Nina Björk: Drömmen om det röda. Rosa Luxemburg, socialism, språk och kärlek. Wahlström & Widstrand, 2017 

Mot sosialismens lys

Nina Björk fører oss gjennom tåken av forbrukermakt og identitetspolitikk, sammen med Rosa Luxemburg.

Birgitte Bjornoy
Email: bbjornoy@gmail.com
Publisert: 16.03.2017
Drömmen om det röda Rosa Luxemburg, socialism, språk och kärlek
Forfatter: Nina Björk
Wahlström & Widstrand, 2017 ,

Et faktum som gjentas flere ganger i Nina Björks bok om Rosa Luxemburg og hennes teoretiske arv, er at vi nå lever i en verden hvor de 85 rikeste menneskene eier like mye som de 3,5 milliarder fattigste. Denne gjentagelsen blir effektiv når hun samtidig skriver om politikernes godt brukte argument imot en mer omfordelende politikk, nemlig at dette ikke er realistisk. Vi befinner oss på et sted i historien hvor den groteske ulikheten er akseptert og ansett som nærmest nødvendig, hvor hus står tomme i Sør-Europa mens folk bor på gaten, og hvor mange sulter i hjel mens vi i Vesten daglig kaster tonnevis av mat. Hva ville Rosa Luxemburg sagt til dette? Og hvordan kan vi endre rammene for hva som er realistisk før krisen får vokse seg større? Dette er sentrale spørsmål i Björks prosjekt – i en bok som er en blanding av biografi, politisk analyse og essay.

Kapitalismens tyngdelover. Björk er ikke nådig mot sosialdemokratene, hverken de tyske som var delaktige i drapet på Luxemburg i 1919, eller de samtidige svenske. Da som nå mener hun at de har en for naiv innstilling til kapitalismen og mulighetene for å skape et rettferdig samfunn innenfor denne økonomiske modellen. Hun går til og med så langt som til å hevde at «den europeiska arbetarrörelsens stora reformistiska framgångar under 1900-talet hjälpte kapitalismen att ge den ett så pass mänskligt ansikte att den accepterades». Dette er en radikal påstand, men en påstand hun belegger med gode argumenter.

Den svenske forfatteren går stadig tilbake til det marxistiske grunnprinsippet om at så lenge noen eier andres arbeidskraft, vil det være en skjevhet som skaper ufrihet for dem som er avhengig av å selge sin arbeidskraft. Dagens fagforeningsarbeid blir for Björk dermed et sisyfosarbeid der steinen som ruller ned, er kapitalismens tyngdelover. En av disse tyngdelovene er nødvendigheten av vekst for å unngå finanskriser, og for å oppnå vekst, må den private kapitalen få stadig nye tumleplasser. Björk peker på hvordan sosialdemokrater har akseptert privatisering av velferdstjenester fordi de godtar kapitalismens logikk, for så å bli moralsk indignerte over at noen tjener penger på eksempelvis eldreomsorg og asylinstitusjoner. Stefan Löfven reagerte slik i forbindelse med Attendos håndtering av flyktningbarn høsten 2015 – da firmaet plasserte flere barn i hvert rom, men tok imot like mange penger fra kommunen per barn som før.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer