Mye mer vekst enn vern

EU lagde sitt store, indre marked for å få til mer vekst enn medlemsstatene kunne få til hver for seg – og fikk på kjøpet miljøproblem som EU burde være velegna for å løse – siden så mange av dem krysser grenser. Men så enkelt er det ikke.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Så tidlig som i 1990 fastslo EUs egne miljøeksperter at EU bygger opp et økonomisk system som ikke er forenlig med en økologisk bærekraftig utvikling. Da kom en miljørapport som ble omtalt som Task Force-rapporten og som fastslo at det indre markedet kunne føre til

  • at veitransporten over grensene økte med 30 til 50 prosent
  • at helse- og miljøfarlige produkter kunne selges mer ukontrollert
  • at risikoavfall og kjernefysisk avfall kunne fraktes mer ukontrollert
  • at det kunne bli negative miljøvirkninger både i pressområder og i perifere strøk.

Like uløst som i 1990

De årlige rapportene fra EUs Miljøagentur i København (European Environmental Agency) følger miljøutviklingen nøye og viser at de økologiske utfordringene er like uløste som i 1990.

Rapporten fra 1999, Europas miljø ved århundreskiftet, fastslo at på 15 hovedområder var det en «positiv utvikling» på ett område, i det å begrense utslippene av ozon til atmosfæren. På ni områder var det «en viss, men utilstrekkelig positiv utvikling» og på fem områder en «negativ utvikling».

– Veksten oppveier forbedringene

Rapporten var like klar når det gjaldt årsakene: Bak miljøproblemene lå «først og fremst den voldsomme vekst i samfunnsøkonomien», veksten i vei- og lufttransporten, økt urbanisering og «forringelsen av miljøet i landdistriktene».

Miljøagenturet regna med en vekst fram til 2010 på 45 prosent. Denne veksten «vil sannsynligvis oppveie de miljøforbedringer som er oppnådd og gjøre det vanskeligere å oppnå en bæredyktig utvikling» – var konklusjonen i 1999.

Neste årsrapport, Miljøsignaler 2000 la hovedvekten på at utviklingen gikk i feil retning når det gjaldt transport og energibruk. På begge disse områdene gjorde prisutviklingen det vanskeligere å nå miljømålene. Det ble f.eks. stadig billigere å bruke privatbil i forhold til å reise med buss eller tog.

Omlegging av produksjon og forbruk

Miljøsignaler 2001 fastslo at en omlegging av både produksjon og forbruk måtte til for å møte de tøffeste miljøutfordringene. Samtidig sitter en slik omlegging langt inne – og har lange utsikter. Trass i mer miljøvennlig teknologi, fører den økonomiske veksten til at presset på miljøet øker. Samtidig utvikler forbruksmønstret seg miljøpolitisk i feil retning.

Miljøagenturet pekte ut transportsektoren som det vanskeligste problemet. Forurensningene fra biler, skip og fly bidrar både til klimaendring, til miljøbelastningen i storbyene og til grensekryssende luftforurensning.

Mislykt handlingsplan for miljø

EUs femte handlingsplan for miljø skulle fram til år 2000 angripe de fleste miljøutfordringene i tur og orden. I EU-kommisjonens egen sluttvurdering av handlingsplanen heter det at «framskrittene for en bærekraftig utvikling helt klart har vært begrensede og det femte miljøprogrammet har ikke nådd sine mål». Planen har ikke nådd sine mål fordi «andre sektorer og medlemsland bare er delvis forpliktet av handlingsplanen».

Den neste handelingsplanen dekker perioden 2001-2010 og skal blant annet legge grunnlaget for at EU fram til 2020 har redusert klimautslippene med 20-40 prosent. Det skal skje ved «strukturendringer, særlig i transport- og energisektoren». De kommer ikke av seg sjøl.

Gode enkeltresultater

Årets rapport, Europas miljø fra mai 2003, peker på at det er gode enkeltresultater der hvor det er satt inn konkrete virkemidler, men «miljøvirkninger som kan tilbakeføres til den økonomiske utviklingen og generelle produksjons- og forbruksmønstre, blir ofte ikke tatt hensyn til.»

