Muntre og myndige artikler fra gubben mot strømmen


Dag Solstad jakter på romanens essens.

Litteraturkritiker i NY TID.
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 2015-07-07

Dag Solstad: Artikler 2005–2014. Forlaget Oktober. 538 sider.


Jeg kan aldri la være å trekke på smilebåndet når jeg leser tekster av Dag Solstad. Tekstene hans er upretensiøse, selv når de handler om seriøse ting som slektshistorie og Søren Kierkegaard. Dag Solstad er på mange måter gubben mot strømmen, og han skal ha takk for å ta opp kampen mot de kommersielle kreftene i bokbransjen. At han kan gjøre dette basert på den negative kritikken av sin siste roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, får man bære over med. Han er jo selve den norske forfatteren. Men før vi får forklaringen på hva «det uoppløselige episke element» egentlig betyr, får vi blant annet en redegjørelse for polakken Witold Gombrowicz’ betydning for Solstads forfatterskap, og en ikke særlig saftig, men meget saklig skildring av forfatterens begeistring for idrettene fotball og skøyter.
Akkurat dette med fotball og skøyter kan han beholde for seg selv. Jeg deler ikke begeistringen hans, og synes ikke hans redegjørelser for rundetider og fotballmål fascinerer i særlig grad. Mer interessante er derimot essayene om Gombrowicz, samt Solstads egen debutroman Irr! Grønt! og om hva som foregikk oppe i hodet til forfatteren da han skrev Professor Andersens natt. Og ikke minst essayet om Freud og Ibsen. Samt essayet om hvorfor han ikke bryr seg om ytringsfrihet.

Avantgarde. Dag Solstad er som kjent et litterært menneske. Mange forfattere oppgir ikke sine litterære kilder, men øser heller av sitt såkalt dramatiske liv, som ofte er konstruksjoner. Solstads viktigste opplevelser er frukter av et lesende liv. Han har tidligere uttalt at livserfaring er overvurdert. Ikke så mange vil være enige med ham i det, men det bryr garantert ikke forfatteren seg om.
Dag Solstad er personlig ansvarlig for å ha brakt avantgardismens livssyn og litterære smak inn i den norske offentligheten. Da han var ung, var avantgarden i Norge knapt født. Hans antikommersielle holdning, koblet med hans vilje til litterær nyskaping, har gjort at han tidvis har kommet i konflikt med det offentlige kulturelle liv. Han siste roman ble som kjent karakterisert som «kjedelig» av de fleste anmelderne. Og det var etter denne nedsablingen at forfatteren lagde sin litterære forsvarstale. At en roman skal være underholdende og ikke kjedelig? …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)