Muskler bak moten

Ta tak i genseren din nede på venstre side, brett opp og sjekk vaskelappen. Hvor den er produsert:

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[rettigheter] Made in? Har arbeiderne der rett til å organisere seg? Er det kun gensere med påtrykte slagord som innebærer en form for politisk støtte?

Noe er i ferd med å skje. Merkevarer som Bono, Levi’s og Nike flytter etisk forbruk fra nisjebatikk til hipstermainstream. Hva endrer seg? «Det er klart at det gir litt bedre samvittighet for å ha brukt penger når man har handlet etisk» sa ex-moteredaktør Pia Haraldsen til Ny Tid sist uke.

Fairtrademerkede klær er årets nyhet. Problemet for en stakkars samvittighetsshopper er bare at ikke hele plagget er sertifisert, kun bomullsproduksjonen. Ragnhild Hammer i Fairtrade Max Havelaar Norge kan ikke garantere at fairtradebomull ikke havner i en sweatshop senere i produksjonskjeden. Er det en god strategi å sertifisere kun deler av produksjonen, Hammer? Vi forbrukere forholder oss til hele produkter. Er det ikke en fare for at dette kan føre til en etikklogojungel?

Å henvende seg til den enkelte forbruker er uansett utilstrekkelig. Fairtradebananer og -kaffe har en markedsandel på en til to prosent. Derimot skal den indirekte effekten ikke undervurderes. Økt fokus på problemene kan bidra til å bygge opp en opinion, ikke bare i Norge, som bringer kravet om et utviklingsvennlig handelsregime inn på politikernes dagsorden med større tyngde.

I dag finnes det ingen myndighet som kan sette makt og muskler bak den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO sitt regelverk. En sanksjonsmekanisme innen rammene av Verdens handelsorganisasjon, WTO, er mest nærliggende. I motsetning til forbrukermakt, bilaterale avtaler og festtaler i FN, innebærer WTOs multilaterale handelsregime muligheten til å bøtelegge rettighetsbrudd. WTO kan brukes som forum for å løse kollektive problemer knyttet til makt og velferd, ikke bare som et forum for fasttømring av dagens skjeve maktrelasjoner.

Tidligere forsøk på å inkludere arbeiderrettigheter i WTO har blitt avvist av mange fattige land som proteksjonisme fra rike lands side. Et nytt forslag må verken se ut som, eller være proteksjonistisk. Arbeiderrettigheter i WTO vil øke kostnadene i lavkostland, men ikke så mye at konkurransefortrinnet, rimelig arbeidskraft, forsvinner, sa stipendiat Simon Pahle til Ny Tid sist uke. Et slikt forslag vil ikke berge arbeidsplasser i rike land; det vil trolig presse multinasjonale selskaper, merkevarer og forbrukere til å betale mer for varene de kjøper. Men til gjengjeld vil det bremse kappløpet mot bunnen mellom aktører i det Globale Sør, og styrke fagforeningene i u-land. Det vil slett ikke være enkelt å få på plass en slik løsning, men de som ikke ser potensialet i det multilaterale WTO inviteres herved til å komme med en mer realistisk strategi for å håndheve arbeidernes rettigheter opp gjennom de globale produksjonskjedene. ■

---
DEL

Legg igjen et svar