Det er positivt at

  • utslippene av ozonreduserende stoffer er gått ned
  • utslipp til luft og vann fra fabrikker og andre punktkilder er gått ned
  • det er blitt flere verneområder for biologisk viktige dyr og planter

Det er negativt at

  • avfallsmengden og mengden farlig avfall øker
  • presset på fiskebestander, matjord og arealer fortsatt øker,
  • utslippene fra landbruker er så store,
  • vei- og lufttransport øker med økte utslipp av klimagasser og svevestøv

50 tonn pr. innbygger

Forurensning fra svoveldioksid og nitrogenoksider er gått kraftig ned. Svevestøv og høye konsentrasjoner av såkalt bakkenært ozon skaper nå de største miljøfarene i bystrøk.

EU bruker fortsatt 50 tonn med materiale for hver innbygger og importerer stadig mer råvarer. Det betyr at miljøbelastningen ved å utvinne dem er flytta til andre deler av verden.

Fullt kjør på veiene

Volumet på transporten økte kraftig på 1990-tallet og dreies vekk fra tog og over til bil og fly. Lufttrafikken ventes å dobles innen 2020. Hvert enkelt kjøretøy forurenser mindre, men den samlede forurensningen øker fordi transportmengden øker så raskt. Til tross for at avgiftene på biltransport øker, er transport på vei fortsatt relativt billigere enn for tjue eller tretti år sia.

Økende turisme bidrar til økt trafikk – og mange steder «til en alvorlig forringelse av miljøet lokalt». Feriereisene blir billigere, folk reiser oftere, er kortere borte og reiser lengre unna. Den andelen av inntekten som brukes på ferier, øker. Det «går tregt» med å gjennomføre en mer bærekraftig turistnæring.

Landbruk og industri

Utviklingen av et stadig mer intensivt og spesialisert landbruk har ført til erosjon, vannmangel og tap i biomangfold. EUs landbrukspolitikk «har vært en av de viktigste drivkreftene bak intensiveringen og spesialiseringen av landbruket». De samlede skogarealene øker, men tilstanden for skogene «forverres som følge av forsuring og redusert jordkvalitet». Mer enn 20 prosent av trærne er klassifisert som skadet.

Industrien forurenser mindre enn før, men fortsatt forbedring er ikke opplagt. Bransjer som forurenser mest, vokser kraftigere enn industrien for øvrig, og de tekniske forbedringene som koster minst, er allerede gjennomført.

Stadig mer kjemi

Samtidig omgir industrien oss med tusenvis av nye kjemikalier i luft, vann, jord, mat, klær og kosmetikk. Langtidsvirkningene av hvert enkelt stoff er ukjente. Det kan korttidsvirkningen også være når nye kjemiske sammensetninger blandes i kroppene våre.

Miljørapporten legger særlig vekt på at det ikke er noen tilfredsstillende oversikt over kreftframkallende og hormonforstyrrende stoffer. «Mangel på dokumentasjon på skadevirkninger er ikke det samme som dokumentasjon på at slike skadevirkninger ikke finnes.»

Økende klimautslipp

Kyoto-avtalen forplikter EU til å redusere utslippene av klimagasser med 8 prosent innen 2008-2012. I 1999 lå EU an til å klare denne forpliktelsen, men så økte utslippene to år på rad. Ti av fenten EU-land står i fare for å bryte forpliktelsene sine. «Eksisterende retningslinjer og tiltak på nasjonalt plan og i EU tilsier at EUs utslipp bare vil ha gått ned med 4,7 prosent i 2010.»

Dessuten, som det står i den offisielle norske oversettelsen: «Kyoto-protokollen er bare første skritt på veien mot den globale utslippsreduksjonen på 60-70 prosent i industrilandene som er nødvendig for å nå «bærekraftige» klimagasskonsentrasjoner og klimaforhold, i tråd med det foreslåtte EU-målet om å begrense temperaturøkningen til maks 2 grader over førindustrielle nivåer.»

---
DEL

Legg igjen et svar