Motpolene i Berlin

I Berlin er Stephan Liebich og Christine Buchholz motpoler, han i tett samarbeid med sosialdemokratene i bystyret, hun grasrotaktivist som vil velte byregjeringen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Stephan Liebich er gruppeleder for PDS i bystyret i Berlin og leder for PDS i Berlin. Han er ung, sjølsikker og snakker åpent om alt jeg tar opp – uten utenomsnakk. Han var gjest på SV-landsmøtet i Kristiansand sist april og har oppfatta situasjonen vår forbløffende presist. Han har et hovedansvar for alt som skjer i samarbeid med sosialdemokratene i byregjeringen.

– Det nytter ikke å si til befolkningen at vi må ta avgjørelser som rammer dere, men uten oss ville det vært verre. Vi må vise fram seirene våre, ikke forsvare kompromissene.

– Sosialdemokratene ville øke betalingen for barn i barnehage med ti prosent. Vi ville øke mer for de rike, og sette ned satsene for de fattige. Det endte med et kompromiss, men det var vi som fikk kjeft.

– I Berlin er WASG en samling av tre grupper, av folk som har meldt seg ut av PDS, av folk som er provosert av politikken til byregjeringen og av ulike venstresekter, bl.a. trotskister.

WASG-aktivistene i Berlin er mest opptatt av å kritisere byregjeringen. De står på stand, samler underskrifter på protester, organiserer demonstrasjoner. De hjelper oss ikke med forslag som vi kan få sosialdemokratene med på.

– Fagbevegelsen og PDS er enige om å si nei til nyliberalisme, deregulering, privatisering og nedbyggingen av velferdsordningene. Men i motsetning til i Norge har vi ikke klart å gjøre dette til en utfordring sosialdemokratene tar hensyn til. Og i tillegg har vi de grønne som satser på privatisering som del av et ideologisk prosjekt om privatisert «egenansvar».

Christine Buchholz er fra Hamburg, men bor nå i Berlin. Hun jobber deltid som sjukepleier og som nettredaktør, er aktiv i Berlin Social Forum og er medlem av landsstyret til WASG.

– WASG er sterkt knytta til den sosiale protestbevegelsen mot forbundsregjeringens politikk. I november 2003 tok fagforeninger og ATTAC initiativet til en demonstrasjon i Berlin. Vi håpte på 10-20.000. Det kom 100.000.

Det var i øst de store protestdemonstrasjonene starta. Mange steder ble det holdt mandagsdemonstrasjoner hver uke i tre måneder.

– PDS er del av det etablerte samfunnet her i Berlin. Studentavgiftene satt opp, og det har vært oppsigelser i offentlig sektor. Berlin er også første delstat der det ikke lenger blir betalt tarifflønn for kommuneansatte. Lønna er satt ned for dem som jobber på U-Bahn og på sjukehus. Samtidig har arbeidstida gått opp.

– PDS har et objektivt problem: De har mange ansatte, men jobber som en maskin. WASG har i hele Tyskland bare hatt 5 ansatte – med hovedkontor i Fürth, Bayern. Nå er det også oppretta et kontor i Berlin.

– WASG har 11.000 medlemmer. I Berlin er det 800. I de øvrige delstatene i øst er det til sammen 5-700 medlemmer. PDS har 9.000 medlemmer i Berlin. Men det kan godt hende at vi har like mange aktivister som dem.

– Vi står overfor to viktige oppgaver: Vi venter store budsjettkutt fra den nye regjeringen. Det trengs derfor en skarp opposisjon. Og vi må få til en samling som skaper et virkelig nytt parti, et parti som kan trekke til seg dem som i dag verken er medlem av PDS eller WASG.

---
DEL

Legg igjen et svar