Murens makt

— Muren på Vestbredden er så langt Israels siste steg for å utslette kulturlandskapet i det som fram til 1948 het Palestina, sier skribentene Nora Ingdal og Anne Hege Simonsen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Denne uka lanserte Cappelens Forlag boka Mur – delt landskap i Israel og Palestina.

I 2004 reiste Nora Ingdal og tidligere Ny Tid-redaktør Anne Hege Simonsen langs delingsmuren på den okkuperte Vestbredden. De har gransket omstendighetene rundt muren, snakket med folk på begge sider og belyst den historiske bakgrunnen.

I 2002 begynte Israel å bygge muren. Begrunnelsen lød beskyttelse mot terror. Den hadde en planlagt lengde på 728 kilometer, men det har oppstått uklarheter om traseen. I dag er rundt 250 kilometer ferdigbygd. Bare 37,5 av disse følger grensene fra før seksdagerskrigen i 1967, da Israel okkuperte Vestbredden og Gaza.

– Hva var motivasjonen for å skrive denne boka?

Anne Hege: Nyheter fra Midtøsten er dramatiske hendelser som skjer i øyeblikket. Muren er en langsom ting og derfor ikke nyhetsstoff lenger, men konsekvensene av den er både langsiktige og dramatiske. Vi ville si noe helhetlig om den, ikke minst klarlegge historiske forutsetninger.

Nora: Muren er så langt siste fase av Israels forvandling av det historiske palestinske landskapet. Israel har erobret ikke bare luft, vann og jord, men også historien.

– Hva mener dere med det?

Nora: I 1948 ble 750 000 palestinere voldelig fordrevet, og 418 landsbyer ble jevnet med jorda. Etterpå plantet Israel furuskoger og bygde veier der hvor disse landsbyene hadde ligget. Stedsnavn ble endret eller flyttet. Dette er en finurlig måte å erobre rommet på og samtidig slette fortidens spor. I dag omringer og kveler muren palestinske byer og landsbyer. Levekårene blir til slutt så uutholdelige at mange må flytte. Landsbyene blir igjen lagt øde og kan omformes av israelerne. Forskjellen fra 1948 er at fordrivelsen nå er «frivillig». Slik bidrar muren også til å sikre Israel mer jord.

– Så muren betyr ikke at Israel har sementert sine grenser og oppgitt Stor-Israel fra Jordan til Middelhavet?

Begge: Ikke nødvendigvis.

– Kan dere konkretisere hvordan muren virker på palestinernes liv?

Anne Hege: Muren synliggjør undertrykkelsen. Sammen med systemet av kontrollposter undergraver den palestinernes mobilitet, jordbruk, handel, helsevesen… I tillegg vekker den traumene fra tvangsfordrivelsen i 1948 – og seksdagerskrigen i 1967. Barn i flyktningleire som aldri har opplevd dette, snakker om at «nå skjer det igjen». Fra israelsk side, derimot, synes knapt muren. Landskapsarkitekter har beplantet og dekket den til med blomster og kaktuser.

Nora: Bønder mister livsgrunnlaget sitt. Utallige oliventrær er blitt rykket opp for å bane vei for muren, og den avskjærer bønder fra jorda deres. Murens åpningstider er ikke tilpasset en bondes hverdag. Tidlig om morgenen bør en bonde frakte varer fra jorda til markedet, men nå må han vente til soldater åpner en jordbruksport.

Anne Hege: Fjoråret var en av de beste olivenhøstene på mange år. En bonde i landsbyen Jayyous fortalte at han ikke fikk solgt noe, for muren og veisperringene blokkerer ferdselen mellom byene. Jayyous tjener ikke lenger penger på jordbruksprodukter. Plutselig har byen rundt 80 prosent arbeidsledighet. Mange tør for eksempel ikke gifte seg, de har verken råd til bryllup eller familie.

– Hva bestemmer murens trasé?

Anne Hege: Murens kronglete trasé slynger seg rundt palestinske boligområder. Dette er demografisk betinget; mest mulig jord på den israelske siden, flest mulig folk på palestinsk side. Dette er spesielt synlig i Jerusalem hvor Israel jobber intenst for å sikre et overveiende jødisk flertall innenfor bygrensene. Israelske bosettinger havner innenfor muren, mens palestinske nabolag og landsbyer avskjæres.

Nora: Vi har gjentatte ganger spurt statsminister Ariel Sharons talsmann om hvorfor muren ikke bygges tett rundt israelske bosettinger hvis hensikten er sikkerhet. Den bygges jo langt unna bosettingene, tett inntil palestinske landsbyer. Vi har ikke fått noen gode svar, bare forklaringer som at traseen er betinget av topografiske forhold. Men vi har også snakket med israelere som er overbeviste om at muren blir Israels nye grense.

– I boka nevner dere indre murer. Hva er det?

Nora: I byen Ramle, mellom Tel Aviv og Jerusalem, oppdaget en israelsk byplanlegger og forsker at lokale myndigheter hadde satt opp små delingsmurer mellom israelsk-palestinske og jødiske boligområder. I likhet med den store muren bygges de små også tett inntil palestinske boligområder slik at ubebodd areal havner på den israelsk-jødiske siden. Dermed kveles muligheten for israelsk-palestinsk ekspansjon. Som den store muren, handler dette om demografi, om å redde den jødiske flertallsstaten.

Anne Hege: Israelsk-palestinere er diskriminert innen helse og utdanning, noe som fører til dårligere levekår. Offisielt heter det derfor at murene skal beskytte mot kriminalitet, men byplanleggeren forklarte at kommunen planla nye jødiske leilighetskomplekser enda nærmere de palestinske bydelene, så det rimer ikke helt. Hvorfor skulle jødiske israelere ønske å bo i områder med mye kriminalitet?

– I boka beskriver dere «jernmurdoktrinen». Hva er det?

Nora: Prinsippet ble formulert av høyresionisten Vladimir Jabotinsky i 1923. Jabotinskys poeng var at erobrede områder i Palestina måtte beskyttes mot araberne med en jernmur. Deretter skulle sionistene drive væpnet kolonisering inntil de innfødte motstanderne tryglet om fred. Når Sharon bygger en mur, føyer det seg inn i denne tankegangen om å knuse og ydmyke palestinerne slik at de til slutt godtar det Israel tilbyr.

Anne Hege: Kjernen er israelernes angst for å være i mindretall. Jødenes vonde erfaringer fra Russland og Europa er blitt overført til Midtøsten.

– Muren er kjent ulovlig av domstolen i Haag. Hjelper det?

Nora: Et fåtall palestinske bønder har fått medhold av israelsk høyesterett i at murens trasé skal legges om. Dette skjedde omtrent en uke før Haag-domsstolens kjennelse. Høyesterett kan ha forsøkt å komme den i møte. Ellers har ikke Israel brydd seg om Haag-dommen. Å bruke israelsk lov er dessuten omstridt blant palestinere. Noen mener at det legitimerer resten av muren, at man bare forhandler om størrelsen på fengslet.

Anne Hege: Vi har snakket med en av dem som fikk medhold. Vi var vitner til at bulldoserne ødela jorda hans og plasserte oliventrærne hans på en annen manns jord. Det røde, kostbare jordlaget som trærne trenger for å vokse, havnet i en bosetting. Nevøen hans ble drept av soldater under en fredelig demonstrasjon. Vedtaket i israelsk høyesterett sier at jorda skal tilbakeføres som den var, men hvem kan gjøre dommen rettskraftig?

---
DEL

Legg igjen et svar