Muslim-demokrati på frammarsj

Analyse: Verdens muslimske land blir stadig mer demokratiske, rike og korrupsjonsfrie. Hva skjer?

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[framskritt] En langsom, demokratisk «revolusjon» skjer i stadig flere land med muslimsk flertall. Her er konklusjonene fra høstens globale rapporter:

Korrupsjon: Forrige uke presenterte Transparency International oversikten over den globale korrupsjonen. Tabloidene fokuserte på Norge på åttende plass, men mest oppsiktsvekkende er det at Tyrkia, Libanon og Algerie har den «tydeligste forbedringen» i korrupsjonsimaget. I kontrast til påstandene om muslimske lands uforenlighet med moderniteten, er Qatar, Bahrain og Oman nå blant de 40 minst korrupte i verden. Dermed slår de EU-land som Italia, Tsjekkia og Polen, sistnevnte på 61. plass.

Pressefrihet: I slutten av oktober la Reportere Uten Grenser fram sin pressefrihetsrapport. Og hvilket land har gjort mest framgang de siste årene? Jo, Bosnia-Hercegovina, som nå er på delt 19. plass med Danmark og New-Zealand. Muslimske Mali kommer på delt 35. plass med Frankrike og Australia, foran et EU-land som Italia på 40 plass. Og de arabiske land? Rapporten konkluderer med at «hele den arabiske halvøya har forbedret sin rangering vesentlig», med unntak av Jemen og Saudi-Arabia. Kuwait, Qatar og De Forente Arabiske Emirater har nå like stor pressefrihet som Brasil og Argentina. Det er selvfølgelig ennå langt igjen til skandinaviske tilstander, men framskrittene er tydelige selv i den minst demokratiske delen av den muslimske verden.

Kvinnekamp: I forrige ukes Ny Tid skrev professor Fatima Sadiqi om feministenes kamp i Marokko, der en ny familielov fra 2004 sikrer økt likestilling. Reformene sprer seg nå i arabiske land: Både i Egypt, Libanon og Bahrain fremmer nå kvinnebevegelsen lignende krav. I juni fikk kvinner i det patriarkalske Kuwait stemme for første gang, noe som har gitt flere blod på tann. Den pan-arabiske Collective for Research and Training on Development – Action varsler nye aksjoner for kvinnerettigheter i Beirut 26. november.

Fra 1. til 5. november arrangerte Kairo en konferanse om «kvinnebildene i arabiske medier», i samarbeid med Heinrich Böll-fondet. Studiene viser at arabiske medier ofte presenterer unge jenter som «mest opptatt av vekt og utseende». Forbedringspotensialet er ennå stort sett med norske øyne, men debattene er i full gang.

Demokratiutvikling: Freedom House oppsummerer hvert år den globale demokratiutviklingen. I den siste rapporten viser det seg at ikke ett muslimsk land hadde tilbakegang det siste året. Fem av de seks landene som ble omdefinert fra «ufrie» til «delvis frie» i 2005 har muslimske flertall: Kirgisistan, Libanon, Mauretania, Afghanistan og de Palestinske selvstyreområdene. Denne uka fortsatte Kirgisistans tulipan-revolusjonen fra i fjor vår å blomstre, etter at parlamentet presset fram mer makt i den nye grunnloven.

Freedom House har nå omdefinert Indonesia – verdens mest folkerike muslimsk-dominerte stat – fra «delvis fritt» til «fritt» og demokratisk. Framgangen har vært formidabel etter at diktatoren Suharto ble styrtet i 1998 og Megawati Sukarnoputri ble valgt til president. I fjor sikret nobelpriskandidat Susilo Bambang fred i Aceh-provinsen. Også muslimske Mali og Senegal er nå demokratiske på linje med Brasil og Mexico, ifølge oversikten til Freedom House.

Et knapt flertall av verdens 1,4 milliarder muslimer lever nå i helt eller delvis demokratiske land. Nesten alle i multireligiøse eller multietniske stater, eller i demokratier med betydelige muslimske minoriteter som India (12 prosent muslimer), Ghana (16 prosent) og sør-amerikanske Surinam (20 prosent). Forskerne Indra de Soysa ved NTNU og Ragnhild Nordås ved Prio viser i en ny artikkel, «Islam’s Bloody Innards?», at muslimsk-dominerte land gjør det bedre enn sammenlignbare katolske land med hensyn til menneskerettighetsbrudd.

