hovedstaden.

– Det ble rett og slett for vanskelig, det var ikke lenger noen vits i å stille. Vi stilte til valg med utgangspunkt i å være et alternativ. Vi var et annerledes parti i en politisk hverdag som etter min mening dårlig reflekterer det mangfoldet vi har i byen.

– Hvorfor syntes dere det var vanskelig å slippe til i det demokratiske systemet?

– Jeg tror folk er mer konservative i Oslo enn andre steder i landet. De stemmer slik de alltid har gjort. For uavhengige lister er det så å si umulig å bryte inn i en veletablert høyre-venstreakse. Lokale lister vinner fram andre steder i landet, men her i Oslo er det ingen som noensinne har klart å komme inn i bystyret, sier Fossen.

Fossen mener at Norge trenger foregangsland å lære av dersom det skal bli en endring i det politiske landskapet.

– Her i Norge skjer jo ingen ting dersom man ikke har forbilder å gå etter i andre land. Dersom man hadde sett økt oppslutning hos de lokale listene i andre nordiske storbyer, hadde man hatt noe å vise til, som kunne påvirke velgerne her i Norge. Men enn så lenge er det umulig å etablere seg som parti her, sier Fossen.

Advarte mot mangfold

Heller ikke Innvandrerpartiet overlevde lenge nok til å stille med lister til årets valg. Partiet ble stiftet av Mohan Singh Varma og Moussa El-Hage i 2006. El-Hage hadde vært medlem av flere partier og hadde tidligere også sittet i Oslo bystyre. Partiet – som jobbet for integrering, arbeid og likestilling av kvinner – fikk mye medieomtale, men møtte mye motstand:

En norsk valgforsker advarte mot å stemme på det han fryktet ville «skape større avstand mellom innvandrere og nordmenn». Likevel fikk partiet 329 stemmer. Tidligere partileder Mohan Singh Varma er ikke interessert i å kommentere saken:

– Partiet er nedlagt, og jeg har ikke noen tilknytning til dem lenger. Jeg kan dessverre ikke si noe mer om det, sier tidligere partileder Varma til Ny Tid.

Sosiolog Lars Erik Berntzen ved Universitet i Bergen påpeker at det kan være flere grunner til at de små partiene ikke lykkes.

– En av grunnene for Innvandrerpartiets del er vel at de større norske partiene allerede retter seg mot innvandrere generelt med medlemmer fra ulike miljøer. Et parti som for eksempel Demokratene lykkes nok derimot fordi de har en klar politisk plattform som appellerer til velgere som er til høyre for Frp, hovedsakelig etniske nordmenn, sier Berntzen til Ny Tid.

Men heller ikke et parti som Demokratene har fått økt glede av demokratiets muligheter til å stille lister. Tross mye medieomtale går partiet tilbake fra 70 til 31 kommuner som de stiller liste i ved årets valg. Kystpartiet stiller i år i 40 kommuner, én færre enn i 2007.

Forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning kjente ikke til nedgangen i antall partier og listekandidater da Ny Tid tok kontakt. Han er usikker på hva som kan være årsaken til nedgangen, men utelukker ikke at Fossens og Oslo Byaksjons begrunnelse kan gjelde for flere av partiene.

Saglie påpeker at det i 2003 ble kravene til antall navn for at man kunne stille med liste redusert til to prosent av antall stemmeberettigede i kommunen, samt maksimalt 300 underskrifter. Paradoksalt nok er det likevel altså blitt færre partier og politikere. Og SSB-tallene viser at det er de små partiene som mister kandidater. Saglie har ikke noe klart svar på gåten.


Gåtefullt

Jeg kan ikke se for meg at det har blitt vanskeligere å etablere lister. En naturlig konsekvens av en slik endring i reglene, er vel heller at det skulle oppstå flere lister og små partier. Det er heller ikke sannsynlig at listekandidatene forsvinner til de mer etablerte partiene, da det ofte krever flere års engasjement for å stille på liste her, sier forsker Saglie.

– Hva med tidsbruk – er det for tidkrevende å engasjere seg i lokalpolitikk?

– Tror ikke det. Folk er jo lagt mer engasjert i de mindre kommunene. Spørsmålet er nok heller om folk orker å engasjere seg og etablere lister når det er så vanskelig å nå opp i bystyret, slik som i større byer som Oslo.

Saglie påpeker at det for å stille med liste kreves en rekke organisatorer. Han sier også at det er enklere å drive lokalpolitikk i mindre kommuner.

– I mindre kommuner er politikken mer orientert mot lokale saker og personer. I all hovedsak er det de små partiene som mister kandidater. Dette underbygger jo teorien om at det er vanskelig å nå fram som et lite parti, eller en lokal liste, i Oslo, fordi byen er såpass stor, avslutter Saglie.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 26.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL