Mot slutten for Mugabe?

Tjuefem år etter at det hvite regimet ble kastet, står Robert Mugabe overfor større utfordringer enn noensinne som landets president.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

FN har kjørt hardt den siste tiden, i sammenheng med Robert Mugabes opprenskningsaksjon i de såkalte slumområdene, Operation Murambatsvina, og stadige problemer med sine økonomiske forpliktelser.

Opprenskningsaksjonene har så langt rammet nesten 700.000 mennesker. Til tross for at deres revne boliger var satt opp uten tillatelse fra myndighetene, er aksjonen klart i strid med internasjonale regler om retten til bolig, ifølge Centre on Housing Rights and Evictions (COHRE) i Sør Afrika.

Hemmelig lån?

Zimbabwe, som en gang nøt svært så høy status, blant annet i Norge,, har snart bare Sør Afrika og Kina tilbake i vennegjengen.

Nå setter internasjonale långivere kniven på strupen på Robert Mugabe, som igjen setter sin lit til at naboen i sør ikke ser seg tjent med at Zimbabwe kastes ut i ytterligere økonomisk kaos.

Landets president, Thabo Mbeki har så langt stilt seg positiv til å ta over hele eller deler av landets gjeld til det Internasjonale Pengefondet (IMF), til sammen en mrd. dollar, men frykter at landet skal bli sittende med hele ansvaret alene. Han ivrer derfor sterkt for å involvere den Afrikanske Union og Utviklingssamarbeidet for det Sørlige Afrika (SADC).

– En forespørsel til Sør Afrika om å ta over denne gjelden, må i så fall komme fra parlamentet i Harare, og ha støtte også i opposisjonen. Vi er klar over at zimbabwiske myndigheter ikke ønsker vilkår knyttet til et slikt lån, og at også låneavtalen skal holdes hemmelig. Men for et demokratisk Sør Afrika kan dette være vanskelig, sier generalsekretær i det sørafrikanske kirkerådet, Molefe Tsele til Ny Tid. Han understreker at kirkerådet stiller seg bak et krav om åpenhet om spørsmålet.

Beiler til Kina

Tsele påpeker også de dilemmaer som kan oppstå, dersom det internasjonale samfunnet rydder opp for Mugabe.

– Det er neppe ønskelig å se Mugabe, på ryggen av sitt lidende folk, i etterkant ta æren for en opprydding som det internasjonale samfunnet har ledet an, understreker Tsele.

Mugabe selv har denne uken vært i Kina for å sanke politisk og økonomisk støtte. Med sitt sete i FNs Sikkerhetsråd har Kina tidligere vært Zimbabwes garantist mot for tøff behandling i FN. Dersom Sikkerhetsrådet nå vil behandle den meget kritiske rapporten om opprenskningsaksjonene, som ble fremlagt av spesialutsendingen Anna Tibaijuka i forrige uke, trenger Mugabe nok en gang å ha Kina i ryggen. Det hadde da for øvrig også hans Zanu-soldater under frigjøringskrigen mot Ian Smiths styre i Sør-Rhodesia på 1970-tallet.

Den kinesiske innflytelsen på de halv-offisielle økonomiene i det sørlige Afrika er i ferd med å bli betydelig, ifølge professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Helge Rønning, for tiden i Mosambik.

– Den kinesiske strategien går ut på å skaffe seg innflytelse i hele Afrika, først og fremst økonomisk, og den er knyttet opp mot både å sikre eksport av kinesiske varer og komme inn i detaljøkonomien, samt å sikre seg adgang til råvarer – i Zimbabwes tilfelle platina, som Zimbabwe må gi fra seg rettighetene til som gjenytelse for kinesisk økonomisk støtte, sier Rønning til Ny Tid.

Svekker opposisjonen

Verdens reaksjoner siden opprydningsaksjonen ble igangsatt 19. mai har vært sterke. Dette til tross er ikke denne måten å håndtere problemer knyttet til boligløse noe nytt for landet. Også norske myndigheter så i mange år gjennom fingrene med overgrepene i landet og en stadig svekket stilling for menneskerettighetene.

Zimbabwe var et prioritert land for norsk bistand fra de hvite ble kastet fra makten i 1980 og frem til 2002. Da ble alle stat-til-stat avtaler sagt opp fra norsk side, og all bistand til landet er i dag av ikke-statlig karakter.

Norske myndigheter har hatt store forhåpninger til opposisjonspartiet Movement for Democratic Change, som en stund har slitt med interne stridigheter. Partileder Morgan Tsvangirai var sist i møte med utenriksminister Jan Pettersen i november.

Seniorrådgiver Øystein Tveter i Ignis, Institutt for globalt nettverksarbeid, informasjon og studier, påpeker at internasjonalt press også påvirker opposisjonen. Tveter var for øvrig Norges representant til Botswana på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.

– Vestens kampanje er medvirkende til opposisjonens problemer, som er langt større enn hva som faktisk kommer til utfoldelse. Og det er ikke enkelt å bli slått i hartkorn med Tony Blair der i landet for tiden, påpeker Tveter.

Den nåværende riving av boliger og uformelle handelsplasser i byene er noe helt annet enn problemene knyttet til jordokkupasjon på landsbygda, som har pågått helt siden 1980, påpeker Helge Rønning.

– Operasjonene har så vidt jeg kan forstå tre hensikter: for det første å drive deler av bybefolkningen tilbake til landsbygda hvor de er lettere å kontrollere,

for det andre å straffe de urbane MDC tilhengerne, og skremme og true dem til lydighet; og for det tredje å åpne veien for at deler av den nå svært omfattende uformelle økonomien skal reguleres og åpnes opp for kinesisk innflytelse og delvis overtakelse, sier Rønning.

Ulykksalig

Opprenskningsaksjonene er verken et nytt fenomen eller unikt for Zimbabwe, påpeker Molefe Tsele.

– Det unike er den manglende planleggingen og det faktum at de iverksettes på et tidspunkt hvor landet mindre enn noen gang kan bekoste nye boliger. Tidligere ble forflytningen gjennomført som et ledd i en nøye planlagt operasjon. Bare det faktum at myndighetene i dag dumper folk i transitt-leire, uten å ha noen ide om hvor lenge de skal bli der, eller hvor de skal reise videre, viser at planleggingen har vært utilstrekkelig, sier han.

Helge Rønning vil avvente Kofi Annens varslede besøk til Zimbabwe, før vi eventuelt kan se på FNs rolle i det videre arbeidet.

– Det sivile samfunn i Zimbabwe må ikke for noen pris isoleres internasjonalt. Viktigst i denne sammenheng er imidlertid hva SADC og Sør Afrika gjør. Og Sør Afrika er nå i ferd med å skaffe seg kontroll over store deler av den zimbabwiske økonomien og råstofftilgang som gjenytelse for gjeld og ny støtte, påpeker Rønning.

Øystein Tveter vil ikke først og fremst peke på internasjonale løsninger.

– Situasjonen i Zimbabwe er ulykksalig og forstemmende. Jeg kjenner jo godt historien bak, fra min tid i Botswana. I vurderingen av dagens situasjon kan vi ikke glemme denne historien. Først og fremst må man finne frem til en løsning innad i landet, og blant nabolandene, understreker Tveter.

– Det er et problem at myndighetene ikke vil innrømme at opprenskningsaksjonen er feilslått. Så lenge de benekter det, vil de heller ikke be om internasjonal bistand, avslutter Molefe Tsele.

---
DEL

Legg igjen et svar