FN-rapporten

Disse positive utviklingstrekkene i muslimske land når sjelden opp i nyhetsbildet, langt mindre blir de analysert. Noe av årsaken til manglende oppmerksomhet rundt den positive utviklingen kan være at det «typiske muslimske» forbindes med Midtøsten, og da gjerne med et diktatur som Saudi-Arabia. Men 80 prosent av verdens muslimer bor utenfor araberstatene. Og det er i de muslimske randsonene – fra Senegal i vest, til Bosnia i nord til Malaysia i øst – at det mest interessante skjer. Diktaturet Saudi-Arabia blir slik like a-typisk for muslimske land som fredslandet Norge er for verdens kristne land.

Slik olje-Norge er det mest korrupte land i Norden, slik er de arabiske oljestatene verst blant de muslimske. Som Max Weber ville sagt det: Olje korrumperer, mye olje korrumperer totalt. Jo lenger unna oljeavhengigheten man kommer, jo mer treffende blir FNs ord fra Human Development-rapporten i 2004: «Fakta viser at muslimske land kan gjøre det akkurat like sterkt som ikke-muslimske land når det gjelder mål på demokrati.»

Organization for Islamic Conference har betegnende nok sitt hovedsete i Malaysia. Ikke én av generalsekretærene i OIC har siden oppstarten i 1971 vært fra den arabiske halvøya. Kort sagt: Utviklingen i muslimske land styres ikke fra Saudi-Arabia, men av mer dynamiske land som Indonesia, Tyrkia og Marokko. Den muslimske periferien er blitt sentrum.

Tv-sendinger

Spørsmålet er så hvorfor muslimske land i det siste har vist framgang når det gjelder korrupsjon, pressefrihet, kvinnekamp og demokrati? Svaret kan oppsummeres slik: Økonomi, tv/internett og 11. september.

Økonomisk er det blitt bonanza-tilstander i Midtøsten etter at oljeprisene har tredoblet seg siden 2002. Og de nye restriksjonene i Europa og USA etter 11.09. 2001 gjør det attraktivt for arabiske millionærer å investere pengene i muslimske naboland. Det nesten oljefrie emiratet Dubai – med halvannen million innbyggere – har startet verdenshistoriens mest hypermoderne byggeboom: Både verdens største hotell, shoppingsenter og skyskraper, Burj Dubai, bygges i et emirat på størrelse med Østfold.

Dubais eiendomsfirma Emaar tar nå gigaplanene ut i verden: I Pakistan investeres 280 milliarder kroner på tilsvarende luksusprosjekter. I Marokko bruker Emaar 140 milliarder kroner bare på et golf- og skianlegg i Atlas-fjellene.

Og med den økonomiske friheten følger også andre friheter. Som mer mediefrihet: Kombinasjonen av Qatar-baserte Al-Jazeeras uavhengige tv-sendinger fra 1996, og internettets og bloggenes global vesen, har skapt en helt ny verden i de arabiske landene. 15. november startet Al-Jazeera nyhetssendinger på engelsk 24 timer i døgnet. Effekten av de nye tv-stasjonenes debattprogrammer, samt kvinnelige programledere og reportere, kan ikke undervurderes. Som Gordana Malesevic oppsummerte det i sin Ny Tid-kronikk 27.10.: «Med nye satelittkanaler kommer flere kvinner til orde i den muslimske verden.»

Moderate

Al-Qaidas angrep på USA 11. september 2001 har paradoksalt nok hatt en positiv effekt på reformviljen: Trusselen fra ekstremister har tvunget også muslimske statsledere til å ta klart avstand fra voldelige grupper i deres midte. Slik kan kvinnevalget i Kuwait forstås, som et behov for å demokratisere slik at terroristene ikke får økt støtte. Samtidig er islamister som Det muslimske brorskap i Egypt blitt mer moderate, for å skille seg fra Al-Qaida, som amanuensis Bjørn Olav Utvik viser i sin nye bok The Pious road to Development.

Slik sett burde en muslimsk demokratirevolusjon ikke være det overraskende, men snarere det at man ikke oppdager den, eller lar seg overraske over den. Utviklingen de siste to årene har gjort FN-rapportens konklusjon fra 2004 stadig mer aktuell: «Forestillingen om at islam er uforenlig med demokrati er ikke bare det motsatte av islams ord, men også i strid med praksisen i stater med muslimske majoriteter.»

Mest demokratiske blant muslimske land:

1. Mali

2. Senegal

3. Indonesia

4. Albania

5. Tyrkia

Kilde: Freedom House

---
DEL

Legg igjen et svar