Mot mer politisk utviklingshjelp

Erik Solheim (SV) ønsker i større grad å inkludere utviklingsperspektivet på andre områder i norsk politikk. Tirsdag kommer regjeringens utviklingsutvalg med innstillingen som skal hjelpe ham.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Utviklingsutvalget som består av 17 personer med ulik bakgrunn fra politikk, næringsliv og forskning, har vurdert helheten i norsk utviklingspolitikk ved å se på hvordan norsk innen- og utenrikspolitikk påvirker utviklingen i fattige land. Spørsmål som om norske posisjoner i WTO-forhandlingene og bruken av norske styrker i utlandet bidrar til utvikling i fattige land, har stått sentralt.

– Andre politikkområder har mer betydning for verdens fattige enn bistand. Utvalget har derfor ikke sett på bistand, men andre sider ved norsk politikk, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. I utvalgets mandat heter det at norsk politikk har en relativt beskjeden direkte effekt på fattige lands utviklingsmuligheter, men at effektene kan bli betydelige i samspill med andre lands politikk. Utvalget, som har hatt et bredt mandat, har derfor sett på områder der norsk politikk har størst prinsipiell betydning for bekjempelse av fattigdom – investeringspolitikken til oljefondet, fred, sikkerhets og forsvarspolitikken, miljø- og klimapolitikken, kunnskaps og migrasjonspolitikken og rollen til FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

– På alle disse områdene er det motstridende interesser mellom norske primær- og næringslivs interesser og det å oppnå vedtatte utviklingsmål. Men det er også steder hvor vi har sett uutnyttede synergier, sier ett av utvalgets medlemmer, Linn Herning, tidligere nestleder i Attac. Rapporten er ment som starten på en debatt om norsk bistands- og utviklingspolitikk.
– Vi legger opp til å få en utviklingspolitisk debatt som dreier seg om at det også er konflikter mellom norske interesser og interessene til fattige land, sier Herning som tror forslagene fra utvalget, om de blir fulgt opp, vil føre til en politisering av utviklingsdebatten og trekke den bort fra fokus på bistandsoverføringer.
– Det er en tendens til at man i større grad forholder seg til politikken og ikke bare pengeoverføringene. Det tror jeg er veldig sunt, sier Herning.

Mer enn bistand

Miljø- og utviklingsministeren tror utvalgets konklusjoner vil ha påvirkning på den norske utviklingspolitikken.
– Vil Norge nå bevege seg fra bistandspolitikk til en bredere utviklingspolitikk som også ser på hvordan andre politikkområder virker inn på utviklingen i fattige land?

– Mitt hovedanliggende siden jeg ble utviklingsminister for tre år siden har vært at utviklingspolitikk er mer enn bistand, sier Solheim og understreker at et godt styresett, fred og private investeringer er blant elementene som er viktig i et utviklingsperspektiv. Solheim tror nå på endringer i norsk politikk.

– Dette er starten på endringer som allerede er i gang. Innstillingen fra Utviklingsutvalget markerer et veiskille ved at det nå blir klart for alle at bistandsmidlene må virke sammen med andre tiltak, fortsetter ministeren. Sammen med utviklingsmeldingen som senere i år eller tidlig neste år skal legges fram for Stortinget, håper Solheim at Utviklingsutvalgets innstilling vil gjøre den viktige debatten synligere. Ministeren har tro på at man kan finne kompromisser på områder der norske interesser står i motsetning til utviklingsmålene.

– Manglende vilje

NUPI-stipendiat og utviklingsforsker Øyvind Eggen har liten tro på store endringer i norsk politikk.
– Å få en mer helhetlig utviklingspolitikk er opp til andre statsråder enn Solheim, så jeg er ikke så veldig optimistisk, sier Eggen. Han peker også på at WTO-forhandlingene nylig viste at det fortsatt er liten vilje til å tenke bredt.

Kirkens Nødhjelp er blant dem som lenge har etterlyst behovet for en bred utviklingsdebatt sett i sammenheng med blant annet sikkerhets- forsknings- og handelspolitikken.
– Land som Nederland og Storbritannia har tatt større grep og sikret at utviklingsperspektivet inkluderes når politiske bestemmelser tas og har derfor en større samstemthet mellom utviklingspolitikken og andre politikkområder. Jeg håper at Norge nå vil ta etter, sier Utviklingsutvalgets leder Gunstein Instefjord fra Kirkens Nødhjelp.

Utviklingsutvalgets rapport skulle egentlig ha vært ferdig tidligere i år, og har flere ganger blitt utsatt. Instefjord avviser at utsettelsen kom fordi utvalget ikke ble enige.
– Vi har hatt en åpen og ærlig debatt, og i varierende grad kommet til enighet. Det gjelder for eksempel i handelspolitikken der Frp og Attac som kjent har ulike oppfatninger. Det kommer fram i rapporten, sier Instefjord. Forslagene til ny politikk legges fram for Erik Solheim 9. september.

---
DEL