Musikk for åpne ører

Et norsk plateselskap har en utfordrende programprofil for spontan og intuitiv musikk. Når musikken dertil er pakket inn i minimalistisk eleganse, foreligger det et forbildelig totalprodukt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I Ny Tid 24. januar hadde vi et større oppslag om fri improvisert musikk med utgangspunkt i All Ears-festivalen. Vi skrev om en musikkform i grenselandet mellom afroamerikansk jazz og moderne europeisk konserttradisjon, der begreper som «organisert lyd», «lydstrukturer» og «rytmisk puls» har erstattet tradisjonell jazzterminologi.

Det norske plateselskapet SOFA har en rendyrket programprofil for fri improvisert musikk. Når jeg bevisst bruker ordet «musikk» i stedet for «jazz», er det fordi vi i mye av musikken ikke finner noen kjent jazztone eller jazzfrasering, de to elementene som er viktigst når vi skal definere musikken. Det meste vil jeg karakterisere som improvisert europeisk kunstmusikk – dog utført av jazzmusikere.

Sofa og spagetti

Plateselskapet har ingen ting med møbelbransjen å gjøre; navnet var et impulsivt påfunn fra saksofonisten Håkon Kornstad overfor to norske avantgardister som startet utgivelsene for fire år siden. De to var slagverkeren Ingar Zach og gitaristen Ivar Grydeland. 33-åringen Zach dukket opp i miljøet rundt Oslo Jazzhus tidlig på 90-tallet, studerte senere i Trondheim og ble blant annet kjent gjennom Chateau Neuf Spelemannslag, gruppene Tri-Dim og No Spaghetti Edition. Kongsberggutten Grydeland var et relativt ukjent navn da han medvirket i Tony Oxley Project på hjembyens jazzfestival 1999; opptak derfra ble til selskapets første plate, «Triangular screen» (Sofa 501), med Grydeland, bassisten Tonny Kluften og den engelske frijazzveteranen, trommeslageren Tony Oxley.

Zach, Grydeland og Kluften er de tre mest lanserte musikerne på Sofa. Tonny Kluften er lederen av en gruppe ved navn No Spaghetti Edition, et band som har eksistert i fire år med vekslende besetninger fra 7 til 13 musikere. Foruten de tre i grunnstammen, har tenoristen Kornstad, trekkspilleren Frode Haltli, pianisten Pat Thomas og sangeren Phil Minton vært hyppige deltakere. Tre plater er kommet på Sofa; den ferskeste heter «Real time satellite data» (Sofa 513) og inneholder opptak fra Kampen kirke i juni i fjor. Etter min mening fri improvisasjon i ren europeisk tradisjon, i lange perioder meget stillfarende lydkunst.

Fra samme måned stammer et opptak med Grydeland, Kluften og en tysk frijazzveteran, trommeslageren Paul Lovens («These six», Sofa 512). Lovens var medlem av legendariske Globe Unity Orchestra, i sin tid et senterpunkt for europeisk avantgarde. I hans innovative spillestil er jazzpreget avgjort til stede.

Jazzfrasering og jazzanslag er også hørbart i svensknorske Sten Sandell trio. Pulserende og energisk musikk med elementer tilbake til Cecil Taylor. Foruten pianisten Sandell består trioen av bassisten Johan Berthling og trommeslageren Paal Nilssen-Love. To plater er utgitt på Sofa; den ferskeste heter «Flat iron», innspilt i oktober 2002 (Sofa 514).

Minimalistisk

Småformatet er blitt et av plateselskapets særtrekk. Allerede ved det første plateslippet i september 2000, forelå en duoplate med gründerne, «Visiting ants» (Sofa 502). I januar i år kom oppfølgeren, «You should have seen me» (Sofa 515) med to lange spor av fri improvisasjon, ett tatt opp i Oslo, ett fra Genève.

I soloformat byr plateselskapet på hele fire utgivelser. Med stor oppfinnsomhet utforsker solistene de mulighetene som ligger i instrumentene; denne utvidelsen av kjente musikalske virkemidler er også et av improvisasjonsmusikkens velgjørende kjennetegn. Fenomenet Paal Nilssen-Love var først ute med «Sticks and stones» (Sofa 505), derpå fulgte organisten Nils Henrik Asheim med 16 stykker for orgel (507), bassisten Ingebrigt Håker Flaten med «Double bass» (511), og nylig forelå Ingar Zachs «Percussion music» (516). Med den siste har altså selskapet kommet opp i 16 produksjoner av spontan og kreativ musikk for folk som er villig til å åpne ørene.

En ekstra kvalitet ved Sofas utgivelser er den minimalistiske utformingen av plateomslagene – i papp naturligvis og med minst mulig tekst. Jeg har ikke alle platene, men jeg regner med at Thomas Hukkelberg er ansvarlig for designen av de seks første, de fleste av dem utstyrt med abstrakte bilder på forsida. Deretter overtar Stoffer Ganes utformingen, først med en serie på seks plater med et enkelt felles skriftbilde, derpå foreløpig fire i en enda mer smakfull design over en felles idé. Et forbilde for plateprodusenter.

---
DEL

Legg igjen et svar