I 2015 skal fire søsken i alderen fem til tretten år ha begått selvmord i en landsby i den avsidesliggende Guizhou-provinsen i Kina. Selvmordene har aldri blitt fullstendig oppklart, men fikk bred dekning i internasjonal presse (for eksempel The Guardian, CBS og Al Jazeera) så vel som av China Daily, landets nasjonale engelskspråklige avis. Hendelsen og dekningen av den er utgangspunktet for Rong Guang Rongs film Children are not Afraid of Death, Children are Afraid of Ghosts. Den internasjonale filmfestivalen i Rotterdam, der filmen hadde premiere 28. januar, presenterte den som en dokumentarfilm – men det er den altså ikke, noe forteksten korrigerer ved i klartekst å si at historien er ren fiksjon. Ingen må forvente noen slags sannhet i form av reportasje, rekonstruksjon eller vitneutsagn her – filmen er snarere en sammensatt utforskning av hendelsen og konteksten rundt den, og en konfrontasjon med filmskaperens egen fortid, minner og erfaringer som barn og som far.
De forlatte barna må klare seg selv uten å være forberedt på å takle verden der ute.
Forlatt. Rong utforsker både det fysiske og det sosioøkonomiske miljøet der dramaet fant sted. Filmen starter med en lang takning av den fjerntliggende landsbyen der dramaet fant sted en sen natt, og denne scenen går igjen flere ganger. Regissøren utforsker også den grønne landsbygda på dagtid – kornåkrene, høydedragene og de smale veiene.
Den mer samfunnsorienterte utforskningen fokuserer på fattigdommen blant landsbybeboerne; fraværende foreldre som søker mer velstand andre steder, de forlatte barna som må klare seg selv uten å være forberedt på å takle verden der ute. Til å begynne med møtes Rong og hans venn Chen Hua med fiendtlighet når de ønsker å besøke landsbyen, til tross for at historien er behørig dekket av mediene og knapt kan sies å være noen hemmelighet. Strategien blir å komme på den varmeste tiden på dagen når alle tar seg en lur, rusle litt rundt, komme i kontakt med noen av de lokale barna og langsomt prøve å komme tettere inn på folk. SFremgangsmåten er bare delvis vellykket, ettersom innbyggerne ikke liker inntrengere – men det fører likevel til interessante møter.
Det viser seg at selvmordssøsknene, som via sin dramatiske måte å forlate livet på også velter opp ting fra Rongs egen fortid, var overlatt til sin egen skjebne: Det var åpenbart ingen som brydde seg om dem. Gjennom Rongs linse fremstår døden som den eneste formen for verdighet barna kunne velge.
I utkanten. Rong benytter et bredt utvalg av visuelle stiler: Han kombinerer observasjoner med intervjuer, bruker slow motion og fast forwards, og på bestemte punkter fryser han bildet til et svart-hvitt-bilde – som fungerer som et slags røntgenbilde han kan filosofere over. Via stilblandingen av stiler og den dypt personlige tilnærmingen til stoffet er Children en utfordrende selvgranskning i utkanten av Kinas økonomiske boom – og en sterk og tydelig fordømmelse av likegyldighet.
Filmen kan ses av abonnenter her.
