Moss does not cling to rolling stones

Mishandling av fanger i Irak, Afganistan og Guantanamo har tappet store reserver av den europeiske støtte til US. Et tenkende menneske kan ikke være med på å forsvare at de konvensjoner som normalt setter grensen mellom sivilisasjon og anarki blir erstattet av den sterkestes rett. Men i vår del av verden er det for lengst […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mishandling av fanger i Irak, Afganistan og Guantanamo har tappet store reserver av den europeiske støtte til US. Et tenkende menneske kan ikke være med på å forsvare at de konvensjoner som normalt setter grensen mellom sivilisasjon og anarki blir erstattet av den sterkestes rett. Men i vår del av verden er det for lengst blitt en trosartikkel at det er US som alene skal legge premissene for løsning av problemer.

Jeg ser og leser at stadig flere innflytelsesrike personer og grupper av personer nå understreker at en fordømmelse av Bushadministrasjonens tiltak og framferd for all del ikke må bli selvrettferdig. De spør hvordan vi selv ville opptrådt under samme terror og trusler? Kunne det ikke tenkes at vi da ville forstått bruken av en viss profesjonalisert spørreteknikk?

Hva, spør de, hva om det faktisk kan komme nyttige opplysninger fra både Guantanmoleiren, Abu Ghraib og leirene i Afganistan?

Når jeg hører denne argumentasjonen erindrer jeg en nær fortid med «skjerpet» forhør i gestapofengslene, og jeg tenker på min slektning baptistpastoren i US, en gammel, klok mann som stolt av og glad i sitt land og i Norge sier : «Dere har i Norge gjort så godt politisk arbeid. Norge er eksemplarisk når det gjelder sosial rettferdighet.»

Tja, overfor slik uforbeholden ros blir jeg forlegen, men lar pastoren være i sin tro. Hans grandfather falt under the starspangled banner i et stormangrep over sumpmarkene på Filippinene i 1898, og en onkel falt kort etter på Kuba mens pastorens eldste bror ble lemlestet på Vestfronten i 1918. Hvordan vurdere dette i ettertid?

Baptistpastoren er ikke opptatt av om Newyorkbørsen går opp eller ned siste døgn, men refererer til sin tyske svoger som er professor i sociology og leser for den gamle pastor lange utdrag fra Sittungsgeschichte des Weltkrieges (NB! 1. v.krig) og trekker linjene fra krigens pervertering av menneskene til dagens situasjon der Bushadministrasjonen nå stiller høye og skinnhellige krav om solidaritet fra land som gjennom tiår vennet seg til å krype og lirke og lytte engstelig til alle vink fra big boss over there.

Når skal våre takksigelser overfor den til enhver tid sittende administrasjon i Washington slutte og erstattes av aksept for at lov og rettferd må erkjennes også innenfor den sikkerhetssone som administrasjonen i Washington til enhver tid så suverent forlanger

å få bestemme. Det ville vært en vennetjeneste for millioner av amerikanere som på samme vis som baptistpastoren er stolte av og glad i sitt land og sin bakgrunn. De vet å skille mellom den arrogante stormaktsretorikk som har bragt verden så katastrofalt i ubalanse, og den livsholdning som preger et helt annet US bygget av europeere, afrikanere, asiater og folk fra Høga Nord som skapte det levedyktige konglomeratet US.

Det var Mark Twain som mest engasjert og pågående skrev om ugjerningene begått av europeere og amerikanere da de sendte sine flåter og tropper inn i Kina for å knekke det eldgamle riket og fortsatt ligger stor aktelse rundt den underlige Henry Thoreau, «forfattaren med dagbok, hans drygaste verk som kom ut i fjorten band etter han var død» (Sigmund Skar).

Jeg tenker også på Stephen Foster og Gershwin, for US er så mangt, absolutt ikke entydig, og jeg tar med Joe Hill, organisatoren som viet all sin tid og kraft til å oppmuntre og organisere folk. Ja, Joe Hill, opprinnelig svensk, Johan Hellstrøm, dømt av en korrupt domstol og henrettet i Lake City om morgenen den 19. november 1915. Det var han som før henrettelsen skrev at han ønsket asken etter seg spredd over hele US.

My Ki’n don’t need to fuss and moan

Moss doesn’t clinge to rolling stone

Perhaps som feeding flower then

would come to life and bloom again

This is my last and final Will

Good luck to all of you

-Joe Hill

---
DEL

Legg igjen et